Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

tirsdag 30. juni 2015

Middag på O Cavaleiro

Et livlig torg om kvelden.
Stemningen på Praca Luis de Camoes.

 

Vi ønsket å spise dagens middag nede i sentrum, som vi ennå ikke har fått sett så mye av. Klokken hadde passert 20 da vi kom oss ut, og det var godt med liv i gatene. I de mer åpne gatene nær elven fikk vinden mer spillerom enn i de trangere gatene. Det skal vi merke oss til en annen gang.

Vi endte til slutt opp på Praca Luis de Camoes, som er et lite torg som kjennetegnes med en stor hjørnebygning dekorert med grønne fliser. Der ligger også restauranten O Cavaleiro, hvor vi fant et ledig bord ute mot torget.

Ylva valgte en full posjon med spaghetti bolognese, som hun sa hun skulle klare å spise opp hele av. Hun klarte det ikke helt, men hun prøvde. Brage valgte en pizza han var godt fornøyd med. Ina og jeg var mer enn fornøyde med vår chateubriand. Kjøttet var særdeles saftig og smakfult. En helflaske med Porto da Ravessa ved siden av gjorde ikke smaken noe dårligere.

Da mørket hadde senket seg over torget dukket det opp en enslig kar med fullt anlegg som spilte 70-tallsrock for alle på torget. Han kunne sine saker, og særlig Ask begynte å rocke så barnevogna nesten veltet.

Siden det etterhvert begynte å bli veldig sent, særlig for Ask, lot vi det være med hovedretten i dag. Sammen med to Sprite, en helflaske vin og en liten flaske mineralvann kom regningen på 63 euro. Ikke noen dårlig pris såvidt jeg kan bedømme.

 

En tallerken med salat, kjøtt og pommes frites.
Vår chateaubriand.

 

Lunsj på Marisol

 

En bar som ligger over en strand.
Utsikten fra Marisol er i det minste bra.

For å spise lunsj mens vi var på Praia Dona Ana valgte vi det enkleste, men trolig ikke det beste. Snackbaren Marisol er det eneste serveringsstedet som ligger nede på stranda, så vi gjorde det enkelt og spiste der.

Brage og Ylva valgte begge en pølsesandwich med ost, som de sa de likte, men som så veldig lite inspirerende ut. Ina spiste kyllingsalat og jeg egg med bacon og pommes frites. Det siste var neppe hjemmelaget. Posjonene var rause, men maten var svært lite spennende. Servicen var grei, og man har en flott utsikt over stranda mens man spiser.

Prisen for dette, samt 4 cola, en mineralvann og en halv liter sangria kom på 38 euro. Det var jo ikke så gærent.

 

Bading på Praia Dona Ana

Tid: 26. juni 2015, kl. 23:45

Strand sett ovenfra med sand og klipper ute i vannet.
Praia Dona Ana

 

Vår første hele dag i Portugal gikk til bading, og denne dagen siktet vi oss inn mot Praia Dona Ana, i følge noen den vakreste stranden på Algarve, i følge andre den vakreste stranden i verden. Begge deler er svært nær sannheten.

Vi fant frem til stranden ved å gå gjennom bymuren, over veien og en snarvei gjennom ferieanlegget Iberlagos. Det var mulig å trille Ask mesteparten av veien ned mot stranden, men det aller siste stykket måtte vi pakke sammen vognen og bære.

Noen innkjøp tidligere på dagen gjorde at vi ikke kom oss av gårde før kl 13, men vi fant likevel 2 ledige solsenger som vi betalte 8 euro for. Solsengene tilhører strandbaren Marisol, mens resten av stranda var fri.

Strand sett fra bakkeplan.
Noe grov, men bra sand på stranden. Noen steiner ute i vannet.

Praia Dona Ana er virkelig noe for øyet! Høye klipper omkranser stranden, noen langs land, andre mer fritt ute klare blå havet. Sanden er grovkornet og tung å gå på, selv der den er våt. Den er heller ikke fri for steiner, og etter noen få meter ut vannet står du også her med vann til livet. Det var litt mer vind i dag, og kraftige bølger slo mot stranden, selv om det så rolig ut lenger ut. Det gule flagget var heist, og med god grunn. Det betyr at bading er tillatt, men at det frarådes å svømme. Etter å ha lært å mestre bølgene føltes det trygt å være i vannet likevel.

Klippe utenfor stranden.
Nok av ting å ta bilder av.

 

 

fredag 26. juni 2015

Tidlig middag på Orangery Bar & Grill

 

2 biffer som stekes på steinplater.
Slik stekes biffen på Orangery Bar & Grill.

Det hadde vært en lang dag, så vi valgte å ta kvelden tidlig, men først måtte vi få oss middag. Dette var fortsatt ved 5-tiden på ettermiddagen, og det er ikke alle spisesteder som serverer middag så tidlig. På Orangery Bar & Grill, som er en av flere serveringssteder i modernistisk stil med glassvegger som ligger langs elven, hadde de i det minste åpnet deler av grillmenyen.

Brage valgte seg seg en saftig Burger Brazileiro fra lunsjmenyen og Ylva tok pølse med bønner og pommes frites fra barnemenyen (pussig nok gikk bønnene raskere ned enn pølsene). Ina og jeg delte en mikset grillrett. Miksen var ikke fordelt på mer enn biff og pølse, men så lenge det smakte godt spilte det liten rolle. Kjøttet ble servert fresende på varme steinplater. Vi ble forklart at biffen skulle skjæres på steinplaten og stekes i mindre biter med hvitløksmør over. På denne måten hadde vi hele tiden varmt og nystekt kjøtt. En smart måte å servere kjøtt på, som var helt ny for oss.

Til dessert valgte vi ostekake, brownie, "melløs" sjokoladekake og fruktmiks. Etter å ha smakt litt rundt syntes jeg Brages brownie med valnøtter og karamellsaus smakte best, men all maten var jevnt over god.

Sammen med to rause ølglass med Superbock, 3 sprite, en smoothie og 2 espresso kom prisen på 86 euro. Sammenliknet med Spania er dette litt over midt på treet prismessig, men det gjenstår å se hvordan det står seg mot andre restauranter i Portugal.

Et ølglass med øl godt over 40 centiliter streken.
Man er ikke like nøye med å måle opp ølet i Portugal som hjemme.

 

Bading på Praia de Batata

Nærmest byen

En sandstrand med blått hav og noen klipper i bakgrunnen.
Praia de Batata er den stranden som ligger nærmest sentrum av Lagos.

 

Nå som vi endelig hadde kommet oss frem til Lagos, innlosjert oss i leiligheten, handlet mat og fått slappet av litt, kunne vi endelig la ferien begynne!

Barna hadde naturlig nok mast om å dra til stranda siden vi kom hit, og en kjølig dukkert på slutten av en lang dag fristet flere enn de små. Det er flere strender å velge blant, men den aller nærmeste er bystranden Praia de Batata. Vi fant veien dit ved å gå ned gata i retning mot sentrum og svinge til høyre mot elven som renner gjennom byen. Derfra gikk vi mot havet og forbi Forte da Ponta da Bandeira, det lille fortet med det store navnet.

Et lite fort med en havn i forgrunnen.
Forte da Ponta da Bandeira er kanskje det minste fortet jeg har sett, i motsetning til navnet.

 

Stranden ligger mellom noen høye klipper som deler den inn i flere "seksjoner". En plankevei gjør det enkelt å komme seg frem på stranda med barnevogn. Lengst inne er en bar bygget inn i klippen hvor det leies ut solsenger. Vi skulle ikke være her så lenge, så vi fant oss heller en plass i skyggen.

Sanden er akkurat passe kornete, slik at den ikke setter seg fast i alt mulig. Ute i sjøen finnes det knapt steiner på bunnen, men man skal ikke ta mange skrittene ut i vannet før man står med vann til livet. Noe planterester driver rundt, men ellers virket vannet rent. Mistenker at vannet i Atlanterhavet er et par grader kaldere enn i Middelhavet, men det er mulig jeg bare er litt pysete. Hadde man først fått dukket seg var det bare deilig uansett.

Området er forøvrig også utgangspunkt for flere aktiviteter som kajakkpadling. Å padle mellom klippene og inn i grottene er sikkert en flott opplevelse, med litt større barn.

 

En sti på stranden mellom to klipper.
Høye klipper deler stranden inn i flere deler.

 

Lenger vest

Tid: 28. juni 2015, kl 0:35

En strand med klipper og en bro i bakgrunnen.
Bystranden, hvis man beveger seg litt lenger innover.

Et par dager senere endte vi igjen opp på Praia de Batata, men denne gangen kom vi vestfra. Da gikk vi ned en trapp fra en parkeringsplass og endte opp på en av de innerste delene av stranden. En liten tunnel gjennom en klippe knytter denne lille bukta sammen med resten av stranden. En tilsvarende åpning på den andre siden gjorde det mulig å komme til flere strender enda lenger vestover. Til tross for at dette går for å være en bystrand kan man nesten finne en egen strand man kan ha helt for seg selv.

Denne delen av stranden var mer intim enn der vi badet den første dagen, med flere klipper rundt seg. Stranden her var heller ikke så brådyp, men bunnen er betydelig mer stenete. Vi fant likevel et område med sandbunn hvor det var mulig å komme seg ut med føttene inntakte.

 

torsdag 25. juni 2015

Leiligheten

Tid: 25. juni 2015, kl. 22:20

Sted: Leiligheten i Lagos

Et lite murhus ved en brolagt gate.
Her bor vi.

Da vi kom frem til leiligheten ble vi møtt av både eieren (som forøvrig bor så langt unna som i Porto) og husholdersken. Vi fikk en omvisning i leiligheten og etter litt styr fikk vi også det trådløse nettet til å fungere. Jeg ble litt paff da det viste seg at det ikke air condition her, men huset er likevel ganske kjølig. Glemte irriterende nok å spørre om hvor man gjør av søpla. Håper verten fortsatt svarer på e-post, for jeg vil helst slippe å høre husholdersken forklare meg det på portugisisk over telefon.

Leiligheten, eller rettere sagt huset, ligger midt i en bratt, smal gate like innenfor bymuren mellom sentrum og kysten. Området består av koselige gamle bolighus i lyse farger, og flere servingssteder ligger spredt rundt i nabolaget. Noen små matbutikker finner man ved å gå nedover gaten mot sentrum, men ved å svinge til venstre gjennom bymuren finner vi en noe større Spar-butikk.

En vei som deler seg i to, med en bygning mellom gatene.
Nabolaget.

Vi har to etasjer til disposisjon. I første etasje en stue, kjøkken og et lite bad. I andre etasje 2 soverom og et større bad. Det er også en liten uteplass i bakgården, men uten noen form for utsikt. Kjøkkenet virker godt utstyrt med kjøleskap, fryser, komfyr, mikro, vannkoker osv, men forbruksvarer som oppvaskmiddel og kjøkkenpapir er fraværende. Ekstra bonus for at det er vaskemaskin!

På minussiden må vi dele plassen med noen maur, men vi skal nok få tak i noe som kan holde de på avstand.

Leiligheten fant vi på nettstedet HomeAway.com. Sikkerheten her virker ikke like overbevisende som hos AirBnb, men de har nå engang bedre utvalg, og husverten virker da også ærlig nok. Vi betaler 750 euro for våre 9 overnattinger. 250 av disse måtte jeg betale direkte til verten i forskudd (sånn apropos sikkerhet), og resten ble gjort opp kontant da vi kom.

En stue med en trapp og et kjøkken i bakgrunnen.
Her er stua vår, med alt rotet vårt på plass.

 

Reisen til Lagos

Flyreisen

Sikten gjennom et flyvindu
Skyet vær på veien sørover

Tid: 25. juni 2015, kl 06:30
Sted: i lufta
Algarvekysten i Portugal har vært på ønskelista i årevis, men har stadig blitt prioritert ned til fordel for andre steder som tilfeldigvis har virket mer praktiske på våre tidligere ferier. Men nå er det endelig klart for spektakulære strender, historiske byer og masse portvin.
Vi har bestilt en leilighet i Lagos, havnen for de store oppdagelsesreisene. Etter lang tids søking på AirBnb og liknende nettsteder fant vi til slutt en passende leilighet på HomeAway.com, som ligger omtrent midt mellom strendene og sentrum av gamlebyen. Den første delen av ferien kommer vi til å holde oss til steder som er enkelt å komme til fra Lagos, mens vi har bestilt en leiebil for de siste dagene.
Vi er fortsatt oppe i tre barn, og minstemann Ask, som fyller sitt første år om noen dager, har nå blitt såpass stor at det kan bli en større utfordring å ha han med. Særlig flyturene kan bli en tålmodighetsprøve. I forkant av ferien kjøpte vi en ny reisetrille som går som håndbagasje på flyet. På den måten slapp vi styret med å pakke inn vogna og sjekke inn spesialbagasje. Vi sparer også en del plass i bilen, og ikke minst bæring på flyplassen.
Avgang var på det umenneskelige tidspunktet 06:00, noe som betød at vi måtte reise hjemmefra kl 3 på natta. At Ask plutselig fikk oppkast og feber kvelden før avreise, gjorde ikke skuldrene våre noe lavere. I dag virker han heldigvis litt mer pigg.
Vi hadde sjekket inn online før avreise, men automatene på Gardermoen ville av en eller annen grunn ikke gi oss bagasjelapper. Derfor måtte vi likevel stelle oss i den trege køen for manuell innsjekking. Sikkerhetskontrollen gikk heldigvis bedre, selv om jeg glemte å ta frem både telefon og iPad'er. Nytt av året er automatisk billettkontroll før sikkerhetssjekken.
Vel inne i avgangshallen kjøpte vi litt småting i Taxfree, noen baguetter på Upper Crust og tok ut masse euro (husverten vil ha pengene kontant når vi kommer). Da vi hadde gjort oss ferdige var det tid for å gå ombord i Norwegians fly til Faro.
WiFi på flyet fungerer bra, om enn noe tregt. Jeg fikk ihvertfall postet dette innlegget fra flyet :). WiFi kan også brukes til å se filmer, noe som koster 5 euro per film.
Bilde fra en fullsatt flykabin
Norwegians fly til Faro var helt fullsatt.
Innflyvningen til Faro var vakker, hvor flyet tok en sving over stranda og de lange sandøyene utenfor kysten. Da vi landet ble vi trykket inn på buss som kjørte oss den korte veien til terminalen. Bagasjen hadde kommet trygt frem, og vi fikk kjøpt oss litt vann fra en automat og besøkt toalettene før vi beveget oss videre.

Fra flyplassen til Lagos

Et hvitt hus i et grønt landskap sett fra motorveien.
Fra veien mellom Faro og Lagos.
Vi hadde på forhånd bestilt biltransport på nettet hos Shuttle Direct, noe som koster om lag 80 euro hver vei. Vi henvendte oss i en skranke i ankomsthallen og ble bedt om at vente en stund før vi ble hentet av en hyggelig eldre mann. Han gjorde oss også den tjenesten å ringe husholdersken der vi skal bo, fordi hun ikke snakker engelsk. Er det en ting jeg misliker, så er det å snakke i telefon med en som ikke snakker samme språk som meg.
Landskapet mellom Faro og Lagos er ganske så monotont, uten de store fotomotivene. Som i Spania kan man velge mellom to motorveier, en gratis, med mer trafikk og som tar lenger tid, og en avgiftsbelagt som går en halvtime raskere. Vi valgte det siste, og turen til Lagos tok i underkant av en time.

 
Blogglisten