tirsdag 23. juli 2013

Spania

Sommeren 2013 var vi så heldige å bli invitert til Spania av noen i familien som har leilighet i La Duquesa, omtrent midt i mellom Marbella og Gibraltar på Costa del Sol. En uke går veldig fort når man er i Spania for første gang, men vi rakk likevel å oppleve ganske mye.

Høstferien 2014 reiste vi tilbake til samme sted, denne gangen også med en baby på 3 måneder.

Utsikten fra Alhambra mot Albayzin i Granada

Sabinillas og La Duquesa

Byen(e) vi bodde i hadde både hverdagslig sjarm, en fancy marina og lange, varierte strender.

Gibraltar

Et lite stykke Storbritannia midt i alt det spanske. Gibraltar har en koselig by med karakteristiske britiske telefonkiosker og postkasser mellom palmene. Og på Gibraltarklippen, "the rock", har man fantastisk utsikt og europas eneste ville apekatter.

Granada

Arabernes siste fotfeste på Iberiahalvøya bærer på flotte minner fra storhetstiden. Et besøk i Alhambra-palasset glemmer man aldri.

Casares

En koselig fjellby en halvtimes kjøring inn i landet fra kysten.

Puerto Banus

Store båter og raske biler på en marina utenfor Marbella

Estepona

Den beste stranden i omegnen hvis det blåser for mye på de andre strendene.

Reisen sørover, sommeren 2013 

Praktisk rundt fly og leiebil og sånt.

Reisen sørover, høsten 2014

Flyreise fra Gøteborg, med en 3 måneders baby.

Reisen hjem igjen, sommeren 2013

Akk, det er ikke til å unngå...

Reisen hjem, høsten 2014

Med Ryanair til Gøteborg

Ferien oppsummert, sommeren 2013

Hva vi husker best.

Ferien oppsummert, høsten 2014

Hvordan det var å reise med barn på tampen av sesongen.

mandag 22. juli 2013

Spania oppsummert

Jeg har etterhvert forstått at byen vi bor i heter Sabinillas, mens La Duquesa er området rundt marinaen sør i byen. Noen av fordommene mine mot Spania har nok fallt i løpet av denne uken. 70 prosent av andelseierne i leilighetskomplekset er visstnok spanjoler. Resten virker jevnt fordelt mellom briter og bergensere. Nordmenn som må ha en brunost innen en armlengdes avstand vil nok ikke overleve her. Varene i butikkene er spanske, og alle skiltene er på spansk. Er du heldig treffer du en som kan engelsk. Den dårlige engelskkunnskapen blant folk, både i Sabinillas, Granada og selv på Gibraltar var den største overraskelsen.

Prisnivået varierte. Vanlige varer koster en brøkdel av prisen hjemme, men måltider har vi fått billigere i andre land (fortsatt mye billigere enn hjemme da). Synes også at spanjolene burde vært mer stolte av egen matkultur. Det kunne være en utfordring å finne autentisk spansk mat, men det vi fant var bra. Hadde vi oppsøkt flere mindre byer hadde vi kanskje funnet mer av dette, men vi fikk ikke satt av tid til alt.

Å kjøre bil over store avstander går som en drøm, med fine motorveier og flott landskap. Kommer man inn i byene blir utfordringene større. Mange enveiskjøringer og skilting som kan forvirre kan fort gjøre en kort tur lang.

Alt i alt er vi naturligvis veldig fornøyde, og Gibraltarklippen og Alhambra var de store høydepunktene. Dette var vår første tur til Spania, men det blir nok fler. Vi kjenner jo noen som har leilighet der, så vi kan jo håpe på flere invitasjoner. :)

Både Alhambra og utsikten derfra er blant flere ting vi kommer til å savne fra Spania

Hjemreisen

Splitter ny Dreamliner klar til å ta oss hjem

Tid: 16.juli - 2013, kl.13:50
Sted: På flyet, over Biscayabukta

I dag var det bare å stå tidlig opp og få de siste tingene våre ned i koffertene våre, før vi tok farvel med vertskapet vårt og satte oss i bilen. Veien mot Malaga har etter hvert blitt kjent for oss, og vi fant greit frem til flyplassen. Litt vanskeligere ble det å finne ledig parkering da vi skulle returnere bilen, men det gikk til slutt det også. Da ble vi møtt av fyr som mottok nøklene, tok et raskt blikk på bilen og så at alt er i orden. Dealen til GoldCar er at man ikke behøver å fylle tanken før man leverer den. Et solid beløp på 116 euro for diesel er lagt på leieprisen. Tanken vår var nesten tom, så jeg tror vi fikk utnyttet dealen godt likevel.

Etter mye gåing og mange heiser kom vi etterhvert frem til terminalen, sjekket inn koffertene og kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen. Innsjekkingen her skjer fortsatt på gamlemåten, så det var en del kø.

Jeg savner litt av tiden fra før euroen, da man sto midt i en taxfree-butikk som med masse penger i fremmed euro som rett og slett måtte brukes opp. Ettersom vi skal til Italia om ikke så lenge har vi ikke lenger den unnskyldningen. Men det hindret oss ikke i å svi av nesten 100 euro på en cava, noe ost, masse spekemat og uante mengder sjokolade. Deler av alkoholkvota fyllte vi med et par vinflasker fra den lokale Mercadonaen i Sabinillas i går.

Flyet vårt er Norwegians nye Dreamliner, noe som ga oss en sjelden grunn til å glede oss til hjemreisen. I tillegg til at flyet er større og har mer behagelige seter, er den største forskjellen underholdningssystemet, med skjermer foran hvert sete. Slik man er vant til hvis man har fløyet over atlanteren. Det varte og rakk før systemet ble skrudd på, så hvis man ønsker å se hele Ringenes Herre triologien bør man satse på en lengre reise.

Noen sovenirer

søndag 21. juli 2013

Gibraltar - et lite stykke Storbritannia

Gibraltarklippen ruver i det ellers lave landskapet

Denne lille britiske enklaven er ikke, som jeg først trodde, det sydligste punktet på Iberia-halvøya, men likevel strategisk nok til å gi stredet mellom Europa og Afrika sitt navn. Her kan man kjøre røde dobbeldekkere, ringe fra røde telefonkiosker og spise full engelsk frokost på pub i det som ellers virker som spanske omgivelser. Men venstrekjøring er det heldigvis ikke.

Reisen dit

Husk pass! Du skal ut av Schengen nå.

Gibraltar by

En koselig og travel by med spansk og britisk i skjønn forening.

Gibraltarklippen

Fantastisk utsikt og morsomme, men frekke, apekatter.

Lunsj

Hvis du av ukjent grunn skulle få lyst på britisk mat.

Lunsj i byen

Nok av spisesteder langs Main Street
Vel nede i byen igjen møtte vi som avtalt kusina mi fra Trondheim med familie. Vi slo oss ned på nærmeste kafe og tok en lunsj og slo av en prat. Servicen var ikke imponerende rask, og engelskkunnskapen til noen av kelnerne var overrskende dårlig, tatt i betraktning at vi faktisk er i Storbritania. Maten, som var en pizza på deling mellom Brage og meg, en spaghetti bolognese til Ylva og en kyllingsalat til Ina, var på det jevne. Vår del av regningen kom på drøyt 50 euro, inkludert drikke. Tror det hadde vært billigere å betale med pund.

Gibraltarklippen

Taubanen opp til Gibraltarklippen
På sydsiden av bymuren er basen til kabelbanen opp til Gibraltarklippen. Det var rimelig lang venting i kø før vi fikk plass i en av de to kabelvognene. Man kan slå i hjel litt av ventetiden med å lese oppslagene om hvordan man unngår å bli bitt av apekattene som regjerer klippen. Fra vognen får man gradvis bedre og bedre utsikt over byen og bukta.


Den nordlige delen av klippen
Vel oppe hentet vi en multimediaguide som var inkludert i taubanebilletten, men jeg fikk ikke så mye vettugt ut av den. Vi hadde knapt gått ut av vogna før vi ble hilst velkommen av en av apene. Det er de som er sjefene her oppe, og man skal være litt forsiktig i omgangen med dem. Ville dyr som ikke er redde for mennesker kan være lett å misforstå. Dette er ikke hunder som vil bli klappet, men gjerne grafser til seg maten din. Det er forøvrig 500 pund i bot for å mate dyrene. Apekattene vi så oppførte seg stort sett bra, bortsett fra en som rappet en brusflaske ut av handa til ei liten jente. Et av rådene er å ikke gå rundt med mat synlig. Det samme gjelder med plastposer, som apene har skjønt ofte inneholder mat.

Apekattene ser man over alt. Her er en som nyter utsikten og løser alle verdens problemer.
Utsikten her oppe er fantastisk. Nordover ser man langs ryggen på klippen, hvor østsiden stuper loddrett ned i Middelhavet. Sørover kunne vi skimte Jebel Musa i Marokko, den andre av Hercules' søyler som markerte inngangen til antikkens verden. Gibraltarstredet er 14 kilometer på det smaleste. For de som ønsker seg over til Europa fra den andre siden må vel dette være de 14 lengste kilometerne i verden.

Utsikt mot Jebel Musa i Marokko
En rusletur i naturresvatet viser at apene ikke bare spiser potetgull som de rapper fra turistene.

Gibraltar by

En påminnelse om hvilket land vi befinner oss i.
Bussen slapp oss av på utsiden av bymuren ved Casemates Square, et stort torg med mange serveringssteder, men ellers lite som hindret oss i å fortsette mot Main Street. Denne delen av byen er bilfri, og er dermed et veldig trivelig sted å spasere. Arkitekturen er nokså blandet, med en overvekt av eldre hus. Det britiske preget var mindre enn jeg hadde forventet, til tross for noen umiskjennelige røde telefonkiosker og særegne puber. Venstrekjøring var det heller ikke. Aksentene man hører varierer fra vanlig gebrokkent spansk-engelsk til bredt hooligan-mål.

Main Street


Reisen dit

Tid: 12.juli - 2013, kl. 01:00
Sted: leiligheten

Det kunne virke som at også været på Gibraltar var britisk
Gibraltar ligger en drøy halvtimes kjøretur fra stedet vi bor, så det er nærmest en selvfølge å ta turen når man før er i området. Vi fant veien greit, men det kan være lurt å lese kartet litt grundigere enn vi gjorde, for stedsnavnene dukker ikke opp på veiskiltene før man er ganske nær.

Vi har hørt at det kan være litt mye styr med å få med seg bil over grensen. Vi skal jo faktisk ut av Schengen-området. Derfor parkerte vi i La Linea på den spanske siden av grensen. Å finne parkeringsplass var ikke enkelt. Det er en stor parkeringsplass like ved grenseovergangen, men den så full ut, og det var lang kø inn dit. Men vi fant en gateparkering langs en park et stykke inn i byen, hvor det kostet 5 euro å stå hele dagen.

Stakkers La Linea, som får så stor strøm av turister hver dag, bare for å reise videre til Gibraltar. De har satt opp et stort tivoli nær grensestasjonen for å få en litt større del av kaka, men det funket ikke på oss.


En flystripe må krysses for å komme inn i Gibraltar. Se deg godt til begge sider før du krysser.
Vi fulgte den etterhvert økende strømmen av mennesker på veien mot grenseovergangen. Man bør ha med pass for å komme over grensen, men vaktene var knapt interessert i å se på det. På Britisk side vekslet vi til oss noen pund. Det var strengt tatt ikke nødvendig, for det går fint an å bruke euro i Gibraltar, men man smører ganske kraftig på i vekslingskursen i butikkene. Deretter hoppet vi på første og beste rutebuss som tok oss til sentrum.

Byporten ved Grand Casemates Square

Tur-retur Granada

Tid: 15.juli - 2013, kl 00:40
Sted: leiligheten
Et lite glimt av katedralen

Granada har i mange år vært på listen over steder vi ønsker å besøke, og nå som vi var i Andalucia var byen endelig innen rekkevidde. Skjønt, rekkevidde er et relativt begrep. Steder som er 20 mil unna der vi bor pleier vi normalt å droppe fra reiseplanen. Men Granada, byen som var maurernes siste hovedstad før de ble jaget fra den iberiske halvøy, er et av unntakene. Aller helst bør byen vies et par dager, ikke en håndfull timer, som vi gjorde.

Reisen dit

Hvordan man ikke finner parkeringsplass.

Granada sentrum

En svipptur innom katedralen og noen av byens torg.

Alhambra

Det vakre palasset fra byens storhetstid under muslimene i middelalderen.

Alhambra

Noe av det første man ser når man kommer innenfor porten
For å komme til Alhambra, palasset til herskerne i Granada fra arabisk tid, gikk vi først til Plaza Nueva og tok til høyre opp en bratt og veldig koselig  gate. Etter hvert kom vi over til en frodig park med vann rennende på begge sider av veien.

