Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

lørdag 31. mars 2018

Pier 39, sjøløvenes brygge

Flere flåter med sjøløver, hvorav to er i kamp med hverandre.
Sjøløvene slåss om plassen på Pier 39.

Vi hadde lest om sjøløvene som hadde okkupert Pier 39, og disse måtte vi selvsagt se. Vi gikk langs den livlige gaten fra Fisherman’s Wharf til vi så 39, og gikk utover bryggen. Og ganske riktig, på noen brygger helt ytterst lå en koloni med sjøløver og enten dovnet seg eller sloss om plassen. Ganske underholdende å se på, så man fikk heller holde ut at området luktet litt... sjøløve.

Men denne bryggen er langt mer enn bare sjøløver. Det er fullt opp med både butikker og serveringssteder, og til og med karusell. Og ikke minst Aquarium by the bay.

En liten scene og en karusell på brygga, flankert av noen butikker.
Show og karuseller på Pier 39.

fredag 30. mars 2018

Los Angeles

By i kveldsmørket, hvor gatelysene er tent.
Mørket senker seg over LA. Bildet tatt fra Griffith observatory.


LA beskrives sjelden som en enkelt by. Det er heller flere byer som har vokst sammen til en. Dette kan fort skje når mesteparten av befolkningen bor i små eneboliger. En titt på kartet viser flere mindre knutepunkter, med enorme boligområder i mellom. Derfor blir det også feil å påstå at jeg skriver om hele byen basert på denne reisen. Det er heller områdene rundt Hollywood, samt utflukten til Santa Monica dette dreier seg om.

Downtown Hollywood

Walk of fame, Hollywood Boulevard, filmstjernenes fotavtrykk og signaturer. Turistfelle til tusen, men man må jo dra dit! Også kan man se på film, så klart!

Universal Studios

Spektakulær temapark med 4D «rides», show, karuseller og gjenskapte byer fra universene til Harry Potter, The Simpsons, Jurassic Park og mer.

Warner Bros Studio Tour

Et rimeligere alternativ for de som er mer interessert i film og mindre i karuseller. En omvisning mellom kjente kulisser og lærerik gjennomgang av prosessene med å lage film.

Griffith Park

Fin naturpark med utsikt over hele byen og et observatorium med astronomimuseum, planetarium og et Zeiss teleskop.

Santa Monica Pier

Stor brygge på stranden i bydelen Santa Monica med restauranter, butikker og et tivoli.

Los Angeles uten bil

Vi valgte å klare oss uten leiebil i Los Angeles, og det fungerte ganske bra med byens metro-system.

Togreisen fra San Diego til Los Angeles

Om reisen til Los Angeles fra San Diego, via LAX for å plukke opp familien.

Flyreisen til San Fransisco

Vi reiste videre til San Fransisco fra den lokal flyplassen i Burbank.

Overnatting

Vi bodde på Coral Sands Motel i Thai Town, et par kilometer øst Downtown Hollywood.

Coral Sands Motel

Fasaden på en hvit bygning med søyler foran hele veggen. Grønna busker i forgrunnen.
Coral Sands Motel

For en som hadde blitt vant til Embassy Suites i San Diego var det en ikke liten overgang å sjekke inn på Coral Sands Motel. Men det ga seg etterhvert, og man skal ikke ha urimelige forventninger for hva man får for halve prisen.

Utvendig virker bygningen noe sliten, men rommene var for det meste velholdte. Vi savnet tilgang på stikkontakter, og kontaktene våre gled ut av de som var. Rommene var relativt små med to dobbeltsenger, så hvis man bruker kapasiteten fullt ut, kan det fort bli trangt. Ellers hadde vi kjøleskap, tv og eget bad som var i god stand.

I bakgården er det et svømmebasseng, en jacuzzi og en liten sitteplass hvor vi pleide å spise frokost.

Motellet ligger et par kilometer øst for Walk of fame, men metrostasjonen like ved gjorde det enkelt å komme rundt. Thai Town virker som et typisk sted som man kjører forbi på vei til mer spennende steder, og i retrospekt ville jeg kanskje sett etter hoteller nærmere Downtown LA hvis jeg skulle planlagt samme reise en gang til. Det ville gitt oss litt lenger reisevei til Hollywood, men gjort det enklere å komme til andre steder.

Ikke dermed sagt at Thai Town er øde. Vi hadde enkel tilgang på de butikker og spisesteder vi trengte, særlig hvis man liker thai-mat.
Bakgård til en bygning i to etasjer, begge med dører mot en utvendig gang. Et opplyst svømmebasseng midt i bildet.
Svømmebasseng og jacuzzi i bakgården.

torsdag 29. mars 2018

Universal Studios

En globus med teksten Universal Studios, plassert i en fontene.
Du vet du er fremme når...

Høydepunktet under oppholdet i Los Angeles skulle være Universal Studios eller Disneyland. Billetene var for dyre til at vi kunne velge begge deler, og vi ble ikke enige om hva vi måtte droppe. Dermed delte vi oss opp, slik at gutta dro til Universal Studios, og jentene til Disneyland.

Turen til Universal for oss gutta var rimelig enkel ettersom vi bor nær metroen. Dermed var det bare å sitte på med den et par stopp nordover. Vel fremme på Universal City fulgte vi bare skiltene over veien, hvor det sto en shuttle-buss som kjørte oss det siste stykket. For å komme inn måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll før billettkontrollen.

Storskala kopi av Hogwards, med utseende som et slott fra middelalderen.
Hogwards, med Harry Potter and the Forbidden Journey.

Jeg hadde på forhånd lastet ned parkens egen app, noe som skulle vise seg å være nyttig. Da vi kom inn fortalte den at Harry Potter an the forbidden journey, allerede hadde 15 minutters kø før noen andre hadde kø i det hele tatt. Jeg regnet ikke med at denne kom til å bli noe mindre i løpet av dagen, så vi gikk rett dit. Senere på dagen var denne køen 2 timer lang. Den har bygget opp en imponerende kopi av Hogsmeade og Hogwards, og det er selvsagt i Hogwards at denne turen finner sted. Køen gikk gjennom skolens trange ganger, selvsagt med levende portretter på veggene. Selve turen er et heidundrandes stykke multimediakunst hvor man blir med på kosteskaft på quiddich-kamper, flukt fra drager, desperanter og edderkopper. Man blir fullstendig slukt opp i animasjonen og aner ikke om bevegelsene kommer fra stolen man sitter i eller om sansene lurer deg. Varm anbefaling fra en familiefar som ellers ikke er så glad i karuseller.

Utsikt fra en båt over en elv hvor to dinosaurer beiter langs kanten.
Jurassic Park, før det begynte å bli vått.

Ellers bør man få med seg en flåtetur gjennom Jurassic Park. Det begynner pent og rolig, med selvsagt «går noe galt» og det ender med en flukt fra t-rex’er. Regn med å bli våt.

Inngang til The Simpsons Ride med munnen til klovnen Krusty som inngangsportal.
Springfield

Svært mange av attraksjonene er såkalte 4D-opplevelser, med og uten briller, og etter å ha kjørt noen synes man etterhvert det blir mye av de samme. Morsomst av de var The Simpsons Ride, etterfulgt av Minions Mahem.

Et basseng mellom mengder av skrapmetall. To menn jager hverandre på vannscooter.
Actionscene fra Waterworld

Ikke fullt så heseblesende er Animal Actors (dyreshow) og Special Effects Show, som er rene oppvisninger. Mer action, men uten risiko for at frokosten skal komme opp igjen, får man på Waterworld. Det er påfallende hvordan filmene som minnes i disse parkene er noen helt andre enn de som han minnes på Dolby Theatre. Ta noen av de bakerste plassene hvis du ikke vil bli våt.

Vann som fosser nedover en sliten gate med gamle hus.
En flomscene gjenskapes under Studio Tour.

Studio Tour kan lett sammenliknes med Warner Bros sin, men er kortet ned til en time og heller ikke her klarer man å styre unna noen 3D show og actioneventyr. Noe WB gjerne kan lære av Universal er å vise filmklipp fra kulissene man kjører forbi, slik at man kan kjenne igjen det man ser.

En «havneby» med trehus og båter på vannet. En haifinne sees til venstre på bildet.
Både Haisommer og Murder she wrote ble spilt inn i denne kunstige idyllen. Se nøye til venstre på bildet.

Det er nok av butikker og spisesteder, men det kan nok være vanskelig å finne plass. Likevel gikk det greit for oss da vi spise kylling- og vaffelsandwich i Springfield.

På utsiden av Parken er Universal City Walk, som rett og slett er en vanlig gågate med butikker, spisesteder og ekstra attraksjoner. Noe vi ikke fikk testet selv var iFly, hvor man kan simulere fallskermhopping i en vertikal vindkorridor. Vi valgte heller å gå til bussene som tok oss tilbake til metroen.

En gågate om kvelden med mye noenlys. En stor figur av King Kong henger over gaten.
Universal City Walk

onsdag 28. mars 2018

Middag på Thai Patio

En haug med en blanding av ris, kylling og ananasbiter.
Pineapple fried rice


Vi bor i Thai Town, så det skulle vel egentlig bare mangle at vi ikke spiste litt thai-mat mens vi er her. Det er nok av alternativer å velge blant, og noen kvartaler unna er det en egen plass med kun thailandske butikker og spisesteder. Der fant vi That Patio, som er et uformelt spisested i et svært enkelt lokale, med en ensom trubadur som sang svisker fra 80-tallet.

Som vanlig med asiatiske restauranter tar det sin tid å komme gjennom menyen, selv om det ofte kun handler om å velge riktig kombinasjon av saus og kjøtt. Jeg endte opp med stekt ris med kylling og ananas, andre valgte samme kombinasjon med biff og bbq. Ina og Brage valgte begge roast duck curry. Risporsjonene var nok en gang alt for store, bokstavelig talt servert i hauger. Bortsett fra det var maten god.

Regningen kom på 70 dollar før tip, inkludert 2 glass vin, en øl og brus.

Tacolunsj på Mariasol

En bygning som ligger lengst ute på en lang brygge som stikker ut i havet.
Marisol har den beste beliggenheten i Santa Monica.

Lengst ute på Santa Monica Piers ligger en meksikansk restaurant med navn Mariasol. Vi hadde egentlig kun tenkt å stoppe for en is, men det hadde de ikke. Dermed ble det full lunsj i stedet. Akk, vi kan være lette å praie noen ganger.


Sammenrullede «lefser» med kjøtt inni. En grønn saus og revet ost er strødd over.
Beef taquitos.
Dette luktet turistfelle lang vei og servicen var så som så, men maten var faktisk ganske bra. Jeg spiste beef taquitos fra snack-menyen, kjøtt som var kjøtt rullet inn i tynne, sprøstekte wraps. Ina valgte en chicken sombrero, som var en kyllingsalat i en stor, bakt bolle. Resten spiste tacos, som var tacoskjell med en bønnestuing og salat. Den ene ble delt mellom to personer, noe som av og til ikke er så dumt med de porsjonene man får her.

Inkludert et par drinker og kaffe i tillegg til vanlig drikke kostet dette 112 dollar før tips ble lagt til. Mye penger for en lunsj, men flere av rettene kunne like gjerne vært middag.

En bakt bolle fylt med salte, avocado og stekte biter av kylling.
Chicken sombrero

Santa Monica Pier

Pariserhjul på en brygge. En strand sees i bakgrunnen.
Santa Monica Pier

Vi kan ikke ta med barna til California uten å la dem se Stillehavet, så Santa Monica ble et sted vi måtte innom. Vi kom dit etter omtrent en time på metroen, med ett linjebytte underveis. Vel fremme ved endestasjonen på blå linje var det bare å fortsette å gå i samme retning, så går man rett på Santa Monica Pier.

Portal over inngangen til brygga som sier «Santa Monica», samt noen ord om hva man kan gjøre der.
Inngangen til piren.
Dette er en svær brygge som er bygget over den milelange stranden som passerer Santa Monica. Her er det både butikker, restauranter og et lite tivoli med pariserhjul, berg- og dalbane og noen karuseller. De mest populære kostet 10 dollar per tur, eller man kan kjøpe dagskort. Dette er åpenbart et populært utfartssted, selv på en tirsdag.

Mennesker som går langs bryggen. Butikker på begge sider. I bakgrunnen skimtes pariserhjulet.
Bryggelangs.
Selvom det ikke er badesesong helt ennå, var det noen som måtte stikke tærne i Stillehavet. Det er lite å utsette på sanden her. Finkornet og steinfri. Nokså store bølger gjør at man bør følge godt med på badende barn. Her er det Asia neste.

Fin sandstrand. Bryggen med pariserhjul i bakgrunnen.
Stranden er upåklagelig.

tirsdag 27. mars 2018

Kinoforestilling på El Capitan


Kinosal med et rødt teppe hengende foran lærettet. Langs veggen er flere stabler med bøker som vi også så i filmen. Under taket henger noen planeter.
Kinosalen før teppet gikk opp.
Vi drar ikke så ofte på kino når vi er på tur, men i Hollywood gjorde vi et unntak. El Capitan ligger midt i tjukkeste Hollywood Boulevard og drives av Disney. Konseptet her er tydeligvis å kun kun kjøre den nyeste filmen om og om igjen helt til neste film har premiere. Salen er dekorert i stil med filmen, og før filmen ble vi også vist et lite lysshow med musikk fra filmen. I kjelleren var kostymer fra filmen utstilt.

Det var svært lite folk i salen, så billetter bør ikke være vanskelige å få tak i. Særlig ikke med filmer som har gått en stund. Filmen vi så var forøvrig A Wrinkle in Time. Filmanmeldelsen får noen andre skrive.

Sort kjole med metalldekor bak et glassmonter. Skal se ut som den står i en åker.
Kjolen som Oprah Winfrey brukte i A wrinkle in time.


Middag på Public Kitchen and Bar

Medium stekt kjøtt skåret i skiver, servert med en gul saus, rotmos og strimler av kinakål.
Andebryst på Public


Dette var Hannes bursdag, så vi unnet oss en litt bedre middag i dag. Vi skulle dessuten rekke en kinoforestilling etterpå, så det måtte ligge sentralt i Hollywood. De fleste spisestedene her er typiske burger og pizzasteder, som Hard Rock Cafe, men Public Kitchen and Bar, er navnet til tross, en litt bedre restaurant.

Vi kom litt før åpningstid, så vi måtte vente litt før vi ble vist et bord. De fleste hovedrettene her lå i prissjiktet 25-30 dollar (før tax). De utvalgte rettene var andebryst * 2, stekt villaks, pasta med langstekt svinekjøtt og en halv kylling. Porsjonene her er mer normale enn vi ellers får i USA, så det var mulig å spise alt.

Inkludert drikke, som var både brus, øl, vin, vann og en drink, kom de 5 rettene på 210 dollar før tips. Ganske så dyrt, men veldig god mat og service.

Warner Bros Studio Tour

Et vanntårn med Warner Bros logoen.
Du vet du er fremme når...

Hvis man er filminteressert, men synes (med god grunn) at Disneyland og Universal Studios er for dyrt, da er Warner Bros Studio Tour et bra alternativ. Denne turen er en ren filmfaglig omvisning, og ingen fornøyelsespark.

Vi kom dit ved å ta metroen til Universal City, og Uber derfra til WB. Det ikoniske vanntårnet med WB-logoen fortalte at vi var fremme. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn, og vi måtte ha pass i tillegg til billetter (husker ikke om vi faktisk måtte vise passene). Vel sjekket inn ble vi tildelt et kort med en farge og et nummer som fortalte hvilken bil vi skulle sitte på. Så var det bare å vente til vi ble ropt opp.

Turen begynte med en kort filmfremvisning som skulle skru opp forventningene ved å kryssklippe høydepunktene fra WB sin lange historie. Deretter ble vi geleidet i små grupper ut i små, åpne, elektiske busser som kjørte oss gjennom det store området som studioene okkuperte.

Liten, åpen buss med flere mennesker ombord.
avi ble kjørt rundt i disse bussene

Først kjørte vi gjennom gater som gjenskapte strøk i New York og Chicago, deretter gjennom et lite stykke Chile og en «regnskog» hvor man blant annet hadde filmet deler av Jurassic Park, og etterhvert gjennom Anytown, som er ment å gjenskape en hvilken som helst amerikansk småby. Noen av bygningene var kun kullisser, som knapt var store nok innvendig til at man kunne gå inn døra. Andre bygninger ble brukt som kontorer når det ikke ble filmet der. Når nye filmer skal spilles inn tilpasses bygningene slik at man ikke kjenner de igjen fra film til film. Av og til klipper de til og med løvet av trærne og limer det på igjen for å tilpasse seg den nødvendige årstiden.

Grå bygårdsfasade med en dør, vinduer og en branntrapp.
Her bodde Miss Hannigan i Annie-filmen.

En buss som kjører gjennom en gate «gamle» murbygninger.
En liten tur gjennom Brooklyn.
Trangt smug mellom murbygninger med flere branntrapper.
Her ble scener fra Spiderman spilt inn.
Lite og gammelt hus angivelig fra 1800-tallet.
Dette huset ble blant brukt i True Blood
Gate med pittoreske, små og fargerike bygårder.
Gatebilde fra Anytown.

Bussen kjørte også gjennom noen kulisseverksteder hvor folk jobbet i full sving. Lurer på disse folka tenker om turistbussene som nær kjører over dem flere ganger daglig.

2 motorsykler og noen biler brukt i Batman-filmene.
Fra Batmans garasje.

Bussen hadde også et par stopp ved noen utstillinger av kostymer fra filmer som Batman, Wonder Woman og Harry Potter, samt en egen garasje for batmobiler.

2 damen som sitter ved et bord foran en peis, en liten og en stor.
Ina og Hanne spiser frokost i Bilbos hule. Bakgrunnen er kun en papplate, men virker tredimensjonal på bildet. Møblene er også ordnet slik at den ene virker større enn den andre.

Etter bussturen gikk vi gjennom utstillingen Script to screen som forklarer hele prosessen med filmarbeidet fra manusskriving, via produksjonsdesign, casting, innspilling, spesialeffekter til lydsetting. Det var mange interaktive stasjoner underveis, som design din egen batmobil, spill en rolle i Friends og ri på kosteskaft (akkurat som på tilsvarende studio i Watford).

Inkludert en lunsj på Central Perk og langvarig shopping i souvenirsjappa tok hele turen 4 timer.

En åpen kafeteria bak en vegg som skal være fasaden til kafeen i Friends.
Turen ble avsluttet med lunsj på Central Perk.

Middag på California Pizza Kitchen (CPK)

En pizza med ost og biter med kyllingkjøtt, samt noen friske grønne blader strødd over.
BBQ chicken pizza.

Noen ville ha pizza, mens andre trenger glutenfri mat. Da er TripAdvisor god å ha, og den kom ikke opp med mer enn 2 forslag innenfor rimelig beliggenhet. Valget falt på California Pizza Kitchen, som holder til i Highland-senteret i Hollywood.

Det er et passe travelt spisested, hvor det nok ikke er meningen at man skal sitte hele kvelden. Og ja, de hadde glutenfrie alternativer, og Ina sa det var en av de beste glutenfrie pizzabunnene hun hadde fått. Pizzautvalget var originalt, med egenkomponert fyll. Jeg valgte den som gikk for å være den originale, med kylling og BBQ-saus. Og den var veldig god, men de kunne vært rausere med kyllingen.

Alle var godt fornøyde med maten, og mat og drikke for 4 personer kostet 90 dollar.


mandag 26. mars 2018

Griffith Park and Observatory

En by om kvelden med masse lys. I forgrunnen en kuppelformet bygning som også er delvis opplyst.
Natten senker seg over Los Angeles, sett fra Griffith Observatory.

Et av de beste utsiktspunktene over Los Angeles finner man ved observatoriet i Griffith Park. Denne parken, som dekker et stort område av åser mellom Hollywood og Burbank, starter kun noen få kvartaler unna motellet vårt, så vi tok bena fatt.

En bred sti med trær hengende over. 3 mennesker går på stien. I bakgrunnen skimtes en hvit bygning med grått kuppelformet tak.
På vei oppover åsen.

Den laveste delen av parken er kun en smal arm som strekker seg langs bilveien, men parken blir bredere og stien brattere etter hvert som man går. Det er en pent opparbeidet naturpark med brede stier, og med rasteplasser og lekeplasser underveis. Og det er åpenbart et populært turområde på en søndag ettermiddag.

Utsikten over Los Angeles kommer frem etterhvert som man kommer høyere. Samtidig ser man at observatoriet, som er godt synlig fra store deler av byen, stadig kommer nærmere.

«Hollywood» stavet med store bokstaver langs en åsside.
Hollywood-skiltet er godt synlig også herfra.

Det er gratis å komme inn i selve bygningen, som er et forseggjort astronomimuseum. En billett til planetariet kostet 6 dollar, noe som var vel verdt pengene. Husk ID når du kjøper billett. Planetariet er et kuppelformet rom med noen usedvanvlig behagelige stoler som gjør det mulig å se på filmen som utspiller seg på det hvelvede taket. Det lønner seg å komme tidlig for å få plass på de bakerste benkene, men vi så greit fra tredje rad også. De repeterte tre ulike forestillinger over hele dagen. Vi så Centered in the universe, som tok for seg astronomiens historie og hvordan oppfatningen av jordens rolle i universet utviklet seg siden grekernes filosoferinger og frem til i dag.

Den egentlige grunnen til å reise hit er for mange utsikten, som særlig rundt solnedgang er svært vakker. Mens himmelen skifter farge ser man at lysene tennes nede i byen, noe som har blitt foreviget på mangt et minnekort.

For å komme ned igjen tok vi en taxi. Mobildekningen var dårlig, så Uber ble vanskelig å bruke her oppe. Det kostet oss 30 dollar å komme ned til Downtown, med taksameteret av...

Utsikt over en stor by med hovedsakelig lave bygninger. En samling av skyskrapere midt i bildet.
Utsikten over Los Angeles, før mørket faller på.

Downtown Hollywood

Trafikkert gate med bygninger og mange mennesker på begge sider.
Hollywood Boulevard

Første mål for den første dagen i Los Angeles var å komme oss til sentrum av Hollywood. Vi bor ikke så langt unna, så vi hadde kjøpt oss ukesbilletter til metroen, og tok undergrunnen to stopp før vi var der.

Vi kom opp like utenfor Dolby Theater, mest kjent for Oscar-utdelingene. Store lyssøyler på begge siden av gangen listet opp alle filmene som har vunnet prisen for beste film. Stort lenger kom vi ikke før oppdaget at vi var over på kjøpesenteret Highland.

En stor, sandfarget bygning med et stort inngangsparti. «Dolby Theatre» er skrevet over inngangen.
Dolby Theatre, hvor Oscar-utdelingene finner sted.

Highland er et kjøpesenter i friluft, noe som gjør det litt mindre trykkende (og på dager som denne litt mindre varmt) enn på norske kjøpesentre. Butikkene er ganske ordinære, men utsikten mot Hollywood-skiltet trekker ganske mange turister.

Rund, åpen plass med fontene i midten. Butikker og kafeer i flere etasjer rundt plassen. Høye palmer og elefantskulpturer dekorerer plassen.
Inne på kjøpesenteret Highland.

Ute på gaten igjen kom vi fort til Chinese Theater, en IMAX-kino som er mest kjent for fotavtrykkene og signaturene til filmstjerner fra alle tider. Sonja Hennie er eneste norske bidrag.
Ellers er denne delen av Hollywood Boulevard en del av den kjente Walk of Fame, med stjerner med navnene på kjente kulturpersonligheter. Man har her også alt som kjennetegner typiske turistfeller, inkludert sightseeingbusser og og muligheten til å ta en selfie med Marylin Monroe.

Kjapp middag på Farmer boys

Hamburger med pommes frites
Farmer’s burger

Etter en lang reisedag både for meg og ikke minst mitt nye reisefølge, passet det best med en enkel middag. Det fant vi hos Farmer Boys like ved motellet vi bor på.

Farmer boys satser på kortreiste råvarer og typiske amerikanske gatekjøkkenretter. Jeg tok en Farmer’s burger, Ina en kylling med pommes frittes, mens det ellers gikk i nok en burger og salat. Burgerne var gode, salaten var stor nok til å mette hele familien, mens glutenfrie Ina var misfornøyd da hun oppdaget at kyllingen var panert og fritert.

Middagen ble relativt billig, med snaut 40 dollar for fire personer.

lørdag 24. mars 2018

Reise fra San Diego til Los Angeles

Hvit murbygning med tårn på sidene og et stort buet inngangsparti. Palmer i forgrunnen.
Santa Fe Depot i San Diego

Vi står nok en gang foran en påske i California. Påskuddet er også denne gangen CSUN Assistive Technology Conference, som dessverre har blitt arrangert i San Diego for siste gang. Dette ble arrangert uken før påske, og nå sitter jeg på toget til Los Angeles for å møte Ina, barna, samt Hanne, som er ei selvutnevnt tante for barna våre. Vår aller minste er hos farmor og farfar, og vet forhåpentligvis ikke hva han går glipp av.

Jeg har ikke blogget noe fra San Diego denne gangen, og vi har heller ikke gjort noe særlig som ikke allerede står der.

Mennesker som går på perrongen langs et toetasjers tog.
Toget er klart for avgang.

De fleste anbefaler å leie bil når man reiser i USA. Selv er jeg ikke så glad i å kjøre i fremmede storbyer, så vi satser på å klare oss med kollektiv transport. Første utfordring er altså å reise fra San Diego til Los Angeles med tog. Toget starter ved Santa Fe Depot, som bare er noen kvartaler unna hotellet. Amtrak har en ganske fin app hvor man kan søke opp reiser og bestille billetter, men jeg oppdaget i seneste laget at billettkjøp ikke funker for utenlandske numre. Dermed måtte jeg kjøpe billetter i luka, og fikk litt mindre tidsmargin enn jeg ønsket meg. Man må dessuten vise ID ved billettkjøp, men jeg hadde passet i innerlomma.

Det hadde dannet seg en ganske lang kø for å komme ombord, men fordi dette er en endestasjon, gikk det greit å finne seg plass. Able bodied persons fikk beskjed om å gå opp i annen etasje i dobbeldekkeren. Greit nok det, bedre utsikt herfra.

Allerede etter San Diego Old Town var toget godt som fullt, og mange mennesker ble stående i midtgangen etter det. Alle seter er vendt mot midten av vogna, så hvis man ikke liker å sitte med ryggen mot kjøreretningen, så bør man gå ombord bakerst i vogna.

Strand med vegetasjon og palmer i forgrunnen. skyer på himmelen.
Utsikt fra togvinduet.

Utsikten er upåklagelig, særlig hvis man plasserer seg slik at man set ut mot Stillehavet. Toget passerer flere mindre byer, samt strender med joggere og surfere.

Toget ankom etter ca 3 timer Los Angeles Union Station, forkortet til LAX, slik at man fort kan tro man er på flyplassen. Det er man altså ikke, men etter å ha gått gjennom en altfor trang tunell til en større passasje som tok med til Bus Plaza etter å ha fulgt skiltene til Flyaway, ergo flybussen.

Del av bygning med stort, buet inngangsparti.
Union Station fra bussholdeplassen.

Bussen gikk hver halve time, og billett kjøpte jeg i luken der. Bussturen tok en drøy halvtime gjennom varierende trafikk, og ved hjelp av appen Flightradar kunne jeg se flyet med Ina og ungene gå inn for landing parallelt med bussen.

Selv om de var først til flyplassen, så var jeg først til ankomsthallen med god margin. Passkontrollen kan som kjent ta sin tid. Men etterhvert dukket de frem, Ina, ungene og reisefølget Hanne.

Etter å ha brukt lang tid på å finne ut av hva som var best av taxi eller Uber (som jeg lærte meg å bruke i San Diego), bestemte jeg meg plutselig for at SuperShuttle var best. I hvert fall helt til appen hadde lagt til driks, og jeg forsto at vi måtte vente 15 minutter før bilen kom. En romslig taxi hadde trolig funket like bra. Men vi kom oss frem til slutt, etter nok en drøy biltur gjennom LA.

Vei med tre filer i hver retning. Grønne skilter som viser vei til Hollywood og Pasadena.
På vei gjennom LA.

Embassy Suites Downtown

Glasstak i en høy bygning sett fra en lavere etasje.
God takhøyde på Embassy Suites.

Navnet på dette hotellet (som jeg har kortet ned) var så langt at vi fikk feilmelding da vi registrerte på British Airways sin innsjekking. Kanskje jeg skal skrive om manglende feilmeldinger i min andre blogg en annen gang.

Dette hotellet ble valgt rett og slett fordi the Hyatt tilsynelatende var fullbooket av CSUN-deltakere allerede før jul. Det viste seg senere at vi kunne ha bestilt direkte og sagt at vi var med på konferansen, men da hadde vi gått glipp av bonuspoengene på Hotels.com. Eneste ulempe med dette hotellet sammenliknet med Hyatt var at det tar 5 minutter (2 minutter å gå, 3 minutter å krysse veien) å komme seg til konferansen, eventuelt Seaport Village hvis man heller vil dit.

Prisen er omtrent den samme, altså ikke for egen lommebok, men man får mer for pengene. Rommene har en egen stue, bad, samt 2 vaskeservanter, 2 TVer(!), minikjøkken og balkong. Egentlig alt for mye for en som reiser alene.

Den største fordelen er at frokost er inkludert, og da får man omelett laget på bestilling, samt eggerøre, pannekaker, yoghurt, toast og annet. En som foretrekker brød til frokost vil nok savne en del pålegg.

Noe de kunne spart seg for var å sende voicemail hver morgen. Rødblinkingen på telefonen ga seg ikke før man hadde hørt den, noe som truet nattesøvnen.

Stue med et skrivebord, noen stoler og en åpen dør.
God plass på rommet.

 
Blogglisten