Corregidor island

Luftvernkanoner på Corregidor island

Tid: Torsdag 7. mai 2015, kl. 14:45
Sted: Båten på vei tilbake fra Corregidor island

Vår siste dag i Manila skulle vi komme oss litt ut av byen. Turen gikk til Corregidor Island, en tidligere befestet øy som voktet innseilingen til Manila. Øya var den siste delen av Filippinene som overga seg til japanerne etter blodige kamper under annen verdenskrig, og ruinene etter kampene står der fortsatt som dystre minnesmerker.

Båten som tok oss til Corregidor island

Kl. 8 om morgenen gikk det båt med Sun Cruises fra en havn like nord for Sofitel. Turen tok ca halvannen time med hurtigbåt i rolig sjø. Det er lite å se på turen bortsett fra en del trimaran fiskebåter som vi passerte. På TV-skjermen gikk det en film om Filippinenes historie under annen verdenskrig for å forberede oss på det vi skulle se.

Fremme

Straks vi kom frem satte vi oss i de ventende åpne bussene. Bussen kjørte på kryss og tvers over øya mens en dyktig guide fortalte oss historiene bak det vi så.

Bussene våre

Vi hadde flere stopp underveis. Et av dem var et monument over de filippinske geriljasoldatene som kjempet for friheten mot spanjolene. Monumentet er en staue av en mann med plog og gevær. Bonde om dagen og soldat om natta.

En scene som har utspilt seg i Malinta tunnel.

Det lengste stoppet var ved Malinta tunnel, et kompleks med tunneler hvor soldatene søkte dekning mens bombingen sto på. Vi gikk gjennom hovedtunnelen og stoppet ved hver sidetunnel hvor det ble vist en film eller noen figurer som ble lyst opp mens det spiltes lyd av hva det ble sagt. Turen tok oss gjennom hele krigen og ga oss en følelse av hvordan stemningen var der nede.

The one mile barrack, en gang verdens lengste brakke.

Vi ble også vist flere gamle kanonstillinger og ruinene etter bombede militære bygninger. Noe av det siste vi stoppet ved var Pacific War Memorial, som skal minnes alle de falne under krigen. Der finnes en statue av en amerikansk soldat som hjelper en såret filippinsk soldat, en skulptur som skal forestille en evig flamme, og en kuppel over et minnesmerke hvor det nedlegges krans 6. mai (dagen for øyas fall) hvert år når solen skinner på den. Vi var der altså en dag for sent.

Pacific war memorial.

Et mer fredfylt stoppested var ved fyrtårnet på øyas høyeste punkt. Der gikk vi opp til toppen og kunne nyte utsikten over hele øya.

Fyrtårnet på øyas høyeste punkt.

Midtveis på runden hadde vi en 45 minutters lunsjpause hvor vi ble servert en screw pine juice og forsynte oss fra en lunsjbuffet med bla. fritert kylling og strimlet biff.

Med litt flaks vil man også se apekatter på øya.

Øyas grimme historie til tross, så er dette et vakkert sted, særlig når dette er den eneste delen av Filippinene vi får se utefor Manila. Det var befriende å se litt vakker natur, og heller ikke noe minus å se apekatter som hopper rundt på ruinene. Da bussturen var ferdig bar det rett tilbake på båten igjen. Synd, for jeg skulle gjerne tatt meg en dukkert i sjøen. Det finnes en strand, South Beach, ikke så veldig langt fra havna. De som ønsker å tilbringe mer tid på øya kan overnatte på hotellet som er der.

Bilde fra havnen.