Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

søndag 3. juni 2012

Syros

Havnepromenaden i Ermoupoli
Hvis du blir lei av små, hvitkalkede byer kan det være verdt å legge turen til Syros for å få et snev av byferie i øyloffingen. Syros sin havneby Ermoupoli er med sine 13000 innbyggere den største byen på Kykladene og skiller seg ut fra andre byer man besøker på øyloffing. Da vi var i byen i 2002 var byen i ferd med å gjenvinne sin fordums glans fra sin tid som Hellas' viktigste havn på 1800-tallet.


Ermoupoli
Hovedstaden i Kykladene er i seg selv verdt et par dager for å utforske en by som lever på mer enn bare turister. Spis middag i et trangt smug eller ta en drink på det store torget foran rådhuset.

Ano Syros
Den katolske bydelen i Ermoupoli på en av høydene over byen, med lange trapper og smale gater. Toppes med et kloster med bra utsikt.

Galissas
Turistby med en av Syros beste strender. Populær blant toppløse 60-åringer.

Galissas

Stranden på Galissas
Man må komme seg ut av havnebyen for å finne en god strand på Syros. Vi tok en busstur til Galissas, som er en typisk badeby på vestsiden av øya som domineres av hoteller og en campingplass. Butikker og tavernaer er samlet i nærheten av stranden.

Det var påfallende mange pensjonister på stranden, hvorav alt for mange var toppløse, men også en del av den yngre lokalbefolkningen hadde funnet veien hit. Solsenger med parasoll er å få leid, skjønt kvaliteten viste seg å være ymse. Det kunne være litt steiner i sanden på land, men ute i vannet var det kun fin sandbunn. En del sjøgress drev rundt i vannet, trolig på grunn av mye vind dagene i forveien.

Vær oppmerksom på at det kan bli trangere på bussen på vei tilbake til Ermoupolis enn på veien ut, fordi turistene som bor rundt om på øya gjerne tilbringer kvelden på byen.

Ano Syros

Et esel er fortsatt den enkleste måten å transportere sementsekker gjennom de trange gatene
En av de to høydene bak Ermoupolis heter Ano Syros. Befolkningen her er tradisjonelt katolsk. Syros har nemlig en stor katolsk befolkning etter at øya under ottomansk tid var under fransk beskyttelse.

Det skal gå busser opp hit fra sentrum, men det er mer interessant å gå opp den lange trappen som starter på nordsiden av rådhuset. Når man kