onsdag 8. oktober 2014

Ronda

Puente Nouevo og gamlebyen i Ronda

Tid: Tirsdag 30.september 2014
Sted: leiligheten

Ronda er byen i denne regionen som "alle" sier vi bare må se. Det er en gammel maurisk by med spektakulær beliggenhet som er spesielt kjent for den dype kløften som deler byen i to.

Det tok mellom en og halvannen time å kjøre dit, først langs motorveien i retning Marbella, deretter langs noen veldig svingete veier oppover fjellene. Inkludert i denne tiden var et par pauser for å unngå bilsyke barn.

Det var ganske godt skiltet til parkeringsplasser da vi kjørte inn i byen, riktignok noen andre enn de vi hadde pekt oss ut på kartet på forhånd. Vi parkerte bilen på en bortgjemt plass bak en skole, nær en park og en kirke.

Sightseeing med hest ved parken i gamlebyen.

Etter å ha spist lunsj ved parken ruslet vi gjennom de labyrintiske og smale gatene mot hovedveien. Det er lite trapper i byen, og derfor teoretisk sett enkelt å komme seg frem med barnevogn, men gatene er lagt med en veldig ruglete type brostein som gjør man må virkelig bruke krefter for å komme seg frem. Hva han i vogna syntes om det, vet jeg ikke.

Kløften som deler byen er 120 meter dyp.
Hovedgaten tok oss over den kjente broen Puente Nouevo, bygget på 1700-tallet med mangfoldige arbeideres liv som innsats, som går over den dype kløften som deler den gamle og den nyere delen av byen. På begge sider av broen er det fantastisk utsikt. Mot fjellene vi hadde kjørt over i den ene retningen, og mot et jevnere jordbrukslandskap i den andre. Det bør nevnes at det er merkbart kaldere her i denne fjellbyen enn det var nede ved kysten. Hadde vi visst bedre hadde vi latt shortsen ligge.

Utsikten fra broen er heller ikke ille.
Ronda er en nokså stor by, men vi holdt oss i gamlebyen og den nærmeste delen av bydelen på den andre siden av  kløften. Husene er for det mest hvite eller beige. Selv om den lille gamlebyen er synlig eldst, er også byen på den andre siden verdt å se. Her er også gatene mer fremkommelige med barnevogn, og det er rikere utvalg av butikker. Spesielt mye tid brukte vi på en av de beste lekebutikker jeg har sett, som ligger i en gågate inn til høyre ved tyrefekterarenaen. Her kunne ungene vært fortsatt hvis vi ikke hadde dratt dem ut med hvert sitt pac-man kosedyr.

Anbefalt lekebutikk i den nyere delen av byen.

mandag 6. oktober 2014

Casares

Casares, sett fra utkikkspunktet ved parkeringsplassen.

Tid: Søndag 29. september 2014
Sted: Leiligheten

Feriens første oppdagelsestur gikk til Casares, ofte omtalt som "den hvite byen". Byen ligger ikke stort mer enn en halv times biltur inn i landet, på tildels bratte og svingete veier.

Vi klønet en del med hvor vi skulle parkere bilen. Før man kan se byen passerer man en godt skiltet gratis parkeringsplass, som så ut til å være litt vel langt utenfor byen. Vi kjørte derfor nærmere byen og klarte å rote oss inn i de trange gatene hvor vi bare kunne glemme å finne noen parkering. Vi prøvde deretter å finne tilbake til den første parkeringsplassen, men lot oss lure til å tro at det var den ved utsiktsposten like ved landeveien.

Helt grei utsikt fra denne boligen.
Denne utsiktsposten, som byr på fantastisk utsikt over hele byen der den ligger i all sin prakt nedover fjellsiden, er vel verdt en stopp, men det var alt for langt å gå derfra til byen. Den faktiske parkeringsplassen ligger 1 km lenger nede i bakken.

Vi valgte i stedet plan C, som var å parkere langs veien over byen, slik vi hadde sett mange andre hadde gjort. Her inntok vi først dagens lunsj, som er en egen historie i seg selv.

Etter å ha spist gikk vi litt bortover langs veien til vi fant en vei ned til byens sentrum. Denne gikk etterhvert over til trapper, noe som er upraktisk med barnevogn, men etter å ha bært vogna et stykke, kom vi ganske raskt over på en mer trillevennlig vei. Herfra gikk det enkelt ned til byens lille plaza, hvor vi kjøpte oss en is og nøt byen.

På torget i Casares.

Casares er, som ventet, utelukkende hvite bygninger, med unntak av kirken og det forfalne fortet som troner over byen. Byen er godt ivaretatt, med sine trange og bratte gater mellom 3-etasjers tradisjonelle hvite hus. Flere steder skimter man flott utsikt over dalene bortenfor byen, noen steder helt til havet.

Med litt grundigere lesing av kart fant vi en vei tilbake til bilen hvor vi ikke trengte å bære vogna, uten at omveien ble for lang.

En rolig gate i Casares.

Det kommunale vannverket

Tid: Lørdag 27.september, kl. 23:00
Sted: leiligheten

Etter en alt for kort natts søvn var det første vi oppdaget at det ikke var vann i leiligheten. Vi fikk tak i vaktmesteren i komplekset, og han kunne fortelle oss ved hjelp av Google translate at vannavgiften ikke var betalt. Etter noen telefoner med eierne fant vi ut at fikk ta turen til etaten i Manilva for å gjøre opp regningen der. Jeg satte meg i bilen og kjørte den 5 minutters turen opp i åsen, og etter å ha kjørt meg litt vill i denne ellers koselige byen på jakt etter parkeringsplass, fant jeg frem til kontoret bare for å oppdage at det var stengt over helgen. Jeg fant et telefonnummer som kunne brukes i nødstilfeller, men der var det ingen som snakket engelsk, og jeg nådde ikke frem med noe.

I mellomtiden hadde vaktmesteren vært grei og skrudd på vannet igjen, mot et løfte om at vi betaler regningen på mandag. Det ble noen flere telefoner med eierne, og vi vet ennå ikke helt hvordan vi ordner dette. Men nå har vi i hvert fall vann, enn så lenge.

Stort mere skjedde ikke denne dagen. Jeg fikk handlet litt mat og drikke på det utmerkede Mercadona supermarkedet nede i gaten. Etterpå var det flere av oss som inntok horisontalen for å ta igjen litt tapt søvn.

Epilog:
På mandagen fikk vi melding fra eierne om at regningen var gjort opp, og vi hadde ikke noe problem med vannet resten av ferien.

Destinasjon: Spania - igjen, høsten 2014 fra Gøteborg med baby


Kombinasjonen av Ryanair og avreise fra Sverige kan gi billige billetter i norske skoleferier, men Ryanair er fortsatt Ryanair.


Tid: Fredag 26.september 2014, kl 19:40
Sted: På flyet, over Danmark.

Vi hadde egentlig ikke planlagt noen sydentur i år. Vi regnet med at vi ville ha nok å gjøre med vårt tredje barn, Ask, som kom til verden denne sommeren. Men så foreslo Ina at vi kunne leie leiligheten til broren hennes i La Duquesa, der vi var i fjor sommer. Det blir litt mindre usikkerhet når vi drar et sted vi har vært før. Det er uansett nok av steder i det området vi ikke har sett ennå.

Ask på 3 måneder er billig å ha med seg på flytur foreløpig. Verre er det med de to skolebarna våre. For familier som må forholde seg til skoleferiene er billige flyreiser en fjern drøm. Det kan virke som flyselskapene skrur opp prisene i skoleferiene for å finansiere billigreisene resten av året.

Derfor har jeg i år testet en ny type harryhandel, nemlig å fly til syden fra Sverige. Ved å fly med Ryanair fra Gøteborg City Airport sparer vi 5000 kroner sammenliknet med en tilsvarende flytur fra Rygge. Merket meg også at websidene til Ryanair har blitt vesentlig bedre siden forrige gang. Endelig har de klart å skille reklame fra informasjon, slik at det blir mye enklere å bestille. Til og med billettene har de nå klart å samle på ett A4-ark, og reisen kan sjekkes inn opptil 4 uker i forkant. Billetter på mobil har de derimot ennå ikke hørt om.

Det tok oss 3 timer å kjøre fra Drøbak til Gøteborg City Airport, inkludert en pause for å fylle bensin. Det var ikke skiltet til flyplassen fra E6, ihvertfall ikke ved avkjøringen etter Kungelv, som på kartet så ut til å være den beste veien å kjøre.

Vi fikk parkert bilen på langtidsparkeringen et par minttuers gange fra terminalen. Flyplassen er mindre enn både Rygge og Torp, og terminalen er knapt større enn en litt stor låve. Restauranten minnet mer om et gatekjøkken, men det funket for oss. Innsjekking av bagasje skjer på gamlemåten, ingen automater, og kofferter og barnevogn sjekkes inn ved samme skranke, den eneste.

Jeg hadde glemt hvor mye styr det er å reise med en baby, med innpakking av barnevogn, tåteflasker i plastposer, bæreseler som slår ut i sikkerhetskontrollen og minst 4 hender for lite. Med hendene fulle gikk vi forbi taxfree-butikken og rett til gate'n, hvor man i kjent Ryanair-stil hadde åpnet for boarding tidlig, og stenger gaten en halvtime før take-off.

Om Ryanair sine websider har blitt bedre, så er flyene fortsatt de samme. Liggeseter og setelommer er uhørt, og den evinnelige gulfargen som skriker til deg hvor billig du flyr må være hellig.

Ankomst

Denne Opel Meriva hadde i følge Gold Car's nettsider plass til 5 kofferter.


Tid: Dagen etter
Sted: Leiligheten i La Duquesa

Med stive rygger og tresmak i baken gikk vi ut av flyet i Malaga omtrent ved annonsert tid klokken 11 om kvelden. Det tok en del tid før bagasjen kom, litt mer tid å få skaffet seg vann, som på denne tiden av døgnet kun var å få på automater som kun tok mynt, og enda lenger tid å få hentet leiebilen. Etter 3 forsøk fant vi et babysete som vi følte oss noenlunde trygge på, og enda flere forsøk trengte vi for å få stappet all bagasjen inn i bilen.

Klokken var godt over midnatt da vi la ut på den timeslange turen til Sabinillas gjennom et regnvær jeg ikke engang har opplevd maken til i dusjen. Enda godt det var lite trafikk midt på natta.

Stup trøtte kom vi frem til leilighetskomplekset, fikk bært opp bagasjen, redd opp sengene og kommet oss i seng. Man sparer penger på å fly sent på dagen, men det har også sin pris. Det fikk vi merke dagen etter.

søndag 5. oktober 2014

Marokkansk middag på Jasmine

Tajine-fat med lam og svisker

Vi kom endelig i gang med ferien da vi gikk ut for å spise middag. Valget falt på den første restauranten vi passerte, den marokkanske Jasmine, som ligger med en gatekjøkkenliknende fasade mot motorveien. Men det er ingen grunn til å dømme en restaurant ut i fra fasaden. Innendørs er det langt hyggeligere, og betjeningen likeså.

Barna valgte det trygge og bestilte hver sin spagetti. Ina og jeg prøvde hver vår tajine-rett, hun med kylling og sitron, jeg med lam og plommer (eller rettere sagt svisker). Tajine er et keramikk-fat hvor maten plasseres før den stekes i ovn. Resultatet blir vanvittig god mat, og dette er en type mat jeg fikk lyst til å prøve mer av.

Desserten var mer ordinær. Jeg spiste en karamellpudding, som var god nok, men ikke bedre enn forventet, og isen som barna fikk er det samme som man kjøper i kiosken. Ikke at de klaget av den grunn.

Prislappen var heller ikke så gæren. For maten og 2 glass husets rosevin, 6 mineralvann og 2 espresso betalte vi 48 euro.

Jasmine har ikke den mest idylliske beliggenheten, men de serverer veldig god mat.

torsdag 1. mai 2014

London med barn

Big Ben og parlamentsbygningen sett fra Westminster Bridge

Påskeferien 2014 gikk til London sammen med våre to barn på 7 og 9. Vi bodde i en leilighet i Bermondsey på sørsiden av Themsen, kun få minutters gange fra Tower Bridge. Vi fikk med oss mye moro både for barn og voksne. En ting vi erfarte er at sightseeing blir mye mer spennende for barn hvis de utstyres med hvert sitt kamera.

London Eye

Det store pariserhjulet var nærmest selvskreven på agendaen. Enda vi bodde kun noen kvartaler unna The Shard, Europas høyeste bygning (som vi ikke dro til).

The making of Harry Potter

Warner Bros sitt studio i Watford hvor mye av Harry Potter-filmene ble spilt inn ligger en times busstur utenfor London. Det er gjort om til et opplevelsessenter for store og små filmnerder. Både morsomt og lærerikt.

Tower of London

Wilhelm Erobreren sin festning har gjennom historien blitt mest kjent for sine celebre fanger og avkappede hoder, men også kronjuvelser og kongers rustninger.

Madame Tussauds

For de fleste av oss den eneste muligheten til å ta en selfie sammen med Nicole Kidman eller George Clooney. Hvis man overlever køen.

Sightseeing, shopping og jogging

Flere måter å se London på. Fra taket på en buss, i Oxford Street med lommeboka i handa eller langs Themsen med joggesko.

Mat

Britisk pubmat, italiensk som aldri kommer eller nesten gratis fastfood. Mat må man ha uansett.

Reisen nedover

Hvordan vi valgte å reise.

Hjemreisen

Hvordan vi kom oss hjem igjen.

Oppsummering

Generelt om hvordan vi opplevde byen.

tirsdag 22. april 2014

London oppsummert

Tower kommer ikke helt til sin rett blant nyere tiders skyskrapere.

April er en perfekt tid for nordmenn å besøke London. Her blomstrer trærne mens det hjemme er brunt gress og nakne trær. Det er ikke T-skjortevær ennå, men perfekt vær for sightseeing.

Dette er den tredje gangen jeg er i London, og først nå begynner jeg å bli klok på hva som er hvor i byen. Det er en veldig fragmentert by med store avstander mellom attraksjonene. Tube'n er ekstremt effektiv for å komme seg rundt, men hvis det bare står om noen få holdeplasser bør man vurdere å gå i stedet for å gjøre det siste togbyttet. Man kan fort risikere å gå lenger under bakken enn over.

Undergrunnen er den raskere måten å komme fra sted til sted på, men det kan være langt å gå mellom perrongene.
Billetter til severdighetene synes jeg var unormalt høye. Til gjengjeld er det billig å spise ute, særlig sammenliknet med Norge (men hvilket land er ikke det?).

Akritektonisk er ikke London noen gjennomført by. Det har både det fantastiske og det under middels. Det er få områder, særlig på sørsiden som fikk så mye juling under krigen, som har noen sammenhengende genuin bebyggelse. Men London dreier seg mer om hva man gjør der enn hva man ser, i motsetning til vakre kontinentale gamlebyer. Og det er mer enn nok å gjøre, særlig på et opphold med 4 overnattinger. Uansett hvor lenge man blir i London, er det alltid noe man ikke rekker å gjøre. Men så er jo London også en by man alltid kommer tilbake til.

London Eye by night

mandag 21. april 2014

Hjemreisen

Tid: 18.april 2014, kl. 19:00 engelsk tid
Sted: I lufta, snart hjemme sannsynligvis

Etter å ha spist lunsj gikk vi tilbake til hotellet for å plukke opp koffertene våre og fikk dem til å bestille taxi til oss. Det viste seg at drosjer som man ringer etter er langt billigere enn de vanlige svarte taxi'ene. Hele turen til Heathrow kostet 45 pund og tok 45 minutter, så da valgte vi å spare oss for bryderiet om å reise via Paddington.

Innsjekking av bagasje ble gjort på samme type automater som på Gardermoen, men drop-off'en måtte likevel gjøres i betjente skranker. Derfor ble det ganske lang kø likevel. Sikkerhetskontrollen gikk langt raskere, og i taxfree'en nøyde vi oss med en portvin og en god del sjokolade. Det går ikke så fort unna med drikkevarene for tiden, nå som kona er gravid. Det fineste med Heathrow er alle smaksprøvene på varer som det er forbudt å reklamere for i Norge, dessuten gikk en påskehare rundt og delte ut godteri til barna.

Ellers er Heathrow langt fra en spydspiss når det gjelder oversiktlighet og smidig håndtering av passasjerer. Men det var veldig greit å fly fra gate 11, som var en av gatene det var kortest vei å gå til.

Boarding startet tidligere enn annonsert og alle passasjerene var tidlig på plass i det drøyt halvfulle flyet. Dermed kom vi oss raskt av gårde, og nå er det nok ikke lenge før vi lander.

Lunsj på Butlers Wharf Chop House


Roastbiff med Yorkshire pudding

Vi følte for å ta en solid lunsj før vi skulle legge ut på hjemreisen. Jeg hadde på forhånd lest pene ting om Butlers Wharf Chop House, som ligger langs bryggen øst for Tower Bridge. Man finner veien gjennom et trangt smug til en elvepromenade hvor det var dekket på noen bord langs elven. Det hadde skyet over og blåst opp, så det var ikke aktuelt å sitte ute, men vi fikk et fint bord inne med utsikt over elven og mot broen. Restauranten er betydelig mer formell enn de andre stedene vi har spist, med svært så korrekte kelnere.

Barna gikk for makaroni med ost, Ina for et stekt kaninlår og jeg en roastbiff med Yorkshire pudding. Betjeningen var veldig service minded da Ina fortalte at hun ikke kunne spise melkeprodukter, så de disket opp med en alternativ saus. Maten ble servert på uoffisiell ny britisk rekord og smakte veldig bra, og barna spiste også nesten alt.

Regningen kom på 70 pund, inkludert 3 brus og en øl. Hadde forventet at det var dyrere, da vi har betalt langt mer på mindre formelle steder enn dette. Men det hjelper jo at de hadde en påskekampanje hvor barn spiser gratis.

Tower of London

Tower of London, dominert av The White Tower.

Tid: 18.april 2014, kl 17:20
Sted: På flyet, på bakken enn så lenge

På vår siste dag i London fikk vi endelig besøkt Tower-festningen. Vi gikk over Tower Bridge, ned til festningen og rundt til billettkontoret på den andre siden. En familiebillett kostet noen og femti euro(?), og det var ingen kø å snakke om hverken for å kjøpe billetter eller komme inn på festningen. Men denne gangen var vi også på stedet før klokken var 10.

Tower of London ble bygget umiddelbart etter normannernes erobring av England, og har både fungert som kongeresidens, fengsel og rettersted. Det var her de mest prominente unådige ble henrettet, inkludert to av Henry 8s dronninger, Mary Stuart og Charles 1.

Vi valgte å gå rett til kronjuvelene, da vi regnet med at det var dette som kom til å lage mest kø. Og ganske riktig, den køen som ikke fantes ved inngangen, den var her. Den var lang, men den beveget seg heldigvis raskt. Da vi kom inn i bygningen hvor juvelene stilles ut ble ventetiden gjort mer interessant ved å vise noen filmer som fortalte om kronjuvelenes historie, fra Edvard Bekjenneren og Wilhelm Erobreren, via borgerkrigen og ødeleggelsen av juvelene og den påfølgende produksjonen av nye kroner, til kroningen av dagens dronning Elisabeth.

Der kronjuvelene stilles ut.

Selve utstillingen begynner forsiktig med å vise frem noen paradesverd og mer perifere gjenstander. Selve kronene står utstilt på rad og rekke mens de besøkende fraktes forbi på rullebånd. En effektiv måte å holde køen nede på. På slutten var det igjen noen mindre sentrale gjenstander som ble vist, men dronning Victoria sin lille krone er verd å få med seg.

Vi måtte også gå inn i det hvite tårnet, den eldste delen av festningen. Rommene i seg selv er ikke så mye å se på, da det i traust middelalderstil ikke er noen dekorasjoner å snakke om. I stedet er det en stor våpenutstilling som opptar hele tårnet. Mest spennende er de ulike kongenes rustninger, deriblant 3 etter Henry 8, som este ut i bredden etterhvert som kongen ble eldre.

Lenger opp i tårnet er det andre våpen utstilt, og helt på slutten en interessant myntsamling og litt om hvordan mynter ble laget.

Henry 8 sin rustning

Shopping i Oxford Street

Selfridges tar seg godt ut i skumringen.
Vi hadde ikke fått fylt opp plassen i koffertene våre enda, så vi fortsatte ned til Oxford Street, hvor butikkene var kveldsåpne selv på skjærtosdag, for å bruke litt penger.

Turen gikk først innom det klassiske varehuset Selfridges. Først kjøpte vi litt påskesjokolade i den store mathallen der. Skulle gjerne brukt mer tid der, men det begynte å bli sent. Deretter fikk Brage seg nye sko i barneavdelingen i den øverste etasjen. Prisen for disse skoene var vel omtrent det samme som man gir for barnesko i en skikkelig skobutikk i Norge, men jeg hadde ikke lagt merke til denne modellen før, selv om merket Geox er godt kjent. Det viktigste var at han syntes de var svært behagelige å gå i.

Vakre Oxford Circus

Turen gikk videre til GAP, hvor Ylva fikk seg en ny kjole, siden til Disney Store for litt påfyll av leker.

Dagen ble avsluttet med å gå via Regent Street til Piccadilly Circus, Europas svar på Times Square, om det så er aldri så lite light.

Piccadilly Circus

Middag på Sherlock Holmes Hotel, Bar & Grill

Etter å ha vært på Madame Tussaud's gikk vi nedover Baker Street på utkikk etter et sted å spise. Annenhver sjappe i denne gata er oppkalt etter Sherlock Holmes, som "bodde" her, og det var også stedet hvor vi valgte å spise.

Hotel Sherlock Holmes har en bar og en grill, men det viste seg etter at vi hadde satt oss at det bare var baren som var åpen. Likevel hadde de en liten meny der. Fra den valgte barna hver sin pizza margherita og vi voksne en rib eye steak (entrecote). Biffen ble servert minimalistisk med ruccula og pommes frites ved siden. Kjøttet var veldig godt tilberedt og virkelig saftig og smakfullt. Barna klarte også nesten trykke ned hver sin store pizza.

Det ble vanskeligere å få betjeningens oppmerksomhet etterhvert som baren fylte seg opp, men det største problemet var nok at tallerknene nesten var større enn bordet. Regningen for maten, et par runder brus og en Spitfire Ale kom på solide 100 pund. Litt mye når man tenker på at maten ikke skilte seg såå mye fra gårsdagens pubmiddag.

Enda et nytt ølmerke å bli venner med

Madame Tussaud's

Det grønne kuppeltaket er lett å finne.
Mesteparten av dagen viste seg å gå med på Madame Tussaud's vokskabinett. Billetter fikk vi kjøpt av personalet til Big Bus, visstnok fast-track billetter til rabattert pris. Likevel kostet billettene over 100 pund, og den såkalte fast-track køen gikk langs hele kvartalet og tok en time. Noen fortalte meg at "slow-track" køen var 4 timer lang, men jeg lurer på hvor den kunne ha vært. Skal jeg være helt ærlig er jeg ikke sikker om jeg ville prioritert Tussaud's hvis jeg på forhånd hadde visst prisen og hvor lang køen var.

Likevel, Tussaud's er et morsomt museum når man først kommer inn. Noen synes kanskje det er litt harry å ta selfies av seg selv sammen med kjendiser i voks, men man bør la seg synke ned til et nivå hvor man kan ha litt moro i blant.

Det første rommet, Party, var nok det mest populære. Her har man det beste fra Hollywood, samt the Beckhams. Neste rom er også med skuespillere, men nå i arbeid, som James Bond, The Terminator og John McClane. Deretter følger idrettsfolk i sine beste øyeblikk, kongelige, kulturpersonligheter fra Shakespeare til Einstein, popstjerner, politikere og rebeller.


Alfred Hitchcock
Skrekkabinettet hadde 13-årsgrense, så unnskyldningen for å gå forbi den var boks.

En litt annen type attraksjon er "Spirit of London", hvor man setter seg i en sort taxi og reiser gjennom Londons historie, fra Tudor-dynastiet, via pest, brann og krig til dagens London.

Avslutningen på runden var 4D-filmen Marvel Super Heroes, hvor heltene fra The Avengers redder London fra tilintetgjørelse. Her har man skamløst kjørt på med effekter, og man har lagt mye mer vekt på både den tredje og fjerde dimensjonen enn man gjorde på London Eye.

Spirit of London og 4D-film gjør Tussaud's til mer enn "bare et museum", og gjør at den høye prisen muligens kan forsvares. Men har man bestemt seg for å dra dit, sørg i det minste for å være der når det åpner.

2 stk Tudors og en Stuart

Sightseeing fra buss

Utsikt mot Big Ben fra øvre dekk.

Tid: 17.april 2014, kl.23:50
Sted: Leiligheten

For å få litt mer ut av transportetappenne enn man gjør på tube'n valgte vi å kjøpe billetter til en sightseeingbuss. Billettene til Big Bus kjøpte vi i resepsjonen, men da jeg fikk vite at prisen for en familiebillett var 75 pund ønsket jeg at jeg hadde tatt meg tid til å sammenlikne priser med andre operatører først.

Nærmeste holdeplass var ved Tower of London, hvor det kom en buss ganske kjapt. Derfra nøt vi utsikten fra det øvre åpne dekket mens vi hørte på audioguiden kombinert med pompøs engelsk klassisk musikk, i den grad audioguiden virket. Bussen kjørte langs Themsen mot Big Ben før den krysset elva og passerte Lambeth Palace, erkebiskopens residens. Så bar det over elva igjen mot parlamentsbygningen, før den svingte gjennom Westminsters finere boligområder. Buckingham Palace, som vi allerede hadde sett, ble vi snytt for på grunn av veiarbeider. Videre bar det forbi Hyde Park og opp til Marble Arch, hvor vi måtte bytte buss for å komme til Madame Tussaud's. Det er ikke helt greit å vite hvor de forskjellige bussene går, selv om rutekartet forteller at de blå rutene passerer Tussaud's. Det er tydeligvis mer enn en blå rute. Forvirrende.

Billettene er gyldige i 24 timer og inkluderer også et elvecruise, men før vi var klare for noen ny transport hadde både busser og båter forlengst sluttet å gå.

Cleopatra's needle, en 3000 år gammel egyptisk bauta.

Joggetur langs Themsen

Tid: 17.april, kl. 9:00
Sted: Leiligheten

Også på denne turen har jeg tatt med joggeskoene. Når vi bor såpass nære Themsen er jogging en grei mulighet til å se litt ekstra.

Straks jeg kom meg vekk fra den trafikkerte Tower Bridge Road jogget jeg østover langs elvepromenaden, vekk fra sentrum. Det er ikke en sammenhengende promenade langs Themsen, men når det er det, er det virkelig deilig å løpe. Det første stykket er preget av barer og restauranter, mens man etterhvert kommer inn i et boligstrøk. Noen av de dyreste boligene i London ligger visstnok her, og flere er underveis. De fleste heter noe med wharf. Veien går vekselvis lang elven og mellom husene, og det gjelder å følge med på skilter med Thames Path og finne de trange smugene som går til og fra elven.

En skjør akilles og en fot som brakk før jul begrenser hvor langt jeg bør løpe, men jeg fikk i hvert fall en fin 6 kilometers ekstra sightseeing langs Themsen i østre London.

Helt greit å jogge her.

Middag på The Shakespeare

Vi valgte å spise middag i nærheten av Victoria før vi tok bussen hjem. Rett ovenfor inngangen til stasjonen fant vi en pub med navn The Shakespeare. Dette er en pub i velkjent stil, men med mer fokus på matservering enn normalt. Etter å bare ha spist italiensk og fastfood hittil, ble det deilig å endelig kunne smake på tradisjonell engelsk mat, selv om det kanskje ikke kjøkkenet med det beste ryktet.

Jeg spiste en steak and ale pie med potetmos og kokte grønnsaker, Ina en rump steak, og barna hver sin Big Ben burger. Alle var fornøyde maten, særlig Ina over sin rump steak. Burgerne til barna virket litt vel mye stekt, men de klaget ikke. Servicen var god, selv om kelnerne tydelig hadde det travelt.

Regningen for 4 voksne retter, 3 brus og en London Pride ble på 60 pund.

Slik ser en Big Ben Burger ut

søndag 20. april 2014

Harry Potter studio

Tid: 16.april 2014, kl.21:30
Sted: Leiligheten

Det barna har gledet seg mest til før denne turen var "The making of Harry Potter". Harry Potter filmene ble spilt inn på Warner Brothers studio i Watford, og av restene av settet har blitt brukt til å lage et opplevelsessenter.

Du tar ikke feil av bussen når du først finner den.
Billettene hadde vi bestilt i god tid på nettet, og de inkluderte en busstur fra Victoria Station. Denne bussturen nær dobler billettprisen, men man slipper i hvert fall å finne veien til Watford på egenhånd. Men det var ikke bare enkelt å finne bussen heller. Etter å ha spurt litt rundt fant vi bussen på motsatt side av Fountain Square, et senter bak Victoria Station som huser flere reiseselskaper.

Turen ut fra London gikk tregt, og selv om bussen var tøft dekorert med Harry Potter motiver, gjorde de lite ekstra ut av turen utover å kjøre oss dit vi skulle. Først like før vi kom frem etter en drøy times kjøretur ble det spilt en liten video om hva vi kunne forvente. Det går en tilsvarende buss fra Watford Junction også, så det spørs om det ikke hadde vært både billigere og raskere å ta toget til Watford og buss den siste biten.

The Making of Harry Potter på Warner Bros Studios i Watford
Omvisningen startet med et par filmer om hvordan Harry Potter bøkene ble til film og hvordan hele det enorme prosjektet kom i gang. Så gikk turen inn til spisesalen på Hogwarts, som har blitt brukt i alle filmene. Her og i alle andre rom var det stilt ut kostymer og andre relikvier fra filmene.

Matsalen på Hogwarts
Det neste rommet var delt inn i temaer, som kulissene fra sovesalene, Dumbledores kontor og en avdeling for Quidditch. Overalt ble det vist små filmer om hvordan de aktuelle scenene som kulissene hadde blitt brukt til ble spilt inn. Mest populært var det utvilsomt å bli filmet på en sopelime foran en grønnskjerm, og kjøpe med seg en film på en usb-brikke hvor man flyr gjennom Londons gater og over Hogwarts. Denne filmen legger en solid murstein på regninga, men hva betaler man vel ikke for å imponere vennene sine? Sammenliknet med prisene på langt døvere bilder fra London Eye er prisen heller ikke så ille.

Dumbledores kontor

Halveis kommer man ut i friluft, hvor man kan kjøpe seg litt enkel mat og se på den 3-etasjers Knight Express bussen, broen til Hogwarts, huset til familien Dursley og hytta til Potter-familien.

Knight bus, eller fnattbussen på norsk
Så bærer det inn i et nytt rom med et litt mer creepy tema. Her er basilisken, edderkoppene og desperantene utstilt. Så går turen gjennom Diagon Alley før man kommer til stor modell av Hogwarts i skala 1:24, som ble brukt når man filmet skolen ovenfra. Skolen, som er selve finalen i omvisningen, blir variert belyst med lys fra alle døgnets tider. Helt til sist ender man naturligvis opp i en butikk. Barna fikk med seg hver sin tryllestav og sjokoladefrosk.


Diagon Alley
Jeg må si at dette er en av de beste utstillinger jeg har vært på, med en kombinasjon av gjenstander og multimedia som fungerer veldig bra. I tillegg til å tilfredstille barnas (og de voksnes) Harry Potter feber, så lærer man også mye om hvordan film lages.

Modellen av Hogwarts som ble brukt til filmene.

"Middag" på Mega Pizza and Chicken

Det hadde blitt sent før vi fikk somlet oss ut til middag, og ingen av oss var så veldig sultne, så vi gjorde det enkelt og fant oss noe å spise på Mega Pizza and Chicken i Tooley Street, ca 5 minutter fra leiligheten. Det er et enkelt halal-gatekjøkken som først og fremst selger ulike typer hurtigmat av kylling. Barna fikk hver sin friterte kylling og jeg spiste en filetburger. Jeg syntes kjøttet i min burger var saftig og godt, men barna likte ikke sine kyllinger noe særlig. Kan ha noe å gjøre med britenes trang til å bruke eddik i alt mulig som ikke slo an.

Maten kom i menyer med pommes frites og brus i kjent McDonalds-stil, og disse tre rettene kom på tilsammen 10 pund.

Westminster

Westminster Bridge og parlamentsbygningen, sett fra London Eye.
Etter London Eye og lunsj gikk vi over Westminster Bridge for å se de kjente bygningene der. Big Ben og parlamentsbygningen, offisielt kjent som Palace of Westminster, sees best fra broen.

På baksiden av parlamentsbygningen ligger Westminster Abbey, nesten litt bortgjemt til å være så stor. Hadde håpet vi skulle komme oss på innsiden, men portene hadde stengt allerede kl.13. Åpningstidene varierer fra dag til dag, så heretter skal vi sjekke dette på forhånd.

Westminster Abbey, sted for kongekroninger og -bryllup siden 1000-tallet.
I stedet svingte vi mot høyre og gikk til St. James' Park, en virkelig vakker park nå i fruktblomstringen, med en innsjø med svaner, pelikaner og ulike slags ender, mens ekornene løper rundt og knasker på maten de finner.

Innsjøen i St. James' Park
I enden av parken ligger Buckingham Palace. Foran palasset er et stort minnesmerke etter dronning Victoria som holder trafikken på avstand. Bak det staselige gjerdet så alt ut til å gå rolig for seg, kun med et par gardister som marsjerte litt frem og tilbake.



Buckingham Palace
Generelt kan man si at Westminster har mer eldre, monumental arkitektur enn det vi har sett andre steder i London hittil, noe man egentlig burde forvente av Londons mest pompøse bydel. Likevel ser man at man også her ikke har vært så veldig kritiske til hva man slipper til av nyere bygninger. Hverken Westminster eller London generelt er noen arkitektonisk gjennomført by.

lørdag 19. april 2014

Lunsj på Cucina

Pussig nok var det ikke så enkelt å finne noe sted å spise ved London Eye, men da vi gikk langs Belvedere Road fant vi en italiensk fortauskafe med navn Cucina. Vi fikk et bord under en varmelampe på søylegangen som går langs fortauet. Bestillingene var pizza, pasta, middelhavskylling og grillet aubergine med parmesan til undertegnede.

Servicen må sies å være elendig. Det tok godt og vel en time før maten kom, kelnerne var lite oppmerksomme, og vi måtte flere ganger spørre hvor det ble av maten før de nok skjønte at noen hadde gjort en tabbe. Da våknet de omsider, og vi fikk en ekstra runde med drikke på huset som kompensasjon. Det er bedre enn ingenting, men det dekker ikke over at vi måtte bruke en time mer av vår dyrebare tid i London her enn vi hadde tenkt.

Men maten var i det minste god, og kyllingen til Ina luktet herlig. Min aubergine var dog ikke så spennende som jeg hadde forventet. Regningen ble på 50 pund, noe som heller ikke er så ille for noen som er vant med norske regninger.

Håper folka her bare hadde en dårlig dag. Hvis ikke, skygg unna.

London Eye


Tid: 15.april 2014, kl 19:22
Sted: Leiligheten

Vi hadde forhåndsbestilt billetter til London Eye i god tid før vi reiste, og akkurat som planlagt var været strålende. For å komme dit valgte vi å reise med elvebuss. Det er en morsommere måte å reise på enn undergrunnen. Kaien ligger et stykke vest for Tower Bridge, og båtene gikk med 20 minutters mellomrom. Fra båten, som både har kiosk og toaletter, kan man nyte utsikten mot The City, Southwark og Westminster i steder for å tråkke lange korridorer i Tube'n. Båtturen kostet ca 20 pund for oss fire.

Båten la til kai rett utenfor London Eye. Køen var skremmende lang, men beveget seg ganske raskt. Likevel var ventetiden lenger enn den halvtimen man blir anbefalt å beregne.

Det 130 meter høye pariserhjulet består av mange kapsler, og jeg vil anta de slapp ca 20 personer i hver. Det er nok til at folk kan stå i veien for utsikten, men det føles ikke trangt. Det var plassert noen tablets i kapslene som skal forklare hva man ser, men de ble lite brukt. De runde 360-kartene man får kjøpt i kiosken som køen passerer er nyttige nok.

Helt på høyden
Utsikten går først østover elven, mot The City med St. Pauls og etterhvert forbi. Når man når toppen kan man skimte buen over Wembley Stadium, og de skarpøyde kan visstnok også se Windsor Castle. På veien ned kan man nyte utsikten over Westminster med Big Ben og parlamentsbygningen. Hele runden tok en halv time.

Inne på billettkontoret finnes det en 4D-kino, som det nok egentlig var meningen vi skulle se før vi tok runden. 4D betyr 3D-film med litt ekstra effekter som røyk, vind og vannsprut. Filmen viste London fra lufta og varte ikke mer enn 5 minutter. Denne filmen var inkludert i billetten, og barna var kjempefornøyde.

Ved London Eye ligger også Jubilee Gardens, med en fin lekeplass. Særlig for barn som har ekornblod i årene.

Utsikt mot The City of London og St Pauls Cathedral

Middag på Pizza Express

Ina har med sine sterke interesser rundt visse TV-serier blitt kjent med en rekke medsammensvorne verden over gjennom internett. En av disse bor utenfor London, så de ble enige om å treffe hverandre fysisk. Hun foreslo at vi skulle møtes på Pizza Express like ved Trafalgar Square.

Etter å ha klønet oss gjennom undergrunnsstasjonene på London Bridge, Waterloo og Charing Cross, og trolig trasket mer i gangene under bakken enn i gatene over, fant vi frem til den travle pizzasjappa. Lokalet er stort og rimelig støyende, og det kunne være vanskelig å få kelnernes oppmerksomhet. Men pizza'ene og salatene var gode, utvalget spennende, og de hadde egne 3-retters menyer for barn med noen oppgaver og aktiviteter på baksiden.

Prisen for 3 voksne hovedretter og 2 treretters for barn, inkludert drikke, kom på anstendige 70 pund. Altså, god og spennende mat og barnevennlig konsept, men støyende lokale og servicen imponerte ikke.


Destinasjon London

Tid: 14.april 2014, kl.13:40
Sted: På flyet, men utsikt langs Glomma

Vi har lenge hatt planer om å ta med barna til London for å snakke litt engelsk og se noen kjente steder. Og nå som vi venter barn nummer 3 ble det på tide å få gjort alvor av planene, for det vil bli lenge til neste gang barna er store nok. Både Ina og jeg har vært i London før, men ikke sammen.

Vi har allerede billetter til Harry Potter studio og London Eye, men vi satser også på få med oss de mest kjente stedene som Tower og Westminster Abbey.

Vi parkerte bilen på Dalens Parkering denne gang. Salige VIP-parkering har havnet på de evige regningsbunker, og Flightpark, som har overtatt konkursboet, var fullbooket. Dalen fungerer som EuroParks store parkeringsplasser, men i litt mindre skala. Parkeringen ligger et par kilometer i retning Hønefoss. Parkeringsplassene er inndelt etter hvor lenge man skal være borte, så det er greit finne ut av dette før man parkerer, men jeg hadde flaks. Parkeringen kunne vært organisert smartere, men det er hundrelapper å spare i forhold til EuroPark, og bussene som tar folk til terminalen er langt mer behagelige enn de vanlige shuttle-bussene.

Kone og barn var satt av på terminalen før jeg parkerte, og etter gjenforeningen sjekket vi inn koffertene ved SAS sine omstendlige automater. Køen ved sikkerhetskontrollen var lang, men ved YoSushi var det god plass, og en god lunsj ble inntatt før vi måtte gjennom passkontrollen og til flyet.


Tid: 15.april 2014, kl 0:10
Sted: Think Apartments Tower Bridge

Etter en fin, men noe humpete flytur landet vi på Heathrow i fint vær. Etter en spasertur i flyplassens lange korridorer og en kjapp passkontroll fikk vi tak i koffertene våre uten å måtte vente. Vi hadde opprinnelig planlagt å ta taxi hele veien inn til byen, men lot oss overtale til å heller ta Heathrow Express til Paddington og taxi derfra. Fyren som praiet oss skrev ut billetter på stedet og sa at de skulle betales på toget, men i skrivende stund har jeg ennå ikke betalt noe for de. Kommer ikke til å stresse noe med det.

Bortsett at et tog forsvant rett foran nesa på oss, gikk togturen gjennom Londons slitne forsteder veldig greit. På Paddington gikk det også greit å finne en taxi som kjørte oss forbi Hyde Park og Buckingham Palace på veien til leiligheten vår ved sørsiden av Tower Bridge. Taxituren kostet 22 pund.


Under taxituren passerte vi Hyde Park

Valget av overnattingssted falt på Think Apartments Tower Bridge. Opprinnelig var jeg innstil på å finne et vanlig 4-mannsrom, noe som ofte kan være vanskelig nok, men da jeg fant denne relativt sentrale 3-roms leiligheten sluttet jeg å lete. Leilighetene ligger noe skjult i en rolig bakgård som ellers huser kontorlokaler. "Hotellet" har en resepsjon, men ellers er leilighetene selvbetjent. Foreløpig virker det som vi får bra valuta for de drøyt 1500 kronene vi betaler per natt her. Hotellene i London er sjelden kjent for å være spesielt bra eller billige. Et foreløpig minus dog, er at det er begrenset hvor mange enheter man kan koble til wifi, noe som gjør at jeg neppe får publisert denne bloggen før jeg kommer hjem :(.

Det nærmeste nabolaget er ikke det mest fascinerende, med trafikkerte Tower Bridge Road på den siden og den noe mer koselige kafegata Bermondsey Street på den andre. Men et par hundre meter lenger nord renner Themsen under velkjente Tower Bridge, med Tower og City of London på den andre siden. Der er det merkbart mer turister og livlige gågater langs elven.
 
Vi bodde i bydelen Bermondsey, i nærheten av Themsen, Rådhuset, The Shard, Tower of London og Tower Brigde, hvor dette bildet er tatt fra.

 
Blogglisten