Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

søndag 22. mai 2011

Vulkan og varme kilder

Det største krateret på Nea Kameni, hvor noe svoveldamp fortsatt siver ut
Gondolene møtes i taubanen mellom Fira og Old Port
Den gamle havnen hvor sightseeingbåter opererer

Svømmere på vei til den varme kilden på Palea Kameni
Stien mellom to kratere på Nea Kameni
Vulkanen som har vært Santorinis forbannelse og velsignelse er fortsatt aktiv, men det er over 50 år siden den har hatt utbrudd av betydning. Båtturer til de varme kildene på Palea (gamle) Kameni og vulkankraterene på Nea (nye) Kameni er bryderiet verdt.

Det er plenty med turer det er mulig å melde seg på, og vi kjøpte våre billetter i hotellresepsjonen. Billettene til en 3-timers båttur til både varme kilder og vulkanen kostet 18 euro for voksne og 9 euro for barn. Båtene går fra Old Port, som ligger ca 200 meter rett under Fira. Bussturen til Fira kostet 1,40 euro per pers. Møt opp tidlig, for man kan ikke regne med sitteplasser til alle. Fra Fira går det en kabelbane ned til havnen (som ikke må forveksles med fergehavnen!). Veien dit er markert med piler på trappene langs kalderaen, riktignok ikke like godt hele veien, men man finner frem ved å fortsette nordover.

Turen med kabelbane kostet 4 euro per voksen en vei, barn gratis. Turen ned kabelbanen er verdt halve utflukten. Vi satt i den fremste gondolen, som hadde plass til 6 personer, og hadde fri sikt rett ned i kalderaen da vi satte utfor kanten. At noen enda mer enn oss opplevde dette som berg- og dalbanetur merket vi på veien opp igjen da vi kunne høre hylene til noen amerikanere som satt flere gondoler bak oss.

Det er også mulig å gå ned trappene for å komme til havnen. Svigers gjorde dette, og brukte ikke mye lenger tid enn oss. De angret likevel på fotturen da de fikk oppleve hvor trangt det var å trenge seg mellom alle muldyrene på veien og unngå å tråkke i muldyrmøkka eller dø av stanken. Å bli fraktet på et muldyr er nemlig også en alternativ transportmåte, og muldyr er en vesentlig del av gatebildet i Fira.

Ved å spørre i et av billettkontorene på havnen ble vi vist hvilken båt vi skulle reise med. Det var en tomastet caique, som var omtrent halvfull da vi la fra kai. Båten hadde enkle fasiliteter som en liten bar og toaletter. Det blåste ganske friskt, noe som gjorde denne dagen godt egnet til å gå på den svarte vulkanen, men heldigvis var det lite sjøgang. Turen gikk først til Palea Kameni og de varme kildene der. Denne øya skal være ca 2000 år gammel. Båten ankret opp ca 100 meter fra kilden i en bukt med en liten kirke (her også!). Reiselederen kunne ikke gjenta ofte nok at man måtte være en very good swimmer for å svømme til kilden. Det utelukket at barna kunne dra dit, og i solidaritet lot vi være vi også. Det hørtes uansett ikke så imponerende ut med 23 grader i det brune kildevannet. Sjøvannet ellers holdt i følge guiden 17 grader, noe som er merkelig med tanke på det varme badevannet vi nettopp hadde hatt på Naxos. Bading eller ikke, det var uansett deilig å være på sjøen.

Da alle svømmere hadde kommet opp i båten igjen gikk turen videre til Nea Kameni, den aktive vulkanøya som er mindre enn 500 år gammel og ser ut som en stor haug med grillkull i forhold til den noe mer begrodde Palea Kameni. Vi la til utenfor en annen båt ved en brygge i en bukt og måtte betale 2 euro per voksen for å gå innover på øya. Det finnes flere kratere på øya som har vært aktive til ulike tider, og det øverste og største krateret slipper fortsatt ut litt svoveldamp. Det er laget en sti innover øya som var enkel å gå på, men sandaler var nok ikke det beste valg av fottøy, selv om det gikk ganske greit. Vi passerte flere kratere på veien oppover, som ble større og dypere jo lenger opp vi kom, men disse kraterne kan for et uinspirert øye se ut som lite mer enn en stor grop i bakken. Etter en drøy halvtime kom vi til det høyeste punktet på øya, markert med en varde, som var like ved siden av det største krateret. Ved første øyekast skiller dette krateret seg lite fra de andre bortsett fra at det er større, men noe grønnfarge på den ene siden vitner om litt aktivitet. Vi fulgte stien rundt krateret, og da vi passerte området med grønnfarget stein kunne vi tydelig merke svovellukt og innimellom se noe røyk som seg opp fra siden.

For barna ble fotturen i lengste laget. Løsningen ble at Ina og Ylva ventet på oss ved det første krateret, hvor det er litt skygge, men vi andre gikk sammen med Brage, delvis på skulderen, opp til toppen. Opplevelsen var kanskje ikke så spektakulær (heldigvis?), men i tillegg til god mosjon og bra utsikt kan vi i hvert fall krysse av for "gå på en aktiv vulkan" på listen over ting man må gjøre før man dør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten