Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

tirsdag 4. mai 2010

Seiltur med felucca på Nilen

En tur med en felucca på Nilen er en av de beste måtene å slappe av på
Banana Island var målet for turen
Å reise i Egypt er opplevelsesrikt, men kan også bli en smule stressende i lengden. Den beste måten å komme seg vekk fra maset på er å leie seg en felucca, en type lettmanøvrert seilbåt som har vært i bruk på Nilen siden oldtiden. Å få tak i en slik båt er ikke noe problem. Som ellers i Egypt er det heller båten som finner deg. Når man går langs kaien blir man til stadighet stoppet av skippere som ønsker deg som passasjer, og det gjelder å prute med forskjellige skippere til man får en deal man er fornøyd med.

Vi fikk prutet oss ned til en avtale hvor vi betalte 40 pund (ca 100 kroner) for hele ettermiddagen i båten. Denne prisen økte riktignok med 16 pund da det viste seg å være så lite vind at båten måtte slepes oppover elven. Dermed forsvant også de pengene vi hadde tenkt å skipperen i driks etter turen. Den vanligste turen er å seile til Banana Island hvor man får en rask omvisning, og passe på å komme seg på vannet igjen for å få med seg solnedgangen på veien tilbake.

Turen oppover elven gikk dermed i en klynge med andre feluccaer etter en slepebåt, uten at vi koste oss noe mindre av den grunn. Langs østsiden av elven ligger en endeløs rekke med fasjonable hoteller og en enda mer endeløs rekke med cruisebåter som lå til kai. Flere av disse etter vår smak ikke særlig vakre båtene hadde nok ekstra mye tid ved kaien i disse trange tidene for turistnæringen. Langs vestsiden av elven er det mer natur, hvor palmene står nesten helt nede ved vannet og fuglene vader i sivet.

Like etter at rekken med hoteller langs østsiden tar slutt kommer man til Banana Island. På denne frodige halvøya dyrkes det bl.a. forskjellige typer bananer, mango og appelsiner, samt helt sikkert en rekke frukter jeg ikke aner hva er. Å gå mellom disse trærne var omtrent som å gå i en skog, selvom det altså er en plantasje.

På veien tilbake ble vi servert sitronbananer, en type små bananer med en noe sitrus-aktig smak, og te (skipperen gjorde et stort poeng av at han kokte teen av vann fra flaske, noe som ikke nødvendigvis er en selvfølge på disse båtene) mens vi nøt den nydelige solnedgangen over Nilen. Heller ikke på hjemveien var det noe seilvind, så vi drev for det meste med strømmen på vei tilbake mens skipperen og gutten som var med som mannskap tok et tak med årene da det trengtes. For oss var ikke dette noen demper på turen. Vårt formål var å slappe av, og vi koste oss virkelig hele tiden mens vi var på vannet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten