Sigala

Det var denne båten, som trafikkerer mellom Hurghada og Sharm el Sheik, som var årsaken til at vi valgte å bo i Sigala

Hurghada er en by som strekker seg over store arealer langs Rødehavskysten. Lonely Planet deler byen opp i to deler, al-Dahar og Sigala. Al-Dahar så ut til å være den mest sentrale delen av byen, men bortsett fra at det var der vi gikk av bussen fra Luxor, brukte vi ikke noe tid i denne bydelen.

I Sigala, som ligger lenger sør, ligger havnen. Fordi vi måtte rekke båten til Sharm el-Sheik som gikk grytidlig om morgenen den siste dagen valgte vi å bo i denne bydelen, men det viste seg å være et dårlig argument for å bo her. Området nærmest havnen er mest preget av industri og er ikke noe trivelig sted å være, derfor er de fleste hotellene plassert nokså langt unna. En taxi for å rekke båten er nok den beste løsningen uansett.

Når beliggenheten til havnen ikke lenger er noe argument for å bo i Sigala er det vanskelig å finne noen argumenter i det hele tatt. Sigala falt rett og slett ikke i smak. Omtrent annenhver tomt var en byggetomt hvor det så ut til at byggingen hadde gått i stå på grunn av de trange tidene, og fordi Hurghada generelt er en by som lever av turisme var det også lite autentisk sjarm å finne. Sigala manglet dessuten noe av det jeg aller mest forventer å finne i en badeby, nemlig en strandpromenade. Nesten alle strandtomtene er okkupert av hoteller. Det eneste stedet i Sigala hvor det var trivelig å spasere var langs hovedgaten Sharia Sheraton, som var flankert av butikker og restauranter.

Det eneste argumentet for å bo i Sigala måtte ha vært om al-Dahar var enda verre, men det har jeg som sagt ikke grunnlag for å bedømme. Det er neppe heller noen grunn til å tro det fordi al-Dahar var det området hvor det først ble bygget hoteller. Mitt råd er rett og slett å styre unna Sigala.