Ved billettluka var det en lang og stillestående kø, men Ina fikk vite at det også var mulig å kjøpe billetter på automater ved siden av souvenirbutikken. Riktignok for en euro mer, men såpass villige er vi til å slippe å stå i kø. Voksenbilletten koster 14 euro, barn under 12 år gratis. På billetten sto det trykket når vi hadde adgang til Palacio Nazaries, noe man ikke bør gå glipp av.


Borgmurer, veltrimmede hekker og vakker utsikt
Palassområdet er ubeskrivelig vakkert. Pent klippede hekker, tårn med brystvern, karpedammer og ikke minst utsikten mot den vakre bydelen Albayzin. Men det nytter ikke å prøve å beskrive noe som er ubeskrivelig.

Gårdsrom i Palacio Nazaries
Det var litt kø for å komme inn på Palacio Nazaries, trolig for å ikke ha for mange folk inne i bygningen samtidig. Vi gikk gjennom flere rom, alle utsøkt dekorert med fliser, mosaikker og relieffer på veggene. Innemellom var det noen åpne gårdsrom, og et av høydepunktene var en avlang karpedam med hekker på begge sider.
Søylegang i et gårdsrom
Det var alt vi rakk å se av Alhambra, men det var mer enn nok for barna. Turen gjennom hagen Generalife måtte vi gi slipp på.

En av Alhambras vakre hager

Utsikt mot Albayzin

Granada sentrum

Katedralen, eller så mye av den som lot seg fotografere
Vi startet med å gå ned mot katedralen for å spise lunsj nede i sentrum. Arkitekturen i byen er ikke sammenhengende gammel, men da vi tok innsidevein mot katedralen befant vi oss i søndagsstille, trange gater mellom gamle hus med karakteristiske balkonger. Hist og her var det også en og annen bygning som med sine bueganger og relieffer tydelig minnet om byens arabiske middelalder. Den steinfargede katedralen fra 1500-tallet var så stor at vi nesten ikke fikk øye på den i de trange gatene. Selv ikke på det lille torget foran katedralen var det mulig å få fullt overblikk. Vi tok oss ikke tid til å gå inn, selv om vi gjerne ville.


Corral del Carbon (Kullgården), en av flere gjenværende bygninger fra arabisk tid
Etter å ha spist en middels god lunsj (2 * paella + salmorejo (en slags tomatsuppe) + pommesfrites + drikke til ca 50 euro) på Bar Pazie Gas på torget ruslet vi nedover byen og gjennom det fine torget Plaza Bib-Rambla, hvor det var litt mer folksomt enn foran katedralen.

Plaza Bib-Rambla, koselig i dag, men brukt til heksebrenning under inkvisisjonen

Granada sentrum var på mange måter koselig nok i seg selv, men etter den alt for korte tiden vi fikk i byen er mitt inntrykk at det er oppover åssidene man finner de virkelig koselige strøkene. Albayzin, bydelen som gir så vakker utsikt fra Alhambra, er et av områdene vi gjerne skulle hatt tid til.

Fra gaten oppover mot Alhambra





Reisen til Granada

Det var varmere i Granada enn langs kysten

Den lange kjøreturen gikk først mot Malaga, før skiltingen mot Granada tok oss innover landet. Hele tiden på fine motorveier, så milene gikk kjapt unna. Det var først da vi kom inn i byen at vi begynte å slite, særlig fordi vi kom inn i byen fra en annen kant enn vi hadde håpet. Forvirrende skilting og enveiskjøringer i feil retning gjorde det vanskelig å finne de parkeringsplassene vi hadde planlagt å bruke. Til slutt fant vi en gateparkering, som til og med var gratis på søndager.

Gatene var fine, men vanskelig å finne frem i.

lørdag 20. juli 2013

Kveldstur til Puerto Banus

Kvelden senker seg over Puerto Banus
Vi valgte å reise til Puerto Banus utenfor Marbella, ca 40 minutter fra der vi bor, for å spise middag. Omegnen er tungt turistifisert og stappfullt av folk og dyre biler. Vi fant parkering utenfor et hotell ved enden av en lang strandpromenade som fulgte en bred strand på den ene siden og en lang rekke med hoteller på den andre.

Selve havnen kan på et vis minne om Puerto de la Duquesa, med et kompleks av tradisjonelle hvite bygninger med butikker og serveringssteder, bare mye større. Både havnen og båtene. Og butikkene dyrere. Mye dyrere. Langs stripa cruiset rånere i Ferrari. Dette er tydeligvis "se og bli sett"-stedet i her omkring.


fredag 19. juli 2013

Bading på Estapona

Sommeren 2013

Estepona har en langgrunn og beskyttet strand for vindfulle dager
Vi var klare for en ny dag på stranden, men siden vinden har frisknet til ble vi anbefalt å kjøre til Estapona, ca 15 minutter nordover. Der ligger stranden i en liten vik, og en molo er bygget for å gi ekstra beskyttelse.

Avkjøringen til stranden er like før byen, og det var tett med både biler og folk. Likevel var det flust med parkeringsplasser bare vi kjørte langt nok innover. En mann sto og dirigerte parkeringen og tok i mot frivillige "donations" som eneste betaling. Aner ikke om han faktisk jobbet der eller bare hadde funnet på en kreativ måte å tjene penger på. Uansett, så lenger han bidrar til effektiv parkering har jeg ingen ting imot å donere et par euro.

Vi kunne se to kafeer innerst i viken som tilbød solsenger, og vi valgte Havana, som var den nærmeste. 2 solsenger kostet rimelige 9 euro.

Stranden var upåklagelig, til tross for litt flytende søppel og at bølgene og den fine sanden grumset til vannet. Stranden er langgrunn og det var knapt en stein å finne på bunnen.

Vi rakk en liten spasertur på havna i Estepona før vi dro hjem, men fikk ikke noe særlig inntrykk av byen. Det var en del serveringssteder der, men det virket veldig dødt på denne tiden av døgnet. Vi kunne se på noen postkort at det finnes en fin gamleby her, men vi hadde ikke tid til å lete oss frem til denne.

Måkefiesta på Esteponas marina

Høsten 2014

Estepona er stedet å bade når vinden rår.



Værmeldingen for i dag var egentlig ganske dyster, men også litt tvetydig. Som vanlig foretrekker vi å tilbringe den siste dagen på stranda for å sikre oss litt farge og ta et høytidelig årets siste sjøbad, men ikke uansett vær. Derfor hadde vi en plan B om å ta en tur til Marbella.

Heldigvis skiftet meterologene mening i siste øyeblikk, men vinden var fortsatt kraftig, så vi valgte å dra til Estepona og legge oss på stranden der. Vi vet fra tidligere at den ligger i en lun bukt hvor det er behagelig å være mens vinden herjer alle andre steder.

Estepona ligger 15 km herfra, og i motsetning til da vi var her i sommerferien i fjor, var det nå god plass og enkelt å parkere.

Det har vært sagt mye om Estepona, særlig når det gjelder estetikk og masseturisme, men vi har egentlig aldri brydd oss om så mye annet en stranden. Det er en av de beste strender jeg vet om, langgrunn og så å si steinfri. Innerst i den lune bukta er sjøen stille og barnevennlig uansett vær. Litt lenger vest kan bølgene slå inn mot land, til stor forlystelse for de som liker litt action. Vi hadde det ihvertfall veldig gøy med å kaste oss med bølgene og "surfe" mot stranden. Det beste med å bade sammen med barn er at man kan gjøre slike ting uten å oppfattes som barnslig.
Moro med bølger.

Sabinillas og La Duquesa

Det tok litt tid før jeg fant ut om byen vi bodde i het Sabinillas eller La Duquesa. Sabinillas var i hvert fall den nordligste delen med selve bykjernen, og La Duquesa området rundt marinaen sør i byen. Begge stedene er uansett en del av den mer eller mindre sammenhengende bebyggelsen langs hele spanskekysten.

Strandpromenaden lang Sabinillas

La Duquesa

Dette er hovedsaklig den fancy marinaen sør i byen. Her er det relativt rolig midt på dagen, men definitivt stedet hvor folk går for å få seg en bedre middag om kvelden.

Sabinillas

En nokså hverdagslig bykjerne med hverdagslig sjarm.

Strender

Grus eller sand? Solseng eller håndkle? Ditt valg!

Mat

Mange gode restauranter på Porte de La Duquesa. Til og med noen spanske, hvis du leter litt. Les om stedene vi spiste på.

Jogging

Ingenting er som å starte dagen med en joggetur langs stranden.

Det kommunale vannverket

Om den gangen vi ikke hadde vann i leiligheten.

Lunsj på Cubanga

Sommeren 2013

Lunsjen ble også spist på Cubanga. Jeg har etterhvert blitt voksen nok til å spise innmat, i hvert fall på denne kafeen, så jeg fulgte opp med en salat med kyllinglever og bacon. Nok en gang en fulltreffer. Ina var også fornøyd med sin salat, og barna spiste også opp sine mer ordinære baguetter. Prisen inkludert to brus, en øl og en agurkjuice (måtte bare prøve) kom på 47 euro.

En sangria servert på solsenga på Cubanga Beach Club

Høsten 2014


Fritert camenbert med alt

I dag var vi på stranda. Man har ikke vært i syden før man har dukket seg i sjøen. Vi gikk langs stranden i retning La Duquesa og fant en solseng ved strandbaren Cubanga. Vi har vært her tidligere, og dealen med 2 drinker og WiFi inkludert i de 30 euroene man betaler for en solseng står fortsatt ved lag. Når man ser i menyen at en sangria koster 17 euro (!), ser det til å være en ganske god deal. De har dessuten praktiske dreibare solsenger som har plass til hele familien.

Stranden har for det meste grov sand, med en belte med runde steiner like nedenfor vannkanten. Går man litt sørover til der hvor stranden svinger unngår man steinene, men felles for alle steder er at man står med vann til livet etter bare noen få skritt.

Været var egentlig ikke helt knall, med ganske overskyet vær, men temperaturen var fin og det var vindstille, så det var veldig behagelig å være der. Baren var mer halvtom enn halvfull, og det er tydelig at vi nå er på tampen av sesongen.

Maten på Cubanga er bedre enn man vanligvis forventer av en slik bar. Vår lunsj besto av fritert camembert til meg, geitostsalat (sannsynligvis chevre) til Ina, og ost og skinke sandwich til barna. Det er høye salater de lager her, og de er rause og kreative med komposisjonene. Så får det helle være at camembert, salat, tomat, reddik, hardkokt egg, sylteagurk, stekt løk og jordbærsyltetøy virker litt tilfeldig slengt sammen.

Prisen for denne maten, 3 cola og en bøtte med øl kom på 40 euro.

Stranden i Sabinillas

Ensom palme på stranden
Vi rakk bare en dag på stranden i Sabinillas. Denne byen preges tydelig av at det er mye "fastboende" turister som eier sine egne ferieboliger, fremfor charterturisme. En av konsekvensene av det er mangelen på svenskspråklige menyer (krise), men også lite solsengenger til leie på strendene. Folk tar heller med seg eget utstyr. Noen kafeer leier likevel ut solsenger. Vi slo oss først ned ved en kafe i retning av marinaen. Solsengene her var ganske slitte og stranden var stenete. Stenene var likevel såpass rundslipte at det ikke gjorde vondt å gå på dem. Likevel valgte vi å flytte oss til Cubanga som opprinnelig planlagt før noen rakk å ta betalt for solsengene våre.

Stranden nedenfor Cubanga hadde ren sandbunn, med nokså grov sand. Også her er stranden veldig brådyp, men det er mulig for de fleste å bade her. Solsengene kostet 6 euro per stk, inkludert en drink og tråløst internett av varierende kvalitet.

Stranden er lang og kvaliteten varierer ettersom hvor man slår seg ned. Vi har kun badet på de stedene som er nevnt, men på joggeturer fikk vi inntrykk av at det var finere sand nedenfor sentrum av Sabinillas. Her er det også mer fasiliteter som kafeer og lekeplasser.

Sørover forbi marinaen er tendensen motsatt. Stranden har enten grov sand eller grus. Atmosfæren virker litt mer laid-back, bebyggelsen lavere og det finnes også en campingplass her.
Kommer båtene helt inntil stranden slipper man å vasse langt (gammelt sydenord)

Bølgene på stranden

Fra høsten 2014:

Etter middag den første dagen gikk vi langs stranden mot Porto de la Duquesa for å ta ut litt kontanter. Det hadde vært gråvær hele dagen, og da vi kom til stranden så vi det var opplagt at det ikke hadde blitt noen bading her selv om vi hadde vært mer opplagte. De store bølgene som slo mot land var ikke trygge å bade i. Derimot ble det noen fine bilder, og for barna sin del var det veldig moro å la seg jage av bølgene. Det gikk som det måtte gå.

Det var ikke like fristende å bade alle dager.

torsdag 18. juli 2013

Sabinillas

En av handlegatene i Sabinallas
Først mot slutten av dagen, hvor vi tok oss en liten runde i byen for litt siste shopping, slo oss hvor lite av byen vi faktisk hadde sett. Nedenfor rundkjøringen og ned mot stranden nord i Sabanillas skjulte det seg et ganske koselig område med et mer hverdagslig preg enn den turistifiserte mariaen. Noen spesielt spennende butikker fant vi ikke, det var mest av de tingene folk trenger til daglig.

Jeg skulle ønske vi hadde spist et av måltidene våre her. De fleste spisestedene ligger nok langs stranden, og i følge vertskapet vårt er de ikke så mye å skryte av. Likevel ser jeg for meg at hvis man ønsker rimelig og autentisk mat, så er det i disse gatene man bør lete.

Sabinillas sentrum skaper en nødvendig kontrast til den fancy marinaen på La Duquesa.

The Simpsons slapper av på stranden

La Duquesa

Porte de La Duquesa
Etter å ha sløvet den første dagen ved bassenget tok vi oss etterhvert tid til å se seg litt rundt i nærområdet. Jeg hadde lovet barna en is hver etter at de hadde vist at de fortsatt hadde svømmeferdighetene ved like. Derfor var det primære målet for turen å finne en isbar. De beste spisestedene i området ligger ligger i marinaen Porta La Duquesa. Turen dit gikk forbi noen ubebygde tomter og motorveien som gjør det enkelt å kjøre langs kysten med bil, men desto vanskeligere å komme seg rundt til fots.

Marinaen er et koselig havneområde med bebyggelse i tradisjonell stil, men trolig tegnet av samme kopieringsmaskin som bygget leilighetskomplekset vi bor i. Vi fant en isbar med godt utvalg av iskremer og milkshaker. Bra det var jeg og ikke barna som kun etter en titt på bildet bestilte en sitronsorbet med vodka.



På dagtid er marinaen relativt rolig, men det er åpenbart dette som er stedet på kveldstid. Utvalget av restauranter var rikelig med italiske, thailandske, indiske, kinesiske og argentinske spisesteder. Spansk mat var det vanskeligere å finne, men det finnes.


Det er først på kvelden det livner til
På begge siden av havnen er det strender, og fra fyret ytterst på bryggen kan man se helt til Gibraltarklippen. Turen tilbake gikk langs stranden hvor vi vasset litt på de små, glattslipte steinene i fjæra. Vi fikk se mer av denne stranden senere.

Selve byen utenfor marinaen er nokså hverdagslig, uten noen arkitektur eller attraksjoner som roper på superlativene. Må innrømme at jeg lenge var usikker på om byen egentlig heter La Duquesa eller Sabinillas. Navnene omgår hverandre på skilter og kart. Byen virker mer "spansk" fremfor et sted som er overkjørt av turisme. Så aldri noen svenskspråklige menyer eller oppslag, knapt nok noen på engelsk. Faktisk er 70% av andelseierne i leilihetskomplekset vi bodde på spanjoler.

Jogging langs stranden

Jogging er som kjent den beste måten å gjøre seg kjent i omegnen uten å bruke hele dagen, samtidig som man får svidd av litt av all den gode maten. Jeg tok to joggeturer i Spania, en nordover langs Sabinillas strandpromenade sammen med kona, og en sørover forbi marinaen i La Duquesa på egenhånd.

Nordover langs stranden

Fint å løpe langs vannkanten nordover langs Sabinillas
På lørdagen sto Ina og jeg ekstra tidlig opp og tok på oss joggeskoene, jogget ned til stranden og langs vannkanten nordover hvor vi ikke hadde vært tidligere. Det er litt tettere med fasiliteter, lekeplasser og solsenger her enn sørover mot marinaen, men ikke overstrømmende mye.

Vi jogget til utløpet av Rio Manilva (alle elver som renner ut ved stranden forsvinner under bakken) før vi snudde og jogget tilbake langs strandpromenaden. Promenaden er ikke sammenhengende hele veien, så det ble noen avstikkere ut sanden eller inn i noen bakgater.

Luften var frisk og det hadde ikke blitt alt for varmt ennå, så det ble en god start på dagen. Særlig den våte sanden er et godt underlag å jogge på for en som har slitt med knær og akilleser tidligere.

Sørover forbi marinaen

Før den siste dagen vår valgte jeg igjen å være sprek og stå opp tidlig for en joggetur langs stranden. Denne gangen løp jeg gjennom marinaen og langs stranden sørover. Her er sanden grovere enn lenger nord, og etterhvert ble det ren grus. Underlaget var så løst at det ikke nyttet å løpe langs vannkanten, så jeg trakk etterhvert opp til strandpromenaden. Deler av veien var jordveier eller stier, noe som er mer skånsomt for mine følsomme akilleser.

Det var fortsatt bebyggelse langs stranden hele veien, men lavere hus, en campingplass, og en anelse mer laidback miljø enn ved leilighetskompleksene og høyhusene fra marinaen og nordover.
Strandpromenaden sør for marinaen på La Duquesa

Middag på il Capitano

En kald rosèvin gjør godt i varmen
Den siste middagen i Spania ble nok en gang en italiensk restaurant på marinaen, denne gangen på il Capitano, den best markedsførte restauranten i byen.

Vi fikk et fint bord utendørs med utsikt over havnen. Ina spiste en seafood risotto mens jeg tok en biff med blåmuggostesaus. Barna tok som vanlig spaghetti bolognese og pizza (det vil bli et sjokk for dem å få middag hjemme). Ina var fornøyd med sin risotto, spesielt sammenliknet med den litt tvilsomme paellaen vi hadde spist dagen før. Min biff var saftigere og mer smakfull enn den jeg hadde fått på Ciao, men jeg tror de hadde glemt at jeg ville ha den medium. Pommes frittes'en her var også bedre her enn andre steder.

Det ble også litt dessert. Jeg valgte jordbær og mascarpone, en ny og mer smaksrik varien av "jordbær og krem"-klassikeren. Ylva dyttet innpå en stor sjokoladeis, mens Brage tok den samme løveisen som ble servert på Ciao.

Regningen på 91 euro ble mindre enn jeg hadde trodd, tatt i betraktning at Ina og jeg hadde tatt hver vårt kvartflaske med vin. Tre brus, to kaffe og en campari hørte også med. Betjeningen var også proff. At en av kelnerne sølte en flaske vin utover bordet vårt henger vi oss ikke opp i.

Middag på veikro

På en over 20 mil lang hjemreise fra Granada kan man måtte ty til veikroer for å fylle magen
På veien hjem fra Granada gjorde naturen det nødvendig med et stopp på en bensinstasjon, og siden det begynte å bli sent bestemte vi oss for å ta middagen på veikroa. Damen som så ut til å drive hele kroa alene plapret i vei på spansk, men vi fikk nå etterhvert bestilt det vi skulle ha. Menyen var ikke veldig ulik det vi ellers har sett i Spania, men maten var som ventet med veikro-standard. Men billig ble det. 37 euro for 4 retter og 4 brus.

Middag på Khans

Det ble indisk til middag på Puerto Banus. Vertskapet hadde sin favorittrestaurant i Khans, og der spiste vi i kveld også. Jeg er dårlig til å huske navn på indiske retter, men maten holdt i hvert fall mål (lam korma, lam biryani). Kelnerne var også godt over gjennomsnittet. De hadde ikke egen barnemeny her, men kunne på oppfordring ordne grillet kyllingfilet med ris eller pommes frites.

Vår del av regningen kom på ca 90 euro. Litt billigere enn mange tidligere middager, men så hadde vi også droppet dessert og vært mer sparsommelige med drikken. Vi skulle jo tross alt kjøre hjem igjen.

Det ble nok en sen kveld på Puerto Banus

Lunsj på Havana

Hjemmelagde croquettes på Havana
Mens vi var på stranden i Estepona, valgte vi å innta lunsjen på Havana, hvor vi leide solsenger. Kafeen viste seg å være som strandkafeer flest, selv om menyen så ganske spennende ut. Jeg valgte hjemmelagde croquettes, som smakte ganske godt. Ina tok en chicken curry, som visstnok godt kunne vært mere krydret og litt mindre stekt. Det mest originale barnemenyvalget vi hittil har funnet var pølser med pommes frites og speilegg (originalt for det verken pizza eller pasta). Brage valgte denne og spiste alt unntatt pommes frites. Ylva valgte som vanlig spaghetti bolognese. Til drikke valgte Ina jordbærjuice, mens jeg valgte bare bærjuice. Uvisst hva slags bær, men det var godt. Barna drakk brus. Prisen kom på ca 50 euro, hvis jeg husker rett. Det pleier å være omkring denne prisen en utelunsj koster her.
 
Blogglisten