tirsdag 28. juni 2016

Destinasjon: Caorle, Italia.

Flyreisen

Tid: 28. juni 2016, kl 11:35

Sted: Over Danmark

Mor og tre barn med barnevogn som går langs togperrongen på Gardermoen.
Den billigste måten å reise til Gardermoen på er med Rutes busser og NSBs tog, og det tar ikke mye mer tid enn med bil.

I år lot vi lommeboka bestemme hvor vi skulle fly. Med tre barn begynner flyreisene å bli veldig dyre, og et par hundrelapper i forskjell for en enkeltbillett kan bety flere tusenlapper når hele reisen er betalt. Derfor søkte vi på diverse nettsider etter de billigste flyreisene og endte tilslutt opp med et par alternativer. Så var det opp med Google maps for å finne koselige byer innenfor rimelig avstand til flyplassene. Rundt Venezia fant vi flere kandidater, og da en venn av oss varmt anbefalte Caorle, et stykke øst for flyplassen, valgte vi å reise dit.

For første gang reiste vi hele familien kollektivt til flyplassen. Når vi uansett må kjøpe billett for alle soner for å ta buss til Oslo, blir det veldig billig å ta NSB sine tog videre til Gardermoen, særlig for en som allerede har månedskort. En liten strek i regningen var at Ruter allerede hadde innført sommertider, noe de færreste av pendlerne hadde. Og da vi måtte reise hjemmefra midt i rushtiden, ble det veldig fullt på bussen.

Vi hoppet av bussen i Bjørvika gikk til Oslo S og tok toget derfra mot Eidsvoll. Det var langt mer behagelig, nesten uten andre passasjerer i vogna. Vi gikk av toget på Gardermoen ca halvannen time etter at vi gikk på bussen i Drøbak. Det hadde ikke gått mye raskere å kjøre gjennom Oslo i rushen og parkere på en av de avsidesliggende parkeringsplassene.

Innsjekking av bagasje gikk veldig greit. Litt mer trøblete ble det i sikkerhetskontrollen, da vi ikke hadde helt kontroll på hva vi hadde i bagene av drikke til Ask, antibac og våtservietter(!). Når man oppe i alt dette skal passe på en utålmodig toåring er det greit å ha større barn som kan hjelpe til.

Utsikt over snødekte fjell.
Utsikt over Alpene.

Vi hadde beregnet god tid og kunne uten stress innta dagens andre frokost på Upper Crust mens vi ventet på boarding. Nå er vi vel plassert på flyet, Ask har fått en liten lur i en ikke alt for god liggestilling, og nå er han godt i gang med å hacke Inas mobiltelefon. Og flyet har wifi, så jeg får blogget underveis. Usikker på hvordan nettilgangen blir under oppholdet.

Utsikt mot en by på noen øyer gjennom et flyvindu.
Et lite glimt av Venezia før landing.

Fra flyplassen til Caorle

Etter å ha fløyet over noen vakre alper i solskinn, landet vi på Marco Polo utenfor Venezia. Vi satt dessverre på feil side for å få en fin utsikt over selve kanalbyen. Vi ble busset inn til terminalen, og bagasjen kom til oss uten dramatikk.

Bilutleie er derimot noe jeg aldri blir dreven i. Jeg trodde en bil som er angitt til å inneholde 4 kolli burde ha plass til våre 2 kofferter. Det var feil. Leiebilen vår var en Fiat 500x, noe som skal tilsvare en Ford C-max, og vi fikk ikke igjen bakdøra før vi hadde demontert bagasjerommet. Barnevogna er heldigvis så liten at den fikk plass foran baksetet. Byået vi brukter heter Thrifty, som holdt til i samme disken som Hertz. I valget av byrå veide det tungt at noen holdt til så langt unna terminalen at man trengte skyttelbuss for å komme dit. Det ville jeg unngå med to kofferter og en barnevogn. Likevel var det en solid fottur som tilsynelatende gikk i en stor ring til vi nesten var tilbake ved terminalen. Leie av barnesete kostet nesten like mye som bilen gjorde før forsikring var lagt til. Det er med bilutleie som med flybilletter, du vet ikke hva prisen er før sjekker kontoen etter ferien. Til gjengjeld var barnsetet enkelt å montere, men jeg saver de mindre, lokale byråene vi brukte i bl.a. Portugal og Hellas som gjør alt dette for deg.

Vi kom oss etterhvert inn i bilen og fant veien mot Caorle. Det er ganske godt skiltet hele veien, men vi havnet nok snarere the scenic route enn den raskeste. Landskapet nord for Venezia er padde flatt, men langt borte kan man skimte noen fjell gjennom disen. Det er et svært frodig jordbrukslandskap, gjennomskåret av flere mindre elver og kanaler. Etter en passe lang tur kom vi frem til Caorle, hvor vi parkerte bilen i et parkeringshus under bakken i påvente av at vi kunne overta leiligheten.

 

lørdag 25. juni 2016

Dobbeltrommenes tyranni

Det går mot nok en feriereise, og mesteparten av det som må ordnes på forhånd er ordnet. Dette gjelder ikke minst overnatting.

Dette som en gang var en endeløs surfing i et hav av spennende muligeter har etterhvert blitt en endeløs jakt i en skog av stengte dører. Etter at vi fikk barn nummer tre har vi falt enda lenger utenfor malen som hotellsøkemotorene legger opp til.

Skjermdump fra hotellsøket til hotels.com, hvor man skal angi antall soverom, voksne og barn.
Hva slags rom finner man egentlig på dette søket? Det kan være hele familien i et lite rom, eller hvis man er heldig, et hotellrom med to soverom.

For hva er det søkemotorene ber om? De spør hvor mange dere er og hvor mange rom dere vil ha. Velger du to rom, risikerer man å få ett rom i hver sin etasje. Velger man ett rom, får man sjelden noen treff i det hele tatt. Hotellrom med fem senger er en sjeldenhet. Man kan finne noe som kalles familierom, men kan det kalles ferie når to voksne og to barn må sove på samme som i en uke? Familierom må være en skilsmisseadvokats oppfinnelse.

For hva er det egentlig jeg leter etter? Vi voksne vil selvsagt sove i nærheten av barna, men helst ikke i samme rom. Håper jeg ikke trenger å forklare hvorfor. Kall det gjerne en leilighet med to soverom og et bad. To vanlige rom med en dør i mellom kan også funke, selv om det høres dyrere ut.

Problemet er ikke at disse rommene ikke finnes, de er bare så forbaska vanskelige å finne. Søkeskjemaene spør meg ikke om hva jeg egentlig trenger. Hvem tar utfordringen?

Nylig bestilte jeg en overnatting på Norsjø Hotell i forbindelse med en liten tur til Telemarkskanalen. Dette kan bestilles som en pakke på visittelemark.com. Problemet var at uansett hvordan jeg fylte ut skjemaet med antall rom, voksne og barn, så fantes det ikke ledig rom, i følge bookingløsningen. Søkte jeg uten barn fant jeg derimot flere ledige rom. Jeg syntes dette var rart, så jeg sendte heller en e-post og spurte om de virkelig ikke hadde noe rom til oss. Joda, det hadde de, men bookingsystemet forsto det ikke. Gudene vet hvor mange hotellrom som står tomme fordi fordi folk tror det er fullt i herberget.

Skjermdump fra AirBnb sin app, hvor man kan angi antall senger, soverom og bad.
Hos AirBnb kan man angi mer spesifikt hva man trenger.

Samtidig skjelver hotellene når de ser hvordan AirBnB, HomeAway og liknende private ferieutleier brer om seg. Men de ser ikke at disse løsningene lar meg fylle ut mye mer av det jeg trenger enn på vanlige hotellsider. Så hvorfor møter de ikke dette behovet og samtidig spiller på det de er gode på? Jeg har aldri hatt noen problemer med å leie privat, men jeg synes det er en trygghet i å ha en resepsjon å henvende seg i hvis det skulle være noe galt med rommet, eller om flyet vårt lander sent på kvelden. Hotellfrokost er heller ikke å forakte.

Det begynner å bli lenge siden vi har funnet de koselige små, familiedrevne hotellene med enkle leiligheter, som Irene II i utkanten av Naxos by i Hellas, hvor damen som bar hotellets navn alltid hadde noe godt på lur til barna hver morgen. Eller nydelige Lale Park like ved bystranden i Side i Tyrkia, hvor de hentet oss på flyplassen midt på natta og som samlet hotellets gjester til en hyggelig hagefest en gang i uka. Til og med det tilsynelatende tørre forretningshotellet Scandic Star i anonyme Sollentuna utenfor Stockholm kunne tilby et rom med skyvedør mellom de voksnes og barnas senger. Det er ikke mer som skal til.

Disse hotellene finnes fortsatt, men du må inn på hotellenes egne nettsider for å finne ut om de har et rom du kan bruke. Det kan ta forbasket lang tid.

En oppredd seng med et håndkle brettet som en svane og med roseblaser drysset over.
På Lale Park i Side, Tyrkia, fikk vi både en fullt utstyrt leilighet og ferdig oppredde senger.

 

 
Blogglisten