Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

tirsdag 22. april 2014

London oppsummert

Tower kommer ikke helt til sin rett blant nyere tiders skyskrapere.

April er en perfekt tid for nordmenn å besøke London. Her blomstrer trærne mens det hjemme er brunt gress og nakne trær. Det er ikke T-skjortevær ennå, men perfekt vær for sightseeing.

Dette er den tredje gangen jeg er i London, og først nå begynner jeg å bli klok på hva som er hvor i byen. Det er en veldig fragmentert by med store avstander mellom attraksjonene. Tube'n er ekstremt effektiv for å komme seg rundt, men hvis det bare står om noen få holdeplasser bør man vurdere å gå i stedet for å gjøre det siste togbyttet. Man kan fort risikere å gå lenger under bakken enn over.

Undergrunnen er den raskere måten å komme fra sted til sted på, men det kan være langt å gå mellom perrongene.
Billetter til severdighetene synes jeg var unormalt høye. Til gjengjeld er det billig å spise ute, særlig sammenliknet med Norge (men hvilket land er ikke det?).

Akritektonisk er ikke London noen gjennomført by. Det har både det fantastiske og det under middels. Det er få områder, særlig på sørsiden som fikk så mye juling under krigen, som har noen sammenhengende genuin bebyggelse. Men London dreier seg mer om hva man gjør der enn hva man ser, i motsetning til vakre kontinentale gamlebyer. Og det er mer enn nok å gjøre, særlig på et opphold med 4 overnattinger. Uansett hvor lenge man blir i London, er det alltid noe man ikke rekker å gjøre. Men så er jo London også en by man alltid kommer tilbake til.

London Eye by night

mandag 21. april 2014

Hjemreisen

Tid: 18.april 2014, kl. 19:00 engelsk tid
Sted: I lufta, snart hjemme sannsynligvis

Etter å ha spist lunsj gikk vi tilbake til hotellet for å plukke opp koffertene våre og fikk dem til å bestille taxi til oss. Det viste seg at drosjer som man ringer etter er langt billigere enn de vanlige svarte taxi'ene. Hele turen til Heathrow kostet 45 pund og tok 45 minutter, så da valgte vi å spare oss for bryderiet om å reise via Paddington.

Innsjekking av bagasje ble gjort på samme type automater som på Gardermoen, men drop-off'en måtte likevel gjøres i betjente skranker. Derfor ble det ganske lang kø likevel. Sikkerhetskontrollen gikk langt raskere, og i taxfree'en nøyde vi oss med en portvin og en god del sjokolade. Det går ikke så fort unna med drikkevarene for tiden, nå som kona er gravid. Det fineste med Heathrow er alle smaksprøvene på varer som det er forbudt å reklamere for i Norge, dessuten gikk en påskehare rundt og delte ut godteri til barna.

Ellers er Heathrow langt fra en spydspiss når det gjelder oversiktlighet og smidig håndtering av passasjerer. Men det var veldig greit å fly fra gate 11, som var en av gatene det var kortest vei å gå til.

Boarding startet tidligere enn annonsert og alle passasjerene var tidlig på plass i det drøyt halvfulle flyet. Dermed kom vi oss raskt av gårde, og nå er det nok ikke lenge før vi lander.

Lunsj på Butlers Wharf Chop House


Roastbiff med Yorkshire pudding

Vi følte for å ta en solid lunsj før vi skulle legge ut på hjemreisen. Jeg hadde på forhånd lest pene ting om Butlers Wharf Chop House, som ligger langs bryggen øst for Tower Bridge. Man finner veien gjennom et trangt smug til en elvepromenade hvor det var dekket på noen bord langs elven. Det hadde skyet over og blåst opp, så det var ikke aktuelt å sitte ute, men vi fikk et fint bord inne med utsikt over elven og mot broen. Restauranten er betydelig mer formell enn de andre stedene vi har spist, med svært så korrekte kelnere.

Barna gikk for makaroni med ost, Ina for et stekt kaninlår og jeg en roastbiff med Yorkshire pudding. Betjeningen var veldig service minded da Ina fortalte at hun ikke kunne spise melkeprodukter, så de disket opp med en alternativ saus. Maten ble servert på uoffisiell ny britisk rekord og smakte veldig bra, og barna spiste også nesten alt.

Regningen kom på 70 pund, inkludert 3 brus og en øl. Hadde forventet at det var dyrere, da vi har betalt langt mer på mindre formelle steder enn dette. Men det hjelper jo at de hadde en påskekampanje hvor barn spiser gratis.

Tower of London

Tower of London, dominert av The White Tower.

Tid: 18.april 2014, kl 17:20
Sted: På flyet, på bakken enn så lenge

På vår siste dag i London fikk vi endelig besøkt Tower-festningen. Vi gikk over Tower Bridge, ned til festningen og rundt til billettkontoret på den andre siden. En familiebillett kostet noen og femti euro(?), og det var ingen kø å snakke om hverken for å kjøpe billetter eller komme inn på festningen. Men denne gangen var vi også på stedet før klokken var 10.

Tower of London ble bygget umiddelbart etter normannernes erobring av England, og har både fungert som kongeresidens, fengsel og rettersted. Det var her de mest prominente unådige ble henrettet, inkludert to av Henry 8s dronninger, Mary Stuart og Charles 1.

Vi valgte å gå rett til kronjuvelene, da vi regnet med at det var dette som kom til å lage mest kø. Og ganske riktig, den køen som ikke fantes ved inngangen, den var her. Den var lang, men den beveget seg heldigvis raskt. Da vi kom inn i bygningen hvor juvelene stilles ut ble ventetiden gjort mer interessant ved å vise noen filmer som fortalte om kronjuvelenes historie, fra Edvard Bekjenneren og Wilhelm Erobreren, via borgerkrigen og ødeleggelsen av juvelene og den påfølgende produksjonen av nye kroner, til kroningen av dagens dronning Elisabeth.

Der kronjuvelene stilles ut.

Selve utstillingen begynner forsiktig med å vise frem noen paradesverd og mer perifere gjenstander. Selve kronene står utstilt på rad og rekke mens de besøkende fraktes forbi på rullebånd. En effektiv måte å holde køen nede på. På slutten var det igjen noen mindre sentrale gjenstander som ble vist, men dronning Victoria sin lille krone er verd å få med seg.

Vi måtte også gå inn i det hvite tårnet, den eldste delen av festningen. Rommene i seg selv er ikke så mye å se på, da det i traust middelalderstil ikke er noen dekorasjoner å snakke om. I stedet er det en stor våpenutstilling som opptar hele tårnet. Mest spennende er de ulike kongenes rustninger, deriblant 3 etter Henry 8, som este ut i bredden etterhvert som kongen ble eldre.

Lenger opp i tårnet er det andre våpen utstilt, og helt på slutten en interessant myntsamling og litt om hvordan mynter ble laget.

Henry 8 sin rustning

Shopping i Oxford Street

Selfridges tar seg godt ut i skumringen.
Vi hadde ikke fått fylt opp plassen i koffertene våre enda, så vi fortsatte ned til Oxford Street, hvor butikkene var kveldsåpne selv på skjærtosdag, for å bruke litt penger.

Turen gikk først innom det klassiske varehuset Selfridges. Først kjøpte vi litt påskesjokolade i den store mathallen der. Skulle gjerne brukt mer tid der, men det begynte å bli sent. Deretter fikk Brage seg nye sko i barneavdelingen i den øverste etasjen. Prisen for disse skoene var vel omtrent det samme som man gir for barnesko i en skikkelig skobutikk i Norge, men jeg hadde ikke lagt merke til denne modellen før, selv om merket Geox er godt kjent. Det viktigste var at han syntes de var svært behagelige å gå i.

Vakre Oxford Circus

Turen gikk videre til GAP, hvor Ylva fikk seg en ny kjole, siden til Disney Store for litt påfyll av leker.

Dagen ble avsluttet med å gå via Regent Street til Piccadilly Circus, Europas svar på Times Square, om det så er aldri så lite light.

Piccadilly Circus

Middag på Sherlock Holmes Hotel, Bar & Grill

Etter å ha vært på Madame Tussaud's gikk vi nedover Baker Street på utkikk etter et sted å spise. Annenhver sjappe i denne gata er oppkalt etter Sherlock Holmes, som "bodde" her, og det var også stedet hvor vi valgte å spise.

Hotel Sherlock Holmes har en bar og en grill, men det viste seg etter at vi hadde satt oss at det bare var baren som var åpen. Likevel hadde de en liten meny der. Fra den valgte barna hver sin pizza margherita og vi voksne en rib eye steak (entrecote). Biffen ble servert minimalistisk med ruccula og pommes frites ved siden. Kjøttet var veldig godt tilberedt og virkelig saftig og smakfullt. Barna klarte også nesten trykke ned hver sin store pizza.

Det ble vanskeligere å få betjeningens oppmerksomhet etterhvert som baren fylte seg opp, men det største problemet var nok at tallerknene nesten var større enn bordet. Regningen for maten, et par runder brus og en Spitfire Ale kom på solide 100 pund. Litt mye når man tenker på at maten ikke skilte seg såå mye fra gårsdagens pubmiddag.

Enda et nytt ølmerke å bli venner med

Madame Tussaud's

Det grønne kuppeltaket er lett å finne.
Mesteparten av dagen viste seg å gå med på Madame Tussaud's vokskabinett. Billetter fikk vi kjøpt av personalet til Big Bus, visstnok fast-track billetter til rabattert pris. Likevel kostet billettene over 100 pund, og den såkalte fast-track køen gikk langs hele kvartalet og tok en time. Noen fortalte meg at "slow-track" køen var 4 timer lang, men jeg lurer på hvor den kunne ha vært. Skal jeg være helt ærlig er jeg ikke sikker om jeg ville prioritert Tussaud's hvis jeg på forhånd hadde visst prisen og hvor lang køen var.

Likevel, Tussaud's er et morsomt museum når man først kommer inn. Noen synes kanskje det er litt harry å ta selfies av seg selv sammen med kjendiser i voks, men man bør la seg synke ned til et nivå hvor man kan ha litt moro i blant.

Det første rommet, Party, var nok det mest populære. Her har man det beste fra Hollywood, samt the Beckhams. Neste rom er også med skuespillere, men nå i arbeid, som James Bond, The Terminator og John McClane. Deretter følger idrettsfolk i sine beste øyeblikk, kongelige, kulturpersonligheter fra Shakespeare til Einstein, popstjerner, politikere og rebeller.


Alfred Hitchcock
Skrekkabinettet hadde 13-årsgrense, så unnskyldningen for å gå forbi den var boks.

En litt annen type attraksjon er "Spirit of London", hvor man setter seg i en sort taxi og reiser gjennom Londons historie, fra Tudor-dynastiet, via pest, brann og krig til dagens London.

Avslutningen på runden var 4D-filmen Marvel Super Heroes, hvor heltene fra The Avengers redder London fra tilintetgjørelse. Her har man skamløst kjørt på med effekter, og man har lagt mye mer vekt på både den tredje og fjerde dimensjonen enn man gjorde på London Eye.

Spirit of London og 4D-film gjør Tussaud's til mer enn "bare et museum", og gjør at den høye prisen muligens kan forsvares. Men har man bestemt seg for å dra dit, sørg i det minste for å være der når det åpner.

2 stk Tudors og en Stuart

Sightseeing fra buss

Utsikt mot Big Ben fra øvre dekk.

Tid: 17.april 2014, kl.23:50
Sted: Leiligheten

For å få litt mer ut av transportetappenne enn man gjør på tube'n valgte vi å kjøpe billetter til en sightseeingbuss. Billettene til Big Bus kjøpte vi i resepsjonen, men da jeg fikk vite at prisen for en familiebillett var 75 pund ønsket jeg at jeg hadde tatt meg tid til å sammenlikne priser med andre operatører først.

Nærmeste holdeplass var ved Tower of London, hvor det kom en buss ganske kjapt. Derfra nøt vi utsikten fra det øvre åpne dekket mens vi hørte på audioguiden kombinert med pompøs engelsk klassisk musikk, i den grad audioguiden virket. Bussen kjørte langs Themsen mot Big Ben før den krysset elva og passerte Lambeth Palace, erkebiskopens residens. Så bar det over elva igjen mot parlamentsbygningen, før den svingte gjennom Westminsters finere boligområder. Buckingham Palace, som vi allerede hadde sett, ble vi snytt for på grunn av veiarbeider. Videre bar det forbi Hyde Park og opp til Marble Arch, hvor vi måtte bytte buss for å komme til Madame Tussaud's. Det er ikke helt greit å vite hvor de forskjellige bussene går, selv om rutekartet forteller at de blå rutene passerer Tussaud's. Det er tydeligvis mer enn en blå rute. Forvirrende.

Billettene er gyldige i 24 timer og inkluderer også et elvecruise, men før vi var klare for noen ny transport hadde både busser og båter forlengst sluttet å gå.

Cleopatra's needle, en 3000 år gammel egyptisk bauta.

Joggetur langs Themsen

Tid: 17.april, kl. 9:00
Sted: Leiligheten

Også på denne turen har jeg tatt med joggeskoene. Når vi bor såpass nære Themsen er jogging en grei mulighet til å se litt ekstra.

Straks jeg kom meg vekk fra den trafikkerte Tower Bridge Road jogget jeg østover langs elvepromenaden, vekk fra sentrum. Det er ikke en sammenhengende promenade langs Themsen, men når det er det, er det virkelig deilig å løpe. Det første stykket er preget av barer og restauranter, mens man etterhvert kommer inn i et boligstrøk. Noen av de dyreste boligene i London ligger visstnok her, og flere er underveis. De fleste heter noe med wharf. Veien går vekselvis lang elven og mellom husene, og det gjelder å følge med på skilter med Thames Path og finne de trange smugene som går til og fra elven.

En skjør akilles og en fot som brakk før jul begrenser hvor langt jeg bør løpe, men jeg fikk i hvert fall en fin 6 kilometers ekstra sightseeing langs Themsen i østre London.

Helt greit å jogge her.

Middag på The Shakespeare

Vi valgte å spise middag i nærheten av Victoria før vi tok bussen hjem. Rett ovenfor inngangen til stasjonen fant vi en pub med navn The Shakespeare. Dette er en pub i velkjent stil, men med mer fokus på matservering enn normalt. Etter å bare ha spist italiensk og fastfood hittil, ble det deilig å endelig kunne smake på tradisjonell engelsk mat, selv om det kanskje ikke kjøkkenet med det beste ryktet.

Jeg spiste en steak and ale pie med potetmos og kokte grønnsaker, Ina en rump steak, og barna hver sin Big Ben burger. Alle var fornøyde maten, særlig Ina over sin rump steak. Burgerne til barna virket litt vel mye stekt, men de klaget ikke. Servicen var god, selv om kelnerne tydelig hadde det travelt.

Regningen for 4 voksne retter, 3 brus og en London Pride ble på 60 pund.

Slik ser en Big Ben Burger ut

søndag 20. april 2014

Harry Potter studio

Tid: 16.april 2014, kl.21:30
Sted: Leiligheten

Det barna har gledet seg mest til før denne turen var "The making of Harry Potter". Harry Potter filmene ble spilt inn på Warner Brothers studio i Watford, og av restene av settet har blitt brukt til å lage et opplevelsessenter.

Du tar ikke feil av bussen når du først finner den.
Billettene hadde vi bestilt i god tid på nettet, og de inkluderte en busstur fra Victoria Station. Denne bussturen nær dobler billettprisen, men man slipper i hvert fall å finne veien til Watford på egenhånd. Men det var ikke bare enkelt å finne bussen heller. Etter å ha spurt litt rundt fant vi bussen på motsatt side av Fountain Square, et senter bak Victoria Station som huser flere reiseselskaper.

Turen ut fra London gikk tregt, og selv om bussen var tøft dekorert med Harry Potter motiver, gjorde de lite ekstra ut av turen utover å kjøre oss dit vi skulle. Først like før vi kom frem etter en drøy times kjøretur ble det spilt en liten video om hva vi kunne forvente. Det går en tilsvarende buss fra Watford Junction også, så det spørs om det ikke hadde vært både billigere og raskere å ta toget til Watford og buss den siste biten.

The Making of Harry Potter på Warner Bros Studios i Watford
Omvisningen startet med et par filmer om hvordan Harry Potter bøkene ble til film og hvordan hele det enorme prosjektet kom i gang. Så gikk turen inn til spisesalen på Hogwarts, som har blitt brukt i alle filmene. Her og i alle andre rom var det stilt ut kostymer og andre relikvier fra filmene.

Matsalen på Hogwarts
Det neste rommet var delt inn i temaer, som kulissene fra sovesalene, Dumbledores kontor og en avdeling for Quidditch. Overalt ble det vist små filmer om hvordan de aktuelle scenene som kulissene hadde blitt brukt til ble spilt inn. Mest populært var det utvilsomt å bli filmet på en sopelime foran en grønnskjerm, og kjøpe med seg en film på en usb-brikke hvor man flyr gjennom Londons gater og over Hogwarts. Denne filmen legger en solid murstein på regninga, men hva betaler man vel ikke for å imponere vennene sine? Sammenliknet med prisene på langt døvere bilder fra London Eye er prisen heller ikke så ille.

Dumbledores kontor

Halveis kommer man ut i friluft, hvor man kan kjøpe seg litt enkel mat og se på den 3-etasjers Knight Express bussen, broen til Hogwarts, huset til familien Dursley og hytta til Potter-familien.

Knight bus, eller fnattbussen på norsk
Så bærer det inn i et nytt rom med et litt mer creepy tema. Her er basilisken, edderkoppene og desperantene utstilt. Så går turen gjennom Diagon Alley før man kommer til stor modell av Hogwarts i skala 1:24, som ble brukt når man filmet skolen ovenfra. Skolen, som er selve finalen i omvisningen, blir variert belyst med lys fra alle døgnets tider. Helt til sist ender man naturligvis opp i en butikk. Barna fikk med seg hver sin tryllestav og sjokoladefrosk.


Diagon Alley
Jeg må si at dette er en av de beste utstillinger jeg har vært på, med en kombinasjon av gjenstander og multimedia som fungerer veldig bra. I tillegg til å tilfredstille barnas (og de voksnes) Harry Potter feber, så lærer man også mye om hvordan film lages.

Modellen av Hogwarts som ble brukt til filmene.

"Middag" på Mega Pizza and Chicken

Det hadde blitt sent før vi fikk somlet oss ut til middag, og ingen av oss var så veldig sultne, så vi gjorde det enkelt og fant oss noe å spise på Mega Pizza and Chicken i Tooley Street, ca 5 minutter fra leiligheten. Det er et enkelt halal-gatekjøkken som først og fremst selger ulike typer hurtigmat av kylling. Barna fikk hver sin friterte kylling og jeg spiste en filetburger. Jeg syntes kjøttet i min burger var saftig og godt, men barna likte ikke sine kyllinger noe særlig. Kan ha noe å gjøre med britenes trang til å bruke eddik i alt mulig som ikke slo an.

Maten kom i menyer med pommes frites og brus i kjent McDonalds-stil, og disse tre rettene kom på tilsammen 10 pund.

Westminster

Westminster Bridge og parlamentsbygningen, sett fra London Eye.
Etter London Eye og lunsj gikk vi over Westminster Bridge for å se de kjente bygningene der. Big Ben og parlamentsbygningen, offisielt kjent som Palace of Westminster, sees best fra broen.

På baksiden av parlamentsbygningen ligger Westminster Abbey, nesten litt bortgjemt til å være så stor. Hadde håpet vi skulle komme oss på innsiden, men portene hadde stengt allerede kl.13. Åpningstidene varierer fra dag til dag, så heretter skal vi sjekke dette på forhånd.

Westminster Abbey, sted for kongekroninger og -bryllup siden 1000-tallet.
I stedet svingte vi mot høyre og gikk til St. James' Park, en virkelig vakker park nå i fruktblomstringen, med en innsjø med svaner, pelikaner og ulike slags ender, mens ekornene løper rundt og knasker på maten de finner.

Innsjøen i St. James' Park
I enden av parken ligger Buckingham Palace. Foran palasset er et stort minnesmerke etter dronning Victoria som holder trafikken på avstand. Bak det staselige gjerdet så alt ut til å gå rolig for seg, kun med et par gardister som marsjerte litt frem og tilbake.



Buckingham Palace
Generelt kan man si at Westminster har mer eldre, monumental arkitektur enn det vi har sett andre steder i London hittil, noe man egentlig burde forvente av Londons mest pompøse bydel. Likevel ser man at man også her ikke har vært så veldig kritiske til hva man slipper til av nyere bygninger. Hverken Westminster eller London generelt er noen arkitektonisk gjennomført by.

lørdag 19. april 2014

Lunsj på Cucina

Pussig nok var det ikke så enkelt å finne noe sted å spise ved London Eye, men da vi gikk langs Belvedere Road fant vi en italiensk fortauskafe med navn Cucina. Vi fikk et bord under en varmelampe på søylegangen som går langs fortauet. Bestillingene var pizza, pasta, middelhavskylling og grillet aubergine med parmesan til undertegnede.

Servicen må sies å være elendig. Det tok godt og vel en time før maten kom, kelnerne var lite oppmerksomme, og vi måtte flere ganger spørre hvor det ble av maten før de nok skjønte at noen hadde gjort en tabbe. Da våknet de omsider, og vi fikk en ekstra runde med drikke på huset som kompensasjon. Det er bedre enn ingenting, men det dekker ikke over at vi måtte bruke en time mer av vår dyrebare tid i London her enn vi hadde tenkt.

Men maten var i det minste god, og kyllingen til Ina luktet herlig. Min aubergine var dog ikke så spennende som jeg hadde forventet. Regningen ble på 50 pund, noe som heller ikke er så ille for noen som er vant med norske regninger.

Håper folka her bare hadde en dårlig dag. Hvis ikke, skygg unna.

London Eye


Tid: 15.april 2014, kl 19:22
Sted: Leiligheten

Vi hadde forhåndsbestilt billetter til London Eye i god tid før vi reiste, og akkurat som planlagt var været strålende. For å komme dit valgte vi å reise med elvebuss. Det er en morsommere måte å reise på enn undergrunnen. Kaien ligger et stykke vest for Tower Bridge, og båtene gikk med 20 minutters mellomrom. Fra båten, som både har kiosk og toaletter, kan man nyte utsikten mot The City, Southwark og Westminster i steder for å tråkke lange korridorer i Tube'n. Båtturen kostet ca 20 pund for oss fire.

Båten la til kai rett utenfor London Eye. Køen var skremmende lang, men beveget seg ganske raskt. Likevel var ventetiden lenger enn den halvtimen man blir anbefalt å beregne.

Det 130 meter høye pariserhjulet består av mange kapsler, og jeg vil anta de slapp ca 20 personer i hver. Det er nok til at folk kan stå i veien for utsikten, men det føles ikke trangt. Det var plassert noen tablets i kapslene som skal forklare hva man ser, men de ble lite brukt. De runde 360-kartene man får kjøpt i kiosken som køen passerer er nyttige nok.

Helt på høyden
Utsikten går først østover elven, mot The City med St. Pauls og etterhvert forbi. Når man når toppen kan man skimte buen over Wembley Stadium, og de skarpøyde kan visstnok også se Windsor Castle. På veien ned kan man nyte utsikten over Westminster med Big Ben og parlamentsbygningen. Hele runden tok en halv time.

Inne på billettkontoret finnes det en 4D-kino, som det nok egentlig var meningen vi skulle se før vi tok runden. 4D betyr 3D-film med litt ekstra effekter som røyk, vind og vannsprut. Filmen viste London fra lufta og varte ikke mer enn 5 minutter. Denne filmen var inkludert i billetten, og barna var kjempefornøyde.

Ved London Eye ligger også Jubilee Gardens, med en fin lekeplass. Særlig for barn som har ekornblod i årene.

Utsikt mot The City of London og St Pauls Cathedral

Middag på Pizza Express

Ina har med sine sterke interesser rundt visse TV-serier blitt kjent med en rekke medsammensvorne verden over gjennom internett. En av disse bor utenfor London, så de ble enige om å treffe hverandre fysisk. Hun foreslo at vi skulle møtes på Pizza Express like ved Trafalgar Square.

Etter å ha klønet oss gjennom undergrunnsstasjonene på London Bridge, Waterloo og Charing Cross, og trolig trasket mer i gangene under bakken enn i gatene over, fant vi frem til den travle pizzasjappa. Lokalet er stort og rimelig støyende, og det kunne være vanskelig å få kelnernes oppmerksomhet. Men pizza'ene og salatene var gode, utvalget spennende, og de hadde egne 3-retters menyer for barn med noen oppgaver og aktiviteter på baksiden.

Prisen for 3 voksne hovedretter og 2 treretters for barn, inkludert drikke, kom på anstendige 70 pund. Altså, god og spennende mat og barnevennlig konsept, men støyende lokale og servicen imponerte ikke.


Destinasjon London

Tid: 14.april 2014, kl.13:40
Sted: På flyet, men utsikt langs Glomma

Vi har lenge hatt planer om å ta med barna til London for å snakke litt engelsk og se noen kjente steder. Og nå som vi venter barn nummer 3 ble det på tide å få gjort alvor av planene, for det vil bli lenge til neste gang barna er store nok. Både Ina og jeg har vært i London før, men ikke sammen.

Vi har allerede billetter til Harry Potter studio og London Eye, men vi satser også på få med oss de mest kjente stedene som Tower og Westminster Abbey.

Vi parkerte bilen på Dalens Parkering denne gang. Salige VIP-parkering har havnet på de evige regningsbunker, og Flightpark, som har overtatt konkursboet, var fullbooket. Dalen fungerer som EuroParks store parkeringsplasser, men i litt mindre skala. Parkeringen ligger et par kilometer i retning Hønefoss. Parkeringsplassene er inndelt etter hvor lenge man skal være borte, så det er greit finne ut av dette før man parkerer, men jeg hadde flaks. Parkeringen kunne vært organisert smartere, men det er hundrelapper å spare i forhold til EuroPark, og bussene som tar folk til terminalen er langt mer behagelige enn de vanlige shuttle-bussene.

Kone og barn var satt av på terminalen før jeg parkerte, og etter gjenforeningen sjekket vi inn koffertene ved SAS sine omstendlige automater. Køen ved sikkerhetskontrollen var lang, men ved YoSushi var det god plass, og en god lunsj ble inntatt før vi måtte gjennom passkontrollen og til flyet.


Tid: 15.april 2014, kl 0:10
Sted: Think Apartments Tower Bridge

Etter en fin, men noe humpete flytur landet vi på Heathrow i fint vær. Etter en spasertur i flyplassens lange korridorer og en kjapp passkontroll fikk vi tak i koffertene våre uten å måtte vente. Vi hadde opprinnelig planlagt å ta taxi hele veien inn til byen, men lot oss overtale til å heller ta Heathrow Express til Paddington og taxi derfra. Fyren som praiet oss skrev ut billetter på stedet og sa at de skulle betales på toget, men i skrivende stund har jeg ennå ikke betalt noe for de. Kommer ikke til å stresse noe med det.

Bortsett at et tog forsvant rett foran nesa på oss, gikk togturen gjennom Londons slitne forsteder veldig greit. På Paddington gikk det også greit å finne en taxi som kjørte oss forbi Hyde Park og Buckingham Palace på veien til leiligheten vår ved sørsiden av Tower Bridge. Taxituren kostet 22 pund.


Under taxituren passerte vi Hyde Park

Valget av overnattingssted falt på Think Apartments Tower Bridge. Opprinnelig var jeg innstil på å finne et vanlig 4-mannsrom, noe som ofte kan være vanskelig nok, men da jeg fant denne relativt sentrale 3-roms leiligheten sluttet jeg å lete. Leilighetene ligger noe skjult i en rolig bakgård som ellers huser kontorlokaler. "Hotellet" har en resepsjon, men ellers er leilighetene selvbetjent. Foreløpig virker det som vi får bra valuta for de drøyt 1500 kronene vi betaler per natt her. Hotellene i London er sjelden kjent for å være spesielt bra eller billige. Et foreløpig minus dog, er at det er begrenset hvor mange enheter man kan koble til wifi, noe som gjør at jeg neppe får publisert denne bloggen før jeg kommer hjem :(.

Det nærmeste nabolaget er ikke det mest fascinerende, med trafikkerte Tower Bridge Road på den siden og den noe mer koselige kafegata Bermondsey Street på den andre. Men et par hundre meter lenger nord renner Themsen under velkjente Tower Bridge, med Tower og City of London på den andre siden. Der er det merkbart mer turister og livlige gågater langs elven.
 
Vi bodde i bydelen Bermondsey, i nærheten av Themsen, Rådhuset, The Shard, Tower of London og Tower Brigde, hvor dette bildet er tatt fra.

 
Blogglisten