Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

torsdag 6. mai 2010

Byliv i Dahab

Kamelriding er en av aktivitetene i Dahab - der også
Terningkast: 4 Atmosfæren i Assalah er svært avslappet, ikke minst på grunn av den homogene gruppen turister som søker hit. Her er det ingen dundrende discoteker, og støyende vannscootere og liknende svineri er bannlyst. Det er også lite biltrafikk her fordi det er få som vil bilen sin så vondt at de tvinger den langs den humpete hovedveien mer enn nødvendig. Vi falt for dette lille paradiset hvor backpacking er regelen og ikke unntaket.

Selv om backpackere ikke liker å kalle seg selv turister, er det nettopp en turistbyer både Assalah og Dahab City har blitt. Man reiser ikke hit for å oppleve egyptisk kultur. Den beduin-landsbyen som Dahab en gang var er det vanskelig å få øye på, og folkene man treffer er stort sett andre backpackere. Vel, tittelen backpacker er det egentlig ikke så mange som fortjener, for det var påfallende mange vi pratet med som hadde Dahab som sitt første stopp på reisen og som ikke kom seg videre før det var på tide å rekke flyet hjem.

Hvor avslappet atmosfæren i Dahab enn må være, slipper man heller ikke her unna hasslingen. At hassling foregår ved basarene er ikke annet enn forventet, men verst er det faktisk å gå forbi alle strandkafeene hvor innkasterne er mer ivrige enn noen andre. Selv om det for det meste gikk med et smil ble til tider nesten så ille at vi følte at vi måtte gi en forklaring på hvorfor vi ikke ville slå oss ned på kafeene deres akkurat der og da.

Dahab er dessuten beryktet for den angivelig frie flyten av marihuana, selv om vi ikke merket noe til dette selv (jeg er heller ikke særlig flink til å legge merke til denslags). De som lar seg lokke av dette ryktet bør være klar over at det er strenge straffer for besittelse av narkotika i Egypt, og at man risikerer dødsstraff for smugling og omsetning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten