Middag på Methexis Taverna

Til forrett: ovnsstekt feta og tomatboller.

I dag valgte vi å spise middag i en ellers rolig del av byen, nesten så langt ut man kommer på halvøya mens det fortsatt er bebyggelse. Der ligger en enslig taverna med utsikt over havet, og nå som vinden har roet seg, har det igjen blitt et sted det går an å nyte maten. Tavernaen har to terrasser, og vi fikk et fint bord som var greit tilgjengelig med barnevogn.

Vi begynte med forretter denne gangen, som var en fetagryte, altså en leirform med fetaost med en del grønnsaker, sammen med noen "tomatboller". Brage likte ikke krydderet (mynte?) i tomatbollene, mens ellers slo forrettene godt an.

Vi hadde kommet såpass sent at de begynte å gå tom for enkelte retter, som pastitsio, som alle barna ønsket seg denne gangen. Dermed måtte Ylva ta til takke med spaghetti bolognese nok en gang, mens Brage og Ask fikk det som var igjen av pastitsio. Ina gikk for vegetarmat denne gangen, og spiste en kastanjestifado, som slo veldig godt an hos henne. Jeg bestilte denne gangen en kyllingrull, fylt med feta og tomat. Saftig og godt kjøtt, og overraskende gode poteter, som trolig var stekt sammen med noe sitron. En saltoman som meg burde lære seg å lage dette.

Til å drikke hadde vi den sedvanlige karaffelen med husets rosevein, samt brus til barna. Regningen kom på 50 euro, noe som ikke er så ille, forrettene tatt i bekraktning. Med regningen kom noen søte kakestykker (aner ikke hva det var) samt den vanlige flasken med raki.

Alt i alt var dette et sted det er verdt omveien for å spise på, med fin beliggenhet og god mat. Kelnerne kunne med fordel ha skjerpet seg litt. Særlig var det distraherende at de begynte å snakke gresk til hverandre mens de egentlig skulle ta i mot bestillinger fra oss.

Til hovedrett: kyllingrull med tomat og feta.

Lunsj på Houmas

Utsikten fra Houmas

Vi hadde lest at det skulle være fine tavernaer på Grameno, så det ble naturlig å spise lunsj på samme taverna som leide oss strandstoler. Her blir man servert på en terrasse med fin utsikt over bukten.

Ina bestilte igjen en gresk salat, Brage en omelett og Ylva en toast. Selv spiste jeg sausage saganaki, en slags pølsegryte med fetaost. Maten var grei, men det kunne også her være vanskelig å få oppmerksomheten til kelnerne. Mistet tellingen på hvor mange ganger jeg spurte etter regningen.

Regningen var heldigvis ikke så ille. 28 euro ble det for maten, med vanlig tilhørende drikke. Også her ble vi servert vannmelon og raki etter maten. Det vil si, Ina måtte ta rakien, jeg kjører jo bil.

Pølsesaganaki

Middag på Inochoos

Røkt svinekjøtt i olivenolje (hva det nå het på gresk)

I dag gikk vi bare rundt hotellet for å finne et sted å spise. Der ligger en av gatene som blir stengt om kvelden, og to restauranter her har flyttet bordene sine ut. Vi valgte den øverste, Inochoos, simpelthen fordi den så mest koselig ut. Veien går litt i oppoverbakke, så bordene sto også litt på skrå. Det var ikke mye om å gjøre før olje og saus hadde rent over kanten på tallerknene.

Ina bestilte noe langstekt lammekjøtt, som smakte godt, men inneholdt ganske mye bein, slik at det var vanskelig å skjære løs kjøttet. Jeg bestilte røkt svinekjøtt i olivenolje, noe som jeg var godt fornøyd med. Ylva bestilte pastitsio, samme pastarett som jeg hadde spist dagen før, og hun fikk en ny livrett. Brage spiste en svinefilet, og slet med å skjære i kjøttet på grunn av de elendige knivene som var på bordene. Han fikk skikkelige biffkniver da vi spurte om det, men vi burde alle fått det fra starten av.

Maten var altså for det meste god, men noe klønete service og dårlig bestikk trekker ned. I tillegg til vanlig drikke og en tallerken med noe kokt kål fra forrettmenyen for å få litt ekstra grønt til maten, kom regningen på 50 euro. Ikke spesielt billig i forhold til hva vi fikk, synes jeg.

Middag på Aristea

Aristea, slik det skrives på gresk.

Etter sen lunsj følger gjerne en sen middag. Vi forsøkte på ny å finne et sted hvor vi kunne sitte i ly for vinden, og denne gangen havnet vi til og med innendørs. Vi tok inn på Aristea, en restaurant innerst i en sidegate hvor vi har sett det har vært fullt flere ganger.

Dette er åpenbart et populært sted, og det er nok også restaurantens største problem. Det var mye folk i et lite lokale, og kelnerne slet med å holde oversikten over hvilket bord som trengte hva, mens det på kjøkkenet til tider var tykk tåke.

Menyen er mye av det samme som ellers, men den mest spennende av dem, Hot pot, var for det meste utsolgt. Dermed ble det til at jeg valgte en pastitsio, en slags moussaka med pasta i stedet for aubergine. Kall det gjerne en kysning mellom moussaka og lasagne. Den smakte godt, men jeg skulle gjerne hatt mere kjøtt og mindre pasta. Ina valgte kjøttboller fyllt med fetaost og tomat. Også dette smakte godt. Brage og Ylva tok som vanlig hver sin pastarett, og Ask fikk smake på begge.

Vi hadde ingen ekstra drikkerunder eller flere retter, så regningen kom på under 40 euro. Også denne gangen fikk fikk vi servert melon på slutten av måltidet. Heller ikke nå fulgte det med noen raki. Kanskje raki og melon rett og slett ikke passer sammen? Hadde ikke forundret meg. Det er åpenbart sesong for melon nå ihbertfall, for herregud hvor saftige de var!

Pastitsio, krysning mellom moussaka og lasagne.

Middag på Elliviko (?)

Kretisk moussaka serveres med rømme. Er det det som skiller den fra den kontinentale?

Med forbehold om at jeg husker navnet på dette stedet riktig. Hukommelsen svikter, regningen er håndskrevet og på nettet finner jeg 3 ulike navn på omtrent samme sted.

Etter å først ha forsøkt å lære barna backgammon på en av de nattestengte gatenes kafeer, uten at vi helt klarte å vekke begeistringen, gikk vi litt lenger opp i gaten, og inn en av sidegatene til vi fant en bakgård hvor vinden ikke hadde fritt spillerom. Her fikk vi slått sammen to bord og servert dagens middag. Menyen, som stort sett handlet om fisk- og grillretter, var ikke komplett, skulle det vise seg. På en tur inn til kjøkkenet ble jeg vist og forklart dagens spesialiteter, uten at jeg fikk med meg halvparten.

En av rettene var ihvertfall Cretan moussaka, som var det jeg gikk for. En annen var spaghetti bolognese, riktignok uten tomatsaus, som var det Ylva gikk for. Ellers valgte Brage burger, altså kjøttkaker, mens Ina spiste kylling souvlaki. Maten var for det meste god, selv om bolognese´n hadde sine mangler. Brage syntes kjøttkakene hans var litt tørre, men Ina og jeg, som spiste det han ikke orket, syntes de var veldig saftige og gode. Det var nok krydderet som ikke helt falt i smak hos tolvåringen.

Jeg lurte på om det som skiller en kretisk moussaka fra en vanlig moussaka er fraværet av en skål. Ellers var det ganske likt, og enda mere likt fyllt aubergine.

Kelnerne nølte først da vi spurte om desserter, men klarte likevel å improvisere frem youghurt med honning til barna. Dette var ikke noe mer spennende enn det vi selv blander sammen på kjøkkenet vårt hver morgen. Sammen med regningen fikk vi dessuten et stort fat med vannmelon, så vi slo fast at det egentlig er meningsløst å be om dessert her nede. Det kommer alltid noe søtt til regningen uansett. De glemte faktisk å spandere raki på oss, men det var egentlig like greit.

Og regningen, den kom på 49 euro. Da regner vi også med 3 brus, en halv liter rosevin og to kaffe. Greit pris, men ikke all maten traff like godt, og kelnerne var til tider vanskelige å få tak i.

Lunsj på Veggera

Kretiske pølser med stekte grønnsaker.

Vi hadde spist lunsj på Veggera før, og denne vindfulle dagen hadde de gjerdet inn solsengene sine med et nett for å stagge sandstormen, noe som gjorde dette til det eneste stedet på stranden vi kunne holde ut å være. Av samme grunn valgte vi å spise lunsj på dette stedet. Vi var jo fornøyde med maten forrige gang vi spiste her.

Strandstolene kostet også her 6 euro per stykk, men det har ingen kvantumsrabatt. Dermed er det fortsatt Palm Tree som har den billigste dealen for oss.

Til lunsj valgte Ylva en baguett, Brage omelett, Ina en grillet feta og jeg traditional Cretan sausages. Pølsene min var kjøttfulle og veldig gode. Tror jeg må finne noen slike i butikken og ta med meg hjem. Ina skrøt også av sin grillede fetaost, men var mindre fornøyd med sitronjuicen sin, som var litt for tam.

I tillegg en vanlig runde drikke med øl, juice og brus drakk vi også to frappe. For dette betalte vi 41 euro. Litt i overkant for en lunsj, synes jeg.

Middag på Castro

Biff, slik Castro serverer den.

Øverst i trappa på vei til festningen Castel Selino har noen vært smarte nok til å starte en restaurant. Dette er kanskje den fineste tomta i byen, med panoramautsikt over hele byen og solnedgangen. Bygningen er mer minimalistisk i utformingen og menyen har et noe mer internasjonalt preg, og typisk nok var de tomme for de mest tradisjonelle rettene. Prisene er ikke overraskende også en anelse høyere enn ellers.

Brage og Ylva fikk hver sin spaghetti bolognese, som Ask fikk deler av. Porsjonene her var ikke like enorme som de har vært andre steder, noe som er like greit. Ina spiste en risotto med sopp, mens jeg fikk et stort og saftig biffstykke - med forholdsvis lite grønnsaker og poteter til. Men de kunne sine saker på kjøkkenet. Alle var fornøyde med maten. Servicen var også god, helt til vi skulle betale. Forstår ikke hvorfor dette alltid er den vanskeligte delen av et restaurantbesøk.

Vi unnet oss også litt dessert i dag. Brage og Ylva fikk hver sin ostekake med bjørnebær, mens jeg spiste en mille-feuille, en slags napoleonskake, i intet mindre enn fire stykker. Det kunne vært nok til hele familien, men jeg delte bare med Ask.

Regningen ble ikke uventet dyrere enn ellers, hele 80 euro. Da skal det nevnes at dette var første gangen vi spiste flere retter. Til regningen kom den sedvanlige rakien, sammen med litt sjokolademousse.

Mille-feuille for en.

Andre besøk:

Solen går ned over Kreta for siste gang - for vår del. Utsikt fra Castro.

Siste kveld på alle ferier pleier vi å diskutere hvilken restaurant som var den beste, og så spise den siste middagen der. I Paleochora endte vi med at Castro var den beste, selv om den også er litt dyrere enn de andre. Dermed bar vi vogna opp trappene enda en gang. Nå satte vi oss helt innerst, hvor vi hadde utsikt østover forbi havna og videre langs kysten. Det blåser litt her, men de mest vindfulle dagene er nå heldigvis bak oss.

Ina valgte det samme som jeg spiste forrige gang, biff. I motsetning til meg fikk ikke hun noen salat til biffen. Da vi påpekte dette fikk vi en bolle med salat som siderett. Om dette kom som tillegg i regningen glemte vi å sjekke. Selv valgte jeg kylling souvlaki denne gangen. Den ble server med noen ristede (ihvertfall tørre) pitabrød og sennepsdip. Kjøttet alene var veldig godt, men jeg syntes ikke tilbehøret løftet smaken i noen grad. Brage spiste i dag penne napolitana, og Ylva spiste spaghetti carbonara. Ask spiste litt av begge deler.

Maten her er fortsatt god, og regningen blir fortsatt litt høyere. Denne gangen kostet det 60 euro, inkludert 5 brus og en halvliters karaffel med rødvin. Også denne gangen fulgte det med sjokoladmousse og raki med regningen.

Kylling souvlaki.

Lunsj på Caravella

Tsaziki og fylte vinblader.

Alle planer for denne dagen ble avlyst på grunn av mye vind. Dermed ble det i stedet en rolig dag for shopping, kafebesøk og vasking av tøy på byens vaskeri. Etterhvert satte vi oss på Caravella for å spise lunsj.

Caravella ligger ovenfor fergekaia, like ved siden av der vi spiste middag dagen før. De fokuserer primært på fisk, men personlig synes jeg fiskeretter i Middelhavsområdet enten er tørre og kjedelige, eller alt for spennende (typisk fisk som skal slukes hele). Dermed valgte vi heller litt fritt fra forrettmenyen og delte rettene mellom oss. Det ble 2 pommes frites, 2 fetaost, en tsaziki og et fat med fylte vinblader. Kvaliteten var egentlig litt varierende. Vinbladene var gode, og fetaost, som kun var biter skåret rett fra osten, skal det godt gjøres å mislykkes med. De friterte potetene derimot, var langt under standarden som vi har blitt vant til.

Kelnerne klønet det også litt til. Blant annet fikk vi ikke vann da vi satte oss, noe som synes å være et rituale her. Det tok også lang til fra de første til de siste fatene kom på bordet, men for alt jeg vet kan det hende det er slik det skal være.

Barna fikk også litt is etter lunsjen denne gang, men vi voksne tok en kaffe hver. Dermed ble sluttsummen litt høyere enn den pleier, uten at jeg husker hvor dyrt det ble. Men jeg husker at dette var det første stedet vi ble servert raki etter en lunsj. Litt i tidligste laget for meg.

Middag på Cape Crocodile

Ledig bord utenfor Cape Crocodile

Da vi kom med båten tilbake fra Sougia gikk vi for første og beste spisested, men i motsatt retning av havnepromenaden hvor vi hadde dårlige erfaringer fra tidligere. Dermed havnet vi på Cape Crocodile, som ligger like bakenfor fergekaia.

Vi var kveldens første gjester, så vi fikk straks tre eldre herrer til å stelle i stand et bord til oss. Menyen var dominert av grillretter. Både Brage og Ylva spiste kyllingvinger, mens Ask spiste opp hele sin schnitzel for første gang i ferien. Ina spiste kylling souvlaki, mens jeg valgte svinekotelett marinert i hvitløk og raki (måtte jo bare prøve). Maten smakte bra nok, men jeg forsto litt for sent hvorfor de hadde så mange sauser i siderettmenyen. Gresk grillmat blir jo fort ganske tørt uten noe saus til. Med to runder brus, en Mythos, et glass rosevin og to kaffe endte regningen på 56 euro.

Middag på Pizzeria Odyssey

Etter å ha spist fire gode måltider på ulike typer restauranter var det nå tid for feriens første nedtur. Det ble foreslått at vi burde spise på et mer barnavennlig sted, altså en pizzeria, så lenge det også var glutenfri mat å få. Et raskt oppslag i TripAdvisor fortalte at Pizzeria Odyssey er byens femte beste restaurant, av over 60 på listen. Vi skal aldri spørre TripAdvisor om råd igjen.

Pizzeriaen ligger langs havnepromenaden, som også (forsøksvis) stenges for biltrafikk om kvelden. Her er det høyere syden-faktor enn ellers i byen, med karuseller, gatemusikanter og restauranter som uthever at de er family restaurants, enten som markedføring eller advarsel.

Det var kun noen få ledige bord da vi kom, men en kelner var rask med å slå sammen to bord for oss. Det var det siste vi så av rask service denne kvelden. Menyer fikk vi ikke før vi ba om det. Da fikk vi en på deling. Det tok langt tid å få oppmerksomet til å bestille, og brød og drikke kom ikke før maten var på bordet. Det tok også lang tid fra vi voksne fikk vår mat til barna fikk sine pizzaer.

Menyen var preget av italienske retter, med særlig vekt på pasta og pizza, men det var også noe gresk der. Ina spiste biffstrimler i madeirasaus, mens jeg spiste kjøttboller med roquefort, det vil si en gedigen "kjøttbolle". Brage og Ylva fikk hver sin pizza, og Ask spiste deler av disse.

Elendig service til tross, maten var god og posjonene rause. Prisen var også under 40 euro, inkludert 3 brus og en karaffel med rosevin. Noe av grunnen til det billige måltidet var at vi ikke orket å bestille noe annet enn hovedretter med drikke. Noe er feil når man føler seg utslitt etter å ha vært på en restaurant.

Kjøttbollene finner du under den hvite sausen.

Lunsj på Jetee Beach Bar

Dakos, slik du får den på stranda.

Lunsjene så langt hadde bestått av enkel mat kjøpt i butikk og spist på stranda. Men nå var det noen som mente det var på tide å spise en gresk salat. Denne dagen hadde vi slått oss ned under parasollene til Jetee Beach Bar, så det var også et naturlig sted å spise.

Dette ga intrykk av å være en beach bar på alle måter, og menyen, som besto av tilsynelatende enkle retter som salat, omelett og toast la forventningsnivået på middels. Noe annet annet ble inntrykket da maten kom. Ylva og Ask sine toaster var solide stykker med brød med skinke og smeltet ost. Ina var tilfreds med sin greske salat, og min dakos, som er som er en kretisk bruchetta-variant med ristet brød med hakkede tomater og geitost, var et mye rausere stykke enn jeg forventet. Den eneste som ikke ble stappmett av maten var Brage, hvis omelett kanskje burde fått følge av noe brød.

Til å drikke hadde vi ferskpresset appelsinjuice, vannmelonjuice og brus, pluss en ekstra runde med frappe og iste. Alt dette betalte vi 36 euro for (hvis jeg husker rett). Mye god mat for pengene.

Middag på T`aggelakia

Utenfor restauranten. Det er på terrassen, ikke på gata, det skjer.

Dette var den første kvelden vi spiste middag på østsiden av byen. Det er her det skjer på kveldstid, når de stenger sidegatene for biler og serveringsstedene overtar gata. De mest sentrale gatene domineres av barer og kan være en smule støyende, men et stykke oppover mot kirken fant vi en roligere gate med flere tiltalende spisesteder. Vi endte opp på T`aggelakia, som hadde uteserving på en terrasse som var skjermet for vinden som hadde plaget oss hele ettermiddagen.

Menyen hadde de "kapitlene" man pleier å finne på greske restauranter, som grill, ovnsretter og pasta. Det fine med sistnevnte er at da finner alltid barna noe de kan spise, som ble kjempestore posjoner med bolognese. Ina og jeg valgte henholdsvis biff stifado, en smakfull tradisjonell gryterett, og papoutsakia, min gamle favoritt med aubergine fylt med lammekjøtt toppet med ostesaus. Kokken hadde ikke sviktet våre forventninger.

Hele måltidet inkluderte en halvflaske rosevin, 4 brus og to kaffe, og kostet tilsammen 50 euro. Billigste middag så langt, men denne gangen spiste Ask kun av restene av Brages penne bolognese. Jeg tror en gresk pastaposjon hadde vært nok til å mette alle tre barna våre. Til regningen fikk vi noen små honningdryppede kaker (de har sikkert et navn, men jeg klarer aldri å huske det) og en liten flaske med raki.

Akkurat i det vi forlot stedet kl 22, startet de opp med levende musikk. Det kunne de gjerne gjort litt tidligere, for barna klaget over den monotone folkemusikken som ble spilt mens vi spiste.

Papoutsakia, fylt aubergine.

Middag på Palm Tree, aka Finikas

Ventematen hos Finikas

Friterte poteter med fetasaus.

Etter en varm dag på stranden, litt shopping og noen drinker ved fergehavnen, gikk vi igjen over til stranden for å få med oss det som var igjen av solnedgangen. Dermed ble det til at vi igjen spiste middag i dette området. Valget falt på nok en strandrestaurant som kalte seg både Palm Tree og Finikas. Menyen her retter seg mot et mer voksent publikum med sans for mer avanserte smaker. Dette kunne bli litt for spesielt for barna, men de klarer å stelle i stand enkle pastaretter også, hvis man ber om det.

Dermed fikk Ask en enkel spaghetti med parmesan, like stor som han selv. Brage og Ylva valgte begge ostepai fra forrettmenyen, og det var nok her vi oppdaget at rettene ikke var spesielt tilpasset barn. Selv syntes jeg de var spennende (jeg fikk smake av Ylva), men selv synes de at smakene var litt vel spesielt sammensatt. Ina og jeg valgte også forretter i dag, nemlig friterte poteter med fetasaus på deling. Svært godt. Vi delte også en svineskank som var for minimum to personer. Den hadde holdt i massevis for fire. Men godt smakte den, og den hadde perfekt sprø svor.

Til å drikke hadde vi 2 brus og en helflaske rødvin. Regningen her kom også på 55 euro. Prisnivået er fortsatt til å leve med. Her fikk vi også noko attåt til regningen, nemlig noe sjokoladekake og en eksklusiv dessertvin fra fjellene som ikke var å få i butikken. Begge deler var veldig godt.

Ostepai med honningsaus

Svineskank for 2

Middag på Veggera

Kleftiko, slik Veggera serverer den

Etter en lang dag med mye reising gjorde vi det enkelt med middagen. Vi gikk i retning sandstranden og så etter det første og beste stedet som kunne tilby noe glutenfritt. En pizzeria og et gatekjøkken falt igjennom, og vi kom helt til stranden før vi fant Veggera, som er en strandrestaurant med servering både innendørs og nede på stranden. Og nei, man får ikke bare vegetarmat her. Vi satte oss nede på stranden, selv om mørket hadde snytt oss for utsikten. Denne delen av byen er heller rolig på denne tiden av døgnet. Vi skulle erfare at det er i den andre enden av byen det er liv på denne tiden av døgnet. Men akkurat i kveld var det helt greit å ha det rolig rundt oss.

Maten skulle vise seg å være bedre enn man forventer på strandrestauranter. Jeg spiste en kleftiko, altså lammekjøtt stekt i folie med fetaost og tomat. Meget saftig kjøtt. Ina spiste en kyllingfilet hun var fornøyd med, og Brage klaget heller ikke på sin kylling souvlaki. Ylva og Ask spiste hver sin spaghetti carbonara, mye større enn noen av dem klarte å spise.

Regningen kom på 55 euro, inkludert en smoothie, 2 brus og to Mythos. Hellas er fortsatt billigere enn andre europeise land. Med regningen fulgte det dessuten en liten iskrem til hver og en liten karaffel med lokal likør som jeg ikke fikk med meg navnet på. Fin tradisjon dette, å spandere litt søtt sammen med regningen.

Andre middag:

Solnedgangen sett fra Veggera.

På søndagen over en uke senere kom vi tilbake til denne restauranten for en ny middag. Etter å har prøvd et utall andre restauranter savnet vi Veggeras litt mer kreative touch i menyene. Denne gangen kom vi også i tide til å se solnedgangen.

Brage og Ylva gikk begge to for en gresk salat i dag, en smule overraskende. Ina og jeg gikk begge for et langstekt svin i ølsaus. Dette er retter vi savner hos andre restauranter her i Paleochora. I dag snublet kelnerne stygt under bestillingen. Først fikk vi bare en porsjon av denne retten, mens vi hadde bestilt to. Dermed måtte Ina vente lenge på sin (hun fikk spise litt av min mens hun ventet, bare for å ha nevnt det). Likevel hadde de klart å få det med på regningen, slik at det sto tre retter på regningen. Dette fikk vi heldigvis rettet opp i uten diskusjon.

Etter middagen tok vi et par drinker, slik at regningen, etter å ha blitt korrigert, kom opp i 70 euro. Hadde vi ikke hatt drinkene, hadde vi nok vært nede i 50 euro, noe som er et mer normalt nivå for en middag.

Langstekt svin med ølsaus og sitronrisotto.