Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

onsdag 8. oktober 2014

Ronda

Puente Nouevo og gamlebyen i Ronda

Tid: Tirsdag 30.september 2014
Sted: leiligheten

Ronda er byen i denne regionen som "alle" sier vi bare må se. Det er en gammel maurisk by med spektakulær beliggenhet som er spesielt kjent for den dype kløften som deler byen i to.

Det tok mellom en og halvannen time å kjøre dit, først langs motorveien i retning Marbella, deretter langs noen veldig svingete veier oppover fjellene. Inkludert i denne tiden var et par pauser for å unngå bilsyke barn.

Det var ganske godt skiltet til parkeringsplasser da vi kjørte inn i byen, riktignok noen andre enn de vi hadde pekt oss ut på kartet på forhånd. Vi parkerte bilen på en bortgjemt plass bak en skole, nær en park og en kirke.

Sightseeing med hest ved parken i gamlebyen.

Etter å ha spist lunsj ved parken ruslet vi gjennom de labyrintiske og smale gatene mot hovedveien. Det er lite trapper i byen, og derfor teoretisk sett enkelt å komme seg frem med barnevogn, men gatene er lagt med en veldig ruglete type brostein som gjør man må virkelig bruke krefter for å komme seg frem. Hva han i vogna syntes om det, vet jeg ikke.

Kløften som deler byen er 120 meter dyp.
Hovedgaten tok oss over den kjente broen Puente Nouevo, bygget på 1700-tallet med mangfoldige arbeideres liv som innsats, som går over den dype kløften som deler den gamle og den nyere delen av byen. På begge sider av broen er det fantastisk utsikt. Mot fjellene vi hadde kjørt over i den ene retningen, og mot et jevnere jordbrukslandskap i den andre. Det bør nevnes at det er merkbart kaldere her i denne fjellbyen enn det var nede ved kysten. Hadde vi visst bedre hadde vi latt shortsen ligge.

Utsikten fra broen er heller ikke ille.
Ronda er en nokså stor by, men vi holdt oss i gamlebyen og den nærmeste delen av bydelen på den andre siden av  kløften. Husene er for det mest hvite eller beige. Selv om den lille gamlebyen er synlig eldst, er også byen på den andre siden verdt å se. Her er også gatene mer fremkommelige med barnevogn, og det er rikere utvalg av butikker. Spesielt mye tid brukte vi på en av de beste lekebutikker jeg har sett, som ligger i en gågate inn til høyre ved tyrefekterarenaen. Her kunne ungene vært fortsatt hvis vi ikke hadde dratt dem ut med hvert sitt pac-man kosedyr.

Anbefalt lekebutikk i den nyere delen av byen.

mandag 6. oktober 2014

Casares

Casares, sett fra utkikkspunktet ved parkeringsplassen.

Tid: Søndag 29. september 2014
Sted: Leiligheten

Feriens første oppdagelsestur gikk til Casares, ofte omtalt som "den hvite byen". Byen ligger ikke stort mer enn en halv times biltur inn i landet, på tildels bratte og svingete veier.

Vi klønet en del med hvor vi skulle parkere bilen. Før man kan se byen passerer man en godt skiltet gratis parkeringsplass, som så ut til å være litt vel langt utenfor byen. Vi kjørte derfor nærmere byen og klarte å rote oss inn i de trange gatene hvor vi bare kunne glemme å finne noen parkering. Vi prøvde deretter å finne tilbake til den første parkeringsplassen, men lot oss lure til å tro at det var den ved utsiktsposten like ved landeveien.

Helt grei utsikt fra denne boligen.
Denne utsiktsposten, som byr på fantastisk utsikt over hele byen der den ligger i all sin prakt nedover fjellsiden, er vel verdt en stopp, men det var alt for langt å gå derfra til byen. Den faktiske parkeringsplassen ligger 1 km lenger nede i bakken.

Vi valgte i stedet plan C, som var å parkere langs veien over byen, slik vi hadde sett mange andre hadde gjort. Her inntok vi først dagens lunsj, som er en egen historie i seg selv.

Etter å ha spist gikk vi litt bortover langs veien til vi fant en vei ned til byens sentrum. Denne gikk etterhvert over til trapper, noe som er upraktisk med barnevogn, men etter å ha bært vogna et stykke, kom vi ganske raskt over på en mer trillevennlig vei. Herfra gikk det enkelt ned til byens lille plaza, hvor vi kjøpte oss en is og nøt byen.

På torget i Casares.

Casares er, som ventet, utelukkende hvite bygninger, med unntak av kirken og det forfalne fortet som troner over byen. Byen er godt ivaretatt, med sine trange og bratte gater mellom 3-etasjers tradisjonelle hvite hus. Flere steder skimter man flott utsikt over dalene bortenfor byen, noen steder helt til havet.

Med litt grundigere lesing av kart fant vi en vei tilbake til bilen hvor vi ikke trengte å bære vogna, uten at omveien ble for lang.

En rolig gate i Casares.

Det kommunale vannverket

Tid: Lørdag 27.september, kl. 23:00
Sted: leiligheten

Etter en alt for kort natts søvn var det første vi oppdaget at det ikke var vann i leiligheten. Vi fikk tak i vaktmesteren i komplekset, og han kunne fortelle oss ved hjelp av Google translate at vannavgiften ikke var betalt. Etter noen telefoner med eierne fant vi ut at fikk ta turen til etaten i Manilva for å gjøre opp regningen der. Jeg satte meg i bilen og kjørte den 5 minutters turen opp i åsen, og etter å ha kjørt meg litt vill i denne ellers koselige byen på jakt etter parkeringsplass, fant jeg frem til kontoret bare for å oppdage at det var stengt over helgen. Jeg fant et telefonnummer som kunne brukes i nødstilfeller, men der var det ingen som snakket engelsk, og jeg nådde ikke frem med noe.

I mellomtiden hadde vaktmesteren vært grei og skrudd på vannet igjen, mot et løfte om at vi betaler regningen på mandag. Det ble noen flere telefoner med eierne, og vi vet ennå ikke helt hvordan vi ordner dette. Men nå har vi i hvert fall vann, enn så lenge.

Stort mere skjedde ikke denne dagen. Jeg fikk handlet litt mat og drikke på det utmerkede Mercadona supermarkedet nede i gaten. Etterpå var det flere av oss som inntok horisontalen for å ta igjen litt tapt søvn.

Epilog:
På mandagen fikk vi melding fra eierne om at regningen var gjort opp, og vi hadde ikke noe problem med vannet resten av ferien.

Destinasjon: Spania - igjen, høsten 2014 fra Gøteborg med baby


Kombinasjonen av Ryanair og avreise fra Sverige kan gi billige billetter i norske skoleferier, men Ryanair er fortsatt Ryanair.


Tid: Fredag 26.september 2014, kl 19:40
Sted: På flyet, over Danmark.

Vi hadde egentlig ikke planlagt noen sydentur i år. Vi regnet med at vi ville ha nok å gjøre med vårt tredje barn, Ask, som kom til verden denne sommeren. Men så foreslo Ina at vi kunne leie leiligheten til broren hennes i La Duquesa, der vi var i fjor sommer. Det blir litt mindre usikkerhet når vi drar et sted vi har vært før. Det er uansett nok av steder i det området vi ikke har sett ennå.

Ask på 3 måneder er billig å ha med seg på flytur foreløpig. Verre er det med de to skolebarna våre. For familier som må forholde seg til skoleferiene er billige flyreiser en fjern drøm. Det kan virke som flyselskapene skrur opp prisene i skoleferiene for å finansiere billigreisene resten av året.

Derfor har jeg i år testet en ny type harryhandel, nemlig å fly til syden fra Sverige. Ved å fly med Ryanair fra Gøteborg City Airport sparer vi 5000 kroner sammenliknet med en tilsvarende flytur fra Rygge. Merket meg også at websidene til Ryanair har blitt vesentlig bedre siden forrige gang. Endelig har de klart å skille reklame fra informasjon, slik at det blir mye enklere å bestille. Til og med billettene har de nå klart å samle på ett A4-ark, og reisen kan sjekkes inn opptil 4 uker i forkant. Billetter på mobil har de derimot ennå ikke hørt om.

Det tok oss 3 timer å kjøre fra Drøbak til Gøteborg City Airport, inkludert en pause for å fylle bensin. Det var ikke skiltet til flyplassen fra E6, ihvertfall ikke ved avkjøringen etter Kungelv, som på kartet så ut til å være den beste veien å kjøre.

Vi fikk parkert bilen på langtidsparkeringen et par minttuers gange fra terminalen. Flyplassen er mindre enn både Rygge og Torp, og terminalen er knapt større enn en litt stor låve. Restauranten minnet mer om et gatekjøkken, men det funket for oss. Innsjekking av bagasje skjer på gamlemåten, ingen automater, og kofferter og barnevogn sjekkes inn ved samme skranke, den eneste.

Jeg hadde glemt hvor mye styr det er å reise med en baby, med innpakking av barnevogn, tåteflasker i plastposer, bæreseler som slår ut i sikkerhetskontrollen og minst 4 hender for lite. Med hendene fulle gikk vi forbi taxfree-butikken og rett til gate'n, hvor man i kjent Ryanair-stil hadde åpnet for boarding tidlig, og stenger gaten en halvtime før take-off.

Om Ryanair sine websider har blitt bedre, så er flyene fortsatt de samme. Liggeseter og setelommer er uhørt, og den evinnelige gulfargen som skriker til deg hvor billig du flyr må være hellig.

Ankomst

Denne Opel Meriva hadde i følge Gold Car's nettsider plass til 5 kofferter.


Tid: Dagen etter
Sted: Leiligheten i La Duquesa

Med stive rygger og tresmak i baken gikk vi ut av flyet i Malaga omtrent ved annonsert tid klokken 11 om kvelden. Det tok en del tid før bagasjen kom, litt mer tid å få skaffet seg vann, som på denne tiden av døgnet kun var å få på automater som kun tok mynt, og enda lenger tid å få hentet leiebilen. Etter 3 forsøk fant vi et babysete som vi følte oss noenlunde trygge på, og enda flere forsøk trengte vi for å få stappet all bagasjen inn i bilen.

Klokken var godt over midnatt da vi la ut på den timeslange turen til Sabinillas gjennom et regnvær jeg ikke engang har opplevd maken til i dusjen. Enda godt det var lite trafikk midt på natta.

Stup trøtte kom vi frem til leilighetskomplekset, fikk bært opp bagasjen, redd opp sengene og kommet oss i seng. Man sparer penger på å fly sent på dagen, men det har også sin pris. Det fikk vi merke dagen etter.

søndag 5. oktober 2014

Marokkansk middag på Jasmine

Tajine-fat med lam og svisker

Vi kom endelig i gang med ferien da vi gikk ut for å spise middag. Valget falt på den første restauranten vi passerte, den marokkanske Jasmine, som ligger med en gatekjøkkenliknende fasade mot motorveien. Men det er ingen grunn til å dømme en restaurant ut i fra fasaden. Innendørs er det langt hyggeligere, og betjeningen likeså.

Barna valgte det trygge og bestilte hver sin spagetti. Ina og jeg prøvde hver vår tajine-rett, hun med kylling og sitron, jeg med lam og plommer (eller rettere sagt svisker). Tajine er et keramikk-fat hvor maten plasseres før den stekes i ovn. Resultatet blir vanvittig god mat, og dette er en type mat jeg fikk lyst til å prøve mer av.

Desserten var mer ordinær. Jeg spiste en karamellpudding, som var god nok, men ikke bedre enn forventet, og isen som barna fikk er det samme som man kjøper i kiosken. Ikke at de klaget av den grunn.

Prislappen var heller ikke så gæren. For maten og 2 glass husets rosevin, 6 mineralvann og 2 espresso betalte vi 48 euro.

Jasmine har ikke den mest idylliske beliggenheten, men de serverer veldig god mat.

 
Blogglisten