mandag 12. april 2010

Islamic Cairo

Folkelivet i Muski
Trange gater i Khan al Khalili
Uteplassen i Al Azhar moskeen

Den delen av byen som kalles Islamic Cairo, muligens fordi konsentrasjonen av moskeer er påfallende høy, regnes som selve hjertet av Kairo. Den tradisjonsrike basaren Khan al Khalili regnes som et naturlig høydepunkt i denne bydelen. Man kan ikke reise hjem fra Egypt og påstå at man har opplevd arabisk kultur uten å ha vært her.

Hvordan komme dit

Den enkleste måten å komme til Khan al Khalili på er, som ellers i Kairo, å ta taxi, men det er heller ikke mer enn en halvtimes fottur hvis man finner veien. Vi valgte å først finne frem til den lille parken al Ataba, og derfra følge gågaten Muski som leder rett inn til Midan Hussein, et torg i sentrum av Khan al Khalili.

Den første delen av turen var den vanskeligste, ikke bare fordi vi ikke hadde noe skikkelig kart over området, men også fordi det krever en viss trening å være fotgjenger i trafikken i Kairo. Men folk var hjelpsomme, og selv om engelskkunnskapen deres var så som så klarte vi for det meste å gjøre oss forstått. Den siste gangen vi spurte om veien til Muski fikk vi vite at vi faktisk sto midt i den.

Da vi hadde funnet Muski var det bare å følge veien rett frem for å komme til Midan Hussein. Veien var befriende fri for biler, men vi måtte se opp for en og annen sykkel trekkende på et lass som var en lastebil verdig. I begynnelsen var gaten og bygningene rimelig shabby, men etterhvert som vi nærmet oss Midan Hussein virket strøket mer vedlikeholdt i takt med at mengden med turister økte. Folkemengden i gaten gjorde at vi måtte passe godt på for å ikke miste hverandre av syne. Dette var i seg selv en utfordring fordi folkelivet i gaten, som er så ulikt hva vi var vant med, gjorde sitt for å trekke oppmerksomheten i en annen retning.

Khan al Khalili

Khan al Khalili er Egypts mest berømte basar med en historie som strekker seg tilbake til middelalderen. Ikke minst derfor er det den basaren som trekker flest turister. Mange erfarne Egypt-farere mener at den har blitt for turistifisert, men for førstegangsreisende gir den likevel et fint innblikk i den arabiske basarverden, og dessuten er det muligens det beste av Egypts shopping-steder for den som er ute etter noe man ikke finner i butikkene hjemme til priser som vi ellers bare kan drømme om.

I basarene er det evnen til å prute som avgjør prisen. Selgerne er vant med turister og hjelper dem gjerne med å komme inn i faget, men siden de er såpass vant til å handle med pengesterke turister må man nok også regne med at de tar seg bedre betalt her enn i mindre sentrale deler av Islamic Cairo.

Et av landemerkene i Khan er kaffehuset Fishawi, som har holdt døgnåpent i over 200 år. En kopp med te eller tyrkisk kaffe her anbefales ikke bare fordi det regnes som obligatorisk under et besøk i Kairo, men også fordi det er et behagelig sted å trekke seg tilbake mellom prute-slagene og nyte atmosfæren. Selv om man heller ikke her slipper helt unna forbipasserende selgere og skopussere, er disse mindre pågående enn ellers, antakelig fordi de vil bli kastet bort av personalet hvis de plager gjestene for mye.

Al Azhar moskeen

Det hører liksom til, når man for første gang er i et muslimsk land, å besøke en moske. Vi valgte å ta en titt på Al Azhar, som ligger rett over gaten fra Midan Hussein. Det er tydeligvis en moske som er vant med turister, og like ved inngangen ble vi grepet tak i av en guide som tilbød seg å vise oss rundt. For oss som ikke er videre kjent med moskeer, var det greit å ha med seg en guide, slik at vi var sikre på at vi ikke tråkket inn på upassende områder. Guiden var dessuten svært energisk og viste oss rundt, forklarte og sang, og var nesten verd de 20 pundene han tilslutt ville ha i baksheesh. I tillegg kostet det 5 pund å komme inn.

Al Azhar viste seg å ikke bare være en ærverdig og vakker moske fra år 970, men også verdens eldste fungerende universitet. Ved inngangen måtte vi ta av oss skoene, og Ina fikk et stort slør som ikke helt passet til hennes stil til å dekke hodet med. Etter den guidede turen kunne vi bevege oss som vi ville inne i bønnesalen og ute på den marmorbelagte plassen. Et besøk i en moske stimulerer ikke bare kunnskapen om andre religioner, men er også et egnet sted for å søke litt fred og ro fra kaoset i byen utenfor.

Kairo sentrum

Hovedgaten Talat Harb sett fra balkongen vår
De fleste hotellene, samt det Egyptiske museet er plassert i det komersielle sentrum av byen (downtown). Bydelen domineres av hovedgaten Talaat Harb Street som strekker seg fra veikrysset Midan Tahrir og ned til Nilen. Folk som ferdes her lever mer etter vestlig kultur enn ellers i Egypt, og kler seg gjerne i vestlig inspirerte klær, både kvinner som menn.

Bydelen er ikke noe kjedelig område av den grunn. Man skal ikke stikke langt inn i sidegatene før man finner tradisjonelt kledde menn som vasker fortauet utenfor butikken sin og hilser med et høflig "Hello, welcome to Egypt", og gjerne forsøker å vise deg hva butikken hans har å by på.

Med så mange hoteller i området, er det mange som vil gjøre turismen til en del av sitt levebrød som trekker hit. Taxisjåfører roper etter deg ustanselig, og på fortauene treffer du folk som prøver å overbevise deg om at de kan vise deg alle pyramidene for en veldig billig penge. Funker ikke dette forsøker de å få deg til å stikke innom butikken til fetteren sin eller kaffebaren til en annen fetter. Alle ser ut til å ha minst en fetter i hver bransje.

Denne hasslingen kan veldig for bli slitsom, men det er noe man bare må lære seg å leve med i Egypt. Vi erfarte etterhvert at folk ble mindre pågående hvis vi gikk målbevisst dit vi skulle, og ikke så ut som vi slet med å finne frem. Derfor er det en god ide å studere bykartene nøye før man kaster seg ut på byen.

Kairo

Folkeliv i Khan al Khalili
Den egyptiske hovedstaden er med sine rundt 16 millioner innbyggere (noe nøyaktig anslag finnes ikke) den største byen i Afrika, og befolkningen omfatter alt fra de som lever etter tradisjonelle skikker til de som i stadig større grad følger vestlig kultur. Det kan ta en hel mannsalder å utforske denne byen til fulle. Vi hadde 3 dager til rådighet. På denne tiden rakk vi å besøke følgende steder:

Downtown
Det kommersielle sentrum av Cairo hvor vi bodde og de fleste hotellene ligger.

Islamic Cairo
Det tradisjonelle hjertet av Cairo med et yrende folkeliv og en overflod av basarer og moskeer.

Det Egyptiske museum
Kanskje verdens mest spennende arkeologiske museum. Her finner man gjenstander fra hele perioden fra Det Gamle Riket og frem til romertiden, og ikke minst skattene fra Tutankhamons grav.

Pyramidene på Giza
Ingen bør gå i graven uten å ha sett Kheopspyramiden, verdens eneste stående underverk, Sfinxen og de andre store pyramidene.

Saqqara
Den største samlingen med pyramider i Egypt, hvor man blant annet kan se den trappeformede Zosers pyramide, verdens eldste pyramide.

En reise i Egypt

Rundt årsskiftet 2001/2002 tok Ina og jeg en noe forsinket sommerferie til Egypt. Turen gikk innom følgende steder:

Kairo
Egypts heseblesende hovedstad, som i tillegg til pyramider og et spennende museum kan by på et utrolig folkeliv som spenner seg fra det helt moderne til det mest tradisjonelle av arabisk kultur mellom byens basarer og moskeer. Det finnes knapt en kjedelig gate i denne byen.

Luxor
En mer avslappende by ved Nilen som ligger på ruinene av oldtidens Theben. Her finner man Kongenes og Dronningenes Dal, samt en hel rekke med godt bevarte templer fra faraoenes storhetstid.

Hurghada
Et ekspanderende feriested for pakketurister og en nødvendig holdeplass mellom Luxor og Sinai.

Dahab
Et laid-back flower-power paradis på Sinai-halvøya som domineres av backpackere som har funnet det perfekte sted for å slappe av etter å ha gjort seg ferdig med å utforske Egypt.

Foruten å tilby verdens eldste og mest imponerende severdigheter, seiling på Nilen, bading og snorkling i Rødehavet, og en noe uvanlig fottur til Sinai-fjellet, var denne reisen ikke minst vårt første møte med arabisk kultur. Med tanke på at dette var samtidig som “krigen mot terror” pågikk i Afghanistan, var det mange som viste sin bekymring før vi reiste, men den viste seg straks å være grunnløs. Egypterne gir ikke slipp på sin viktigste inntektskilde så lett. Til tross for at det var nødvendig med strenge sikkerhetskontroller overalt, merket vi ingen tegn til aggresjon noe sted. Tvert om var egypterne nesten plagsomt imøtekommende, og vi fikk smertefullt erfare virkningen av den egyptiske baksheesh-kulturen.

Reisingen foregikk for det meste på egenhånd, med sekk på ryggen og Lonely Planet i handa. Alt som er skrevet på disse sidene er gjort med bakgrunn fra denne reisen, med supplement fra guideboken og Carl Grimbergs historiebøker.
 
Blogglisten