søndag 8. april 2018

San Francisco


Fargerikt hjørnebygning med bilder av jazzmusikere på veggen. Lenger bak skimtes to kirketårn.
Veikryss i utkanten av Chinatown.

San Francisco har det som Los Angeles og San Diego mangler. Et kompakt og levende sentrum, tradisjonelle strøk og ny og spennende arkitektur, en by man ikke blir lei av. Vi var der i 3 korte dager, og det var i hvert fall ikke nok.

Kabelvogn

Et av byens ikoner kan også skape byens lengste kø. Men hvis man er kald nok til å ikke gå på ved endestasjonene midt på dagen, så har man likevel gode muligheter til en fin tur gjennom byen.

Pier 39

Denne bryggen er mest kjent for sjøløvene som har slått seg ned ytterst på piren, men området har vokst til en liten fornøyelsespark med butikker, spisesteder og karuseller.

Chinatown

Kineserne setter sitt preg på San Francisco, og det mest av alt i Chinatown.

Golden Gate Park

En stor park vest i byen med blant annet museer og botaniske hager.

Aquarium of the Bay

Et lite, men spennende akvarium på Pier 39 med blant annet en undervannstunell hvor haier og skater svømmer over deg.

Muir Woods

Naturpark utenfor San Fransisco med majestetiske Redwood-trær.

Mat og drikke

Heltene duger ikke uten.

Kensington Park Hotel

Ikke et helt billig sted å sove nær Union Square, men det finnes heller ikke.

Lang hengebro over et sund. Tårnene på broen stikker opp i skyene.
Golden Gate Bridge

Kabelvogn gjennom San Francisco

To trikker møtes i en gate med tette trær på begge sider.
Endestasjonen i Powell Street.

When in Rome, do as the Romans don’t.
Hvis fransiscanerne faktiskt bruker kabelvogner til sin daglige pendling, så tviler jeg på om de noengang kommer frem i tide. Når man er i San Francisco for første gang, så må man jo bare kjøre kabelvogn. Og slik er det visst flere som tenker, for sjelden har jeg stått i en lenger trikkekø.

Vi tenkte at hvis vi startet turen ved endestasjonen Powel Street Station, så ville vi bli sikret gode plasser i vognen. Vi hadde nemlig sett folk henge på utsiden av disse vognene mens de slepte seg oppover bakkene i San Francisco. Det var det nok flere som hadde sett, for køen gikk rundt hele blindgaten og et godt stykke oppover gaten. Det skal vanskelig forsvares å stå i den samme køen flere ganger, så heretter blir det nok mere vanlig trikk.

En kabelvogn i en meget bratt bakke. 3 etasjers hus i ulike farger i bakgrunnen.
Ved endestasjonen i Hyde Street.


En enkeltreise med kabelvogn koster uforskammede 7 dollar, men vi hadde uansett kjøpt Muni card for 3 dager for 33 dollar (altså mer enn et ukeskort i Los Angeles).

Da vi endelig kom oss ombord på en vogn, var den knapt halvfull, til tross for den lange køen. Det ga i hvert fall folk på de neste stoppene en mulighet til å komme ombord, men jo lenger opp i bakken man ventet, desto flere trikker måtte man nok se passere.

Turen gikk fra skyskraperlandskapet rundt Union Square over åsene med lavere bebyggelse til Hyde Street Pier på den andre siden av byen, gjennom tildels ufattelig bratte bakker.

Aquarium of the Bay

En glasstunell under vann for fisker svømmer over menneskene som går gjennom.
I undervannstunellen.

Hvis man ikke synes at sjøløvene på Pier 39 er nok marint dyreliv for en dag, så kan man stikke innom akvariet som ligger på den samme brygga. Billetter til Aquarium of the Bay koster 23 dollar, og selv om akvariet ikke er så stort, så er det verdt pengene.

En orange og hvitstripete klovnefisk og en blå fisk med gul halefinne.
Dori og Nemo.

Det begynner med noen enkle akvarier med fisk fra bukta og havet utenfor. Nemo og Dori er naturligvis på plass, samt noen maneter som tar seg langt bedre ut bak glass enn når man bader. Men det man husker herfra er helt klart glasstunellene, hvor man går under vannet mens fisk som hai og skate svømmer over deg.

Siste delen er dedikert livet i elven San Joaquin og om rehabiliteringen som skal redde de truede dyreartene der. Vi hadde store forhåpninger til elveoterne, men de dovne dyra gjorde ikke annet enn å sove.

2 sovende otere under et tre.
Oterne gjorde ikke veldig mye ut av seg.

Hjem fra San Francisco

Etter to uker og tre byer i California var det på tide å reise hjem. For å komme oss til flyplassen hadde jeg bestilt en bil fra SuperShuttle. For kun 10 dollar over vanlig pris kunne vi bestille en svart Lincoln kjørt av en dresskledd herre, så da gjorde vi det. Bilen dukket opp en halvtime for tidlig, men samma det, vi var klare.

Innsjekkingen på SFO gikk veldig greit. Vi hadde sjekket inn online kvelden før, og British hadde noen automater for å skrive ut boardingkort og bagasjelapper. Det var praktisk talt ingen kø for å gi fra seg bagasjen.

Fordi British er det eneste selskapet jeg vet om som flyr direkte mellom Europa og San Diego ble det mitt valgte flyselskap. Skulle jeg ha flydd hjem igjen med SAS sammen med Ina og de andre, så hadde returbilletten min kostet like mye som de andre sine billetter tur-retur alene. Dermed reiser jeg nok en gang alene herfra, og etter innsjekking måtte vi gå hver vår vei fordi terminalen er delt inn i to avgangshaller.

Sikkerhetskontrollen gikk også kjapt og greit, til tross for at pass og boardingkort måtte vises 3 ganger. Avgangshallen var derimot en skuffelse, med kun noen få, svindyre butikker og spisesteder. Den samme sjokoladen som vi heldigvis allerede hadde kjøpt på Walgreen’s kostet det dobbelte her. Vin virket heller ikke som noe røverkjøp, så mine siste dollar gikk til en øl på en bar.

Vel ombord i flyet taxet vi langt om lenge rundt på flyplassen, og uten at jeg vet hvorfor, var vi i lufta først en halvtime etter angitt tid. Siden den tid har jeg allerede sett Downsizing og spist en lunken chicken curry.

Flyet landet noe forsinket på Heathrow i typisk britisk ruskevær, etter en brukbar natts søvn til på fly å være. Både flyet fra San Francisco og flyet videre til Oslo opererte fra Terminal 5B, men dette er en ganske stusselig del av Terminalen. Det slo meg at dette var første gangen jeg hadde transit på Heathrow uten å være i følge noen med behov for assistanse, og de gangene har vi alltid kjørt til bygning A, som har det største utvalget av butikker og spisesteder. Det var ingen skilting til transiten mellom bygningene fra B, dermed ble det å ta bena fatt gjennom de lange gangene som knytter terminalen sammen. Vel fremme fikk jeg handlet i den fine whisky-butikken de har der, samt litt vin og toblerone. Så var det bare å ta transiten tilbake, finne frem til riktig gate og etterhvert komme seg på flyet.

Epilog

I samme øyeblikk som jeg gikk av flyet på Gardermoen fikk jeg melding om at kofferten min hadde blitt igjen på Heathrow. Hele to døgn tok det før kofferten kom hjem. Det er første gang dette har hendt meg, men jeg er ikke særlig imponert over hvordan det ble håndtert. Heldigvis skjedde det på veien hjem og ikke til USA.

Kensington Park Hotel

På fortauet utenfor et hotell med en baldakin med hotellets navn.
Utenfor Kensington Park Hotel


Siden vi ikke skulle ha like mange overnattinger i San Francisco som i LA, kunne vi unne oss et litt dyrere hotell her. Det er dessuten ikke til å unngå, for alt er dyrere i San Fransisco.

Dermed ble Kensington Park Hotel en opptur både i beliggenhet, standard og pris. Størrelsen på rommet var omtrent det samme, med to dobbeltsenger, slik at det er plass til opptil 4 personer, men ikke så mye gulvplass ellers. Vi hadde kjøleskap på vårt rom, men Hanne og Ylva hadde det ikke. Ellers var det et fint bad, et skrivebord og en TV vi aldri skrudde på.

Beliggenheten var sentral med kort avstand til Union Square. For 1600 kr per rom per natt er dette greit valuta for penga i denne byen, men det er nå fortsatt mye penger.

Middag på Hops & Hominy

Kjøtt og grønnsaker blandet sammen på en seng av rotmos.
Lamb cheeks med grønnsaker og feta.


Vi oppdagen denne lille perlen av en bar og restaurant inne i en liten blindgate mens vi gikk gjennom byen, og bestemte oss for å returnere hit for å spide middag. Da vi kom tilbake måtte vi vente i ti minutter før de hadde et bord klart til oss, en ventetid vi brukte til å utforske hva de var i stand til bak bardisken.

Vi fikk etterhvert et bord i et roligere hjørne av restauranten, og vi bestilte 2 pasta carbonara, en hamburger med egg, en pork belly & octopus (gærning), samt lamb cheeks til undertegnede (smalahove uten det anklagende blikket). Maten var himmelsk. Det beste måltidet under hele reisen, men også det dyreste.

Det kan ikke minst skyldes at vi her også bestilte dessert. Det ble 2 søtpotetiskrem med smeltet marshmallows (mer interessant enn godt), brødpudding (hvis Brage ikke ble mett av burgeren, så ble han det ihvertfall nå), og 2 jordbærsorbet.

Inkludert 2 brus til hver av barna, en flaske vin og en runde med kaffe kom regningen på solide 277 dollar før tips. Men det var god mat og service for penga.

Middag på Rooster & Rice

Etter en lang dag med mye reising og lite mat, gikk vi for det enkle den første kvelden i San Francisco. Etter å ha rotet litt rundt i området omkring Union Square, hvor det viste seg å ikke være så mange spisesteder, oppdaget vi etterhvert det lille kjøkkenet Rooster and Rice. De har kun 4 retter på menyen, hvor alle er kylling med en lett asiatisk vinkling. Man bestiller ved disk og maten kommer kjapt, servert med en spicy saus og en kopp med buljong(!).

Dette er kjapp, enkel og rimelig mat, hvor rettene koster fra 10 til 13 dollar.

Reise fra Los Angeles til San Francisco

Mennesker som stiger ut av et lite jetfly.
Transporten vår mellom Los Angeles og San Fransisko.


For å unngå å sitte en hel dag på en buss, valgte vi å fly mellom Los Angeles og San Francisco. Vi valgte å fly fra den mer lokale flyplassen i Burbank (også oppkalt etter Bob Hope) fremfor LAX.

Flyprisene starter på rundt 500 kroner, men vokser fort til det dobbelte når man har valgt ønsket tidspunkt og nødvendige tillegg for å ha med bagasje på flyet. Dessuten koster det 25 dollar å sjekke inn en koffert. På papiret skulle det være greit å komme seg dit ved å først ta metroen til North Hollywood, og så ta en buss derfra. Men da vi kom til NoHo fikk vi ikke kartet til å stemme helt terrenget, så de ble en 20 dollars taxitur i hver vår bil det siste stykket.

Burbank/Bob Hope Airport er en liten flyplass med to terminaler like ved siden av hverandre. Innsjekking og sikkerhetskontroll gikk greit, selv om det blir ekstra styr når man må ta av seg skoene. Bak sikkerhetskontrollen er det en kafe og en bar, samt noen kiosker. Ellers er det ikke stort å ta seg til.

Flyet er en liten tomotors CRJ-200, med kun 4 seter i bredden. Bagasjehyllene er visstnok for små til vanlig håndbagasje, så de gå vi fra oss da vi gikk ombord. Ryggsekkene fikk vi med oss. Flyturen tok en drøy time, med fin utsikt lang den californiske kysten.

Umiddelbart ute av flyet etter landing fikk vi tilbake håndbagasjekoffertene. Resten av koffertene hadde allerede blitt tatt av båndet før vi kom dit. For å komme til sentrum valgte vi taxi. Vi hadde regnet ut at dette ville koste marginalt mer enn å reise kollektivt med 5 personer, så da valgte vi det enkleste. Mannen som dirigerte drosjene utenfor terminalen skaffet oss en minivan, slik at alle fikk plass i samme bil. Turen tok omtrent en halvtime og kostet 65 dollar før tips. Sjåføren var av den tause, men hissige typen, og tilbød oss retur for 60 dollar når vi skal hjem. Usikker på om alle er enige...

torsdag 5. april 2018

Transport i Los Angeles

Et gult tog som står langs en perrong.
Metroen mellom Santa Monica og Downtown LA.

Alle snakker om å leie bil når man reiser i USA. Jeg vil gjerne slippe å styre med dette, samt kjøre ukjente biler på ukjente steder og finne parkeringsplasser. Så kan jeg også ta en øl når det passer meg. Metroen syntes vi fungerte veldig bra, selv om den fortsatt med fordel kan bygges enda mere ut. Vi kjøpe TAP-card for en uke, så kunne vi reise som vi ville. De fleste rutene samles i Downtown LA, og skal må på tvers av disse må man ta buss og overlates til rushtrafikkens luner.

Når metroen ikke strekker til er Uber greit å ha. Denne appen som får taxibransjen til å se rødt i Norge, er allerede en innarbeidet del av kulturen her. Den kan derimot komme til kort når vi 5 personer med hver vår koffert. Da kan en romslig taxi være mer forutsigbart, hvis man finner en.

mandag 2. april 2018

Golden Gate Park

Utsikt mot en grønn plen med palmer. I forgrunnen blomstrende kaktusplanter.
Et lite blikk utover parken.

Den siste dagen av disse to ukene i California brukte vi til å besøke Golden Gate Park. Dette er en svær park vest i byen. Vi kom dit ved å finne en buss som gikk omtrent i riktig retning, noe som ikke burde være så vanskelig ettersom de fleste bussene går rett frem.
Gate med små, like hus i ulike farger.
Trivelig nabolag i nærheten av parken.

Vi hoppet av bussen et par kvartaler unna parken og ruslet gjennom et boligstrøk med hus som er ganske ikoniske for San Fransisco, før vi kom til parken og fant en inngang.
En japansk inngangsportal. Blomstrende trær på begge sider.
Japanese Tea garden.

Vi fikk nok bare sett en brøkdel av parken, og vi var mest i området rundt de Young Museum, California Academy of Sciences og Japanese Tea Garden. Vi gikk inn på noen av disse fordi dette kostet penger og vi hadde ikke så mye tid til gode. Men parken var trivelig, med vakre blomsterbed og en egen liten rhododendronhage. Vi kom nok noen uker for sent til å se denne i full blomst.
Moderne bygg i bakgrunnen med et vridd, trakteformet tårn. I forgrunnen en sti mellomplener og et lite, hvitt tårn.
de Young museum.

Ellers var parken fylt med famlier på en tidlig piknik, folk som luftet hunden og joggere som forberedte sommerkroppen.
Langt, hvitfarget veksthus med et kuppelformet inngangsparti. Bred trapp i forgrunnen.
Conservatory of flowers.

søndag 1. april 2018

Middag på Fior d’Italia

Kjøttsaus under et lag med smeltet ost og med parmesan drysset over.
Lasagne, slik Fior d’Italia serverer den.

Kvartalene ovenfor Fisherman’s Wharf er tydelig det italienske strøket i San Francisco. Det er i hvert fall påfallende mange italienske restauranter her, og det er til og med italienske farger på noen av lyktestolpene. I dette området fant vi Fior d’Italia, hvor vi spiste vår siste middag for reisen.

Vi bestilte w lasagne, en ravioli, en coniglio polanta (kanin, til protester fra barna), og en pasta med smør- og ostesaus (høres kjedelig ut, men Brage sa det var godt). Også her spanderte vi på oss dessert, for rettene var ikke så store som vi hadde blitt vant til. Da ble det det karamelisert pære på meg, samt friske bær med krem, bringebærsorbet, choc velvet og tiramisu på de andre. All maten falt i smak og servicen var også god. Kan befale dette stedet.

Regningen kom på 232 dollar, hvor tips var inkludert. Dette inkluderte også en flaske med en meget god Toxqui Zinfandel, 2 brus og en runde med kaffe.

En brunfarget pære som stikker opp fra en fløtesaus i et glass. Dandert med noen jordbærskiver.
Karamelisert pære.

Muir woods

En liten elv som renner gjennom en grønn skog. En tykk strestamme ved elvebredden.
Liten elv og store trær.

Etter å ha sett Rise of the Planet of the Apes hadde ungene et sterk ønske om å dra til Muir woods. Den beste måten å komme seg hit på er å ta båt til havnebyen Sausalito og ta skyttelbusser derfra til parken. For å reservere plass på disse bussene må man derimot være tidligere ute enn det vi var. 

Derfor endte vi opp med å bestille en langt dyrere reise med Tower Tours, som kostet drøyt 60 dollar per person.

Bussen gikk fra Fisherman’s Wharf, over Golden Gate og en halvtimes tid innover landet på den andre siden. Sjåføren skravlet i vei med en herlig sørstatsdialekt og hadde mye å si om historien til byen og skogen, samt et og annet om bilistene og sykliskene vi passerte på veien. Den siste delen av turen var rimelig halsbrekkende, med hårnålsvinger og bratte skråninger. Stol på sjåføren.

Bussen parkerte ved inngangen til Muir woods, hvor de som ikke hadde inngangsbillet inkludert i pakka måtte kjøpe det her. Ja, man må kjøpe billetter til skogen her til lands. På begge sider av inngangen er det muligheter for å kjøpe seg mat, hvorav den etter inngangen skal være best. Vi prøvde ingen av dem.

Trestammer som strekker seg mot himmelen og forsvinner mellom grenene.
Vanskelig å se tretoppene.

Muir woods er den enklest tilgjengelige av flere skoger i distriktet som domineres av de store coast redwood trærne, som kan være 2000 år gamle og bli 100 meter høye. Vanskelig å sjekke om det siste stemmer, for vi så sjelden toppen av trærne. Men solide stammer hadde de i hvert fall.

Turen går oppover langs en elv, og man kan krysse elven ved noen broer og gå tilbake på den andre siden når man synes man har gått langt nok. Man får brosjyrer med foreslåtte ruter og romslige estimater for hvor lang tid hver runde tar. Legg til rom for mange fotopauser.

En asfaltert sti med lave tømmergjerder mellom noen kraftige trestammer.
Det er godt opparbeidede stier hele veien.

Chinatown

En klassisk kinesisk portal over gaten.
The dragon gate, «inngangen» til Chinatown.
Hvis man går gjennom San Francisco er det vanskelig å ikke passere gjennom Chinatown. Det er ingen grunn til å unngå det heller, for dette strøket er verdt å få med seg.

Man er ikke i tvil om når man er der, når butikkskiltene plutselig er på kinesisk, og varene likeså. Flere butikker lokker med billige kinesiske varer, restaurantene er naturligvis kinesiske, flere bygninger er gitt kinesiske trekk og gatene er pyntet med lykter.
Gate med eldre bygninger, kinesiske tegn på butikkskiltene og runde, orange lykter som henger over gaten.
Skulle gjerne ha sett denne gaten om kvelden.

Lunsj på Hana Zen

Biffkjøtt oppskåret i skiver og dekket med mørk saus.
Bief Donburi


Ytterst på Pier 39 ligger den japanske restauranten Hana Zen med utsikt til både Alctras og Golden Gate. Dette ble stedet vi spiste lunsj. Etter å ha fått beskjed om å vente litt, fikk vi et bord etter ca 10 minutter.

De utvalgte rettene var vårrull, maki combo, sushi combo, nudler og beef donburi (biff med teriakisaus) til meg selv. De fleste var fornøyde med mate de fikk, men jeg syntes min biff var for mye stekt og smakte litt lite.

Regningen kom på 144 dollar, riktignok inkludert en mojito. Noen har eksentrisk smak når det gjelder drikke til maten. Her var tips inkludert i regningen, noe som var lurt av dem, for de var ikke så oppmerksomme at de fortjente 18%.
 
Blogglisten