Den lange veien hjem

Første etappe

Tid: Fredag 8. mai 2015, kl: 03:20 (Dubai-tid)
Sted: Over Persiabukta

Taxfreebutikkene på flyplassen i Manila.

Den korte, men lange reisen til Manila gikk mot slutten. Fordi vi måtte være ute av leilighetene midt på dagen var koffertene pakket allerede før vi dro til Corregidor, og mens vi spiste middag på Midas lå koffertene i taxien som var hyret for kvelden. Derfor reiste vi direkte fra Midas til flyplassen.

Vi hadde sjekket inn online, men måtte likevel stå i en lang kø. Riktignok var det en egen skranke for innsjekkede reisende, men vi måtte stå i samme kø som alle andre for å sluses inn i det inngjerdede området foran skrankene, og den køen strakte seg fra enden av terminalen.

Når innsjekkingen først var unnagjort gikk pass- og sikkerhetskontroll veldig greit. Kunne virke som vårt fly var det eneste som tok av denne kvelden. Utvalget av taxfree-butikker var ikke overveldende, men greit nok i forhold til hvor lite folk det var der. Prisene var stort sett oppgitt i dollar, noe som var kronglete når man prøver å kvitte seg med sine siste pesos. Nå har vi nok mangosjokolade for resten av året.

Flyet som tok oss til Dubai.

Boarding ble startet lenge før folk fikk gå inn på flyet, så det ble trangt i sitteområdet bak billettkontrollen. Lønner seg å ikke ha det for travelt med å komme inn hit, særlig når du kommer på at du burde ha kjøpt litt vann til å ha på flyet.

Det ble ingen oppgradering på meg denne gangen, så nå sitter jeg igjen på økonomiklasse hvor jeg hører hjemme, ved siden av en særdeles bredskuldret mann. Synes også Emirates kunne ha spandert en vannflaske på økonomiklassen også. Men jeg klarte ihvertfall å få meg noen timers søvn før frokosten med eggerøre, poteter og sopp(!) ble servert.

Siste etappe

Tid: Fredag 8. mai 2015, kl 7:45 (Dubai-tid)
Sted: På flyet fra Dubai til Oslo

Et vagt glimt av Burj Khalifa.

Det virker som passasjerer på alle fly som lander må ta buss til terminalen, mens alle som tar av går ombord gjennom en sluse. Litt merkelig løsning synes jeg, men det kan hende det må gjøres noe med flyet som ikke kan gjøres ved slusen. Bussturen var like lang som forrige gang, og også i sikkerhetskontrollen gikk det tregt.

Det ble litt mer småshopping på flyplassen i løpet av den timen vi hadde til rådighet, før vi for siste gang gikk til gate for å komme oss ombord på flyet.

Tilbake til klar, norsk luft.