Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

søndag 2. mai 2010

Pyramidene på Giza

Sfinxen og Kefren-pyramiden
På vei fra buss-stoppet til den nordlige inngangen
Kheopspyramiden - det eneste overlevende underverk

På vei inn i Kheopspyaramiden
Billetten til lysshowet
Synet av en rytter på kamel bør nytes på betryggende avstand

Av de syv underverkene som ble nedskrevet i sin tid, er det bare Kheopspyramiden som står i dag, men alle de tre store pyramidene på Giza-platået er den listen verdig. I tillegg til de tre store pyramidene, hvor det også er mulig å gå inn i enkelte, finnes det også en rekke mindre pyramider, ruiner av bygninger fra samme tid og en båt som er brukt til gravseremoniene. I tillegg arrangeres et lyd- og lysshow om kvelden. Dessverre kan det være vanskelig å gå i fred på Giza-platået på grunn av et utall selgere og kamel-ryttere som forsøker å gjøre et levebrød av turismen. Likevel bør ikke dette skremme noen fra å oppleve pyramidene, som jeg mener alle mennesker bør oppleve en gang i løpet av livet.

Inngangsbilletten til Giza-platået er 20 egyptiske pund (underkant av 50 kroner), halv pris for studenter. Det samme koster det å gå inn i en pyramide, i tillegg til 10 pund per kamera. Platået tømmes for folk kl. 16 og lysshowet starter kl.18.30 (avhengig av årstiden).

Hvordan komme dit

I Lonely Planet leste vi om en buss med god standard som kjører til Giza-platået fra en holdeplass i nærheten av det Egyptiske Museet. Vi hadde problemer med å finne denne holdeplassen, så det ble til at vi nærmest hoppet på bussen i fart da denne plutselig kjørte forbi oss (dette er helt normal praksis i Cairo-trafikken). Nummeret på denne bussen er 355 (det lønner seg å lære arabiske tall), og for å finne bussholdeplassen viste seg at vi måtte krysse veien på baksiden av museet hvor det ligger en buss-stasjon.
Bussturen kostet 2 pund (skarve 5 kroner), og var dermed ikke bare en langt billigere, men også en langt mer behagelig transport enn hva en taxi ville ha vært. Bussen kjører gjennom bydelen Giza på den rette og særdeles lange Pyramid Road. Etterhvert kan man se Kheopspyramiden stige opp bak husblokkene. Bussen stopper dessverre ved inngangen nedenfor Kheopspyramiden på nord-siden av platået, ikke ved det imponerende inngangspartiet hvor Sfinxen hilser deg velkommen.

Pyramidene

De store pyramidene på Giza-platået fungerte som gravkamre for faraoene i det 4. dynasti under perioden som kalles det gamle riket, som strakk seg fra ca. 2700 f.kr til 2250 f.kr. Da de ble bygget var flatene på pyramidene glattet ut med polert granitt og kalkstein. Det eneste som er igjen av dette ytterste laget kan vi se på toppen av Kefren-pyramiden. Tidens tann, jordskjelv og menneskelige inngrep har tæret på pyramidene opp gjennom årene. Blandt annet syntes man nok at det var mye fin stein på Giza den gang moskeene i Cairo ble bygget, mer enn 3000 år senere enn pyramidene.

Den første pyramiden vi kom til, var Kheopspyramiden, den største og eldste av pyramidene. Dette var den eneste pyramiden vi valgte å gå inn i. Billetter fikk vi kjøpt i en liten bu et steinkast unna inngangen. Man er altså ikke nødt til å kjøpe alle billettene ved hovedinngangen. Det koster dessuten 10 pund for hvert kamera man har med inn, men har man vært uoppmerksomme nok til å ta med seg mer enn ett, kan vaktene ta vare på overflødige kameraer. Vi betalte ingenting ekstra for denne lille tjenesten(!), men vi har hørt personer som har blitt avkrevet baksheesh da de skulle ha kameraet tilbake. Uansett burde man ikke ta med flere kameraer enn man behøver når man skal besøke severdigheter.

Å gå inn i pyramiden kan være en klaustrofobisk opplevelse. Det var sjelden plass til mer enn maksimalt to slanke personer i bredden, og enkelte steder var taket så lavt at man nesten må gå på knærne. Dette, i tillegg til at det ble ganske varmt pga alle menneskene, gjorde at enkelte fikk problemer med å være der inne. Inne i selve gravkammeret var det egentlig ikke så mye å se, utenom glattpolerte granittvegger og en ensom sarkofag, men det er den unike følelsen av å befinne seg inne i en 4500 år gammel bygning som gjør at besøket er vel verdt bryderiet.

Den mellomste pyramiden kalles Kefrenpyramiden, og er karakteristisk fordi den fortsatt har litt igjen av det ytterste laget av kalkstein på toppen. Det kan også se ut som denne pyramiden er den høyeste, men det skyldes at den ligger høyere i terrenget enn Kheopspyramiden. Men om ikke Kefren sitt hvilested er den høyeste pyramiden har han likevel gjort seg ekstra bemerket for ettertiden fordi man regner med at det er hans ansikt som er gjengitt på Sfinxen, som holder vakt nede ved hovedinngangen. Den minste av de store pyramidene, Mycerinospyramiden, nøyde vi oss med å beundre på avstand. I tillegg til de tre store pyramidene finnes det også flere mindre pyramider rundt Kheops- og Mycerinospyramidene. Disse var tilegnet faraoenes nærmeste familie.

Båtmuseum

Tett inntil Kheopspyramiden ligger en merkelig, liten bygning som huser Kheopsbåten, som er gravd ut like utenfor pyramiden og som man tror ble brukt under Kheops gravseremoni. Den store båten er meget godt bevart, og er verdt å ta seg tid til å se på. Billetten til museet koster de sedvanlige 20 pund.

Lysshow

Etter at mørket trer frem er det tid for lyd- og lysshow nede ved hovedinngangen ved Sfinxen. Temaet for forestillingen er at Sfinxen forteller om det gamle Egypt og pyramidenes historie, mens de aktuelle pyramider lyses opp i sin helhet med forskjellige farger og det tegnes med laser på veggene. Forestillingen er en mektig opplevelse, og selv om man synes at historien forsøker å underbygge en del halvsanne myter og at lysshowet muligens ikke utkonkurrerer Pink Floyds konserter, så kan man i det minste nyte at man endelig kan sitte i fred og beundre synet av pyramidene, vel vitende om at dette er en opplevelse man vil huske resten av livet.

Da vi var der begynte forestillingen kl.18.30, men på andre tider av året, når mørkets frembrudd kommer senere på kvelden, begynner forestillingene noe senere. Forestillingene foregår på forskjellige språk, så det er viktig å undersøke på forhånd om dagens forestilling foregår på et språk man forstår. Lonely Planet har en oversikt over dette. Billetten til showet kostet 44 pund, denne gang uten noen form for rabatter, og man må regne med et gebyr på 100 pund dersom man tar med seg et videokamera. Forestillingen varer i ca. 1 time.

Hassling

Ettersom Giza-platået har trukket til seg pengesterke turister i århundrer, har mange egyptere forsøkt å gjøre turismen til sitt levebrød. Kamelryttere, souvenirselgere og guider av ulik kvalitet forsøker utrettelig å selge deg gjenstander og tjenester som du ikke trenger. Disse etterhvert så innpåslitne menneskene blir alle samlet under betegnelsen hasslere. Dette er noe man finner overalt i Egypt, men vi opplevde ingen andre steder at de var så pågående og frekke som de var på Giza-platået.

Etter at vi var på Giza har jeg notert meg følgende følgende erfaringer:
  • Ikke reis til Giza-platået den første dagen i Egypt. Bli heller litt bedre kjent med forholdene ved å besøke f.eks. Saqqara eller Islamic Cairo, hvor hasslingen foregår under mer siviliserte former.
  • Sørg å ha masse småpenger lett tilgjengelig. Man kan ikke regne med å få tilbake så mye man ønsker hvis man må be om vekslepenger av en selger.
  • Man bør gå i stor sirkel rundt alt man ser av kameler, esler og hester med mindre man ønsker å ri på en.
  • Kamelryttere kan være flotte fotomotiv, men regn ikke med at de poserer gratis. Vi måtte ved flere anledninger ut med 30 pund (overkant av 60 kroner!) for et bilde av oss ved siden av en kamel. Bildet var ikke engang noe vi ønsket oss i utgangspunktet, og at vår iver i å komme oss unna førte til at kamelen ble fotografert bakfra gjorde ikke handelen stort bedre for vår del.
  • Souvenir- og postkortselgere kan ofte gi inntrykk av at de ønsker gi deg det de selger som en gave, men etter at man har tatt i mot "gaven" forventer de likevel en "liten" baksheesh til gjengjeld. Dersom man ikke har nøyaktig det beløpet man da ønsker å gi kan det fort bli en dårlig deal.
  • Etterhvert erfarer man dessverre at enhver invitasjon til en samtale bør imøtekommes med en viss skepsis. Dyktige hasslere forsøker vanligvis å få i gang en vanlig samtale før de kommer til saken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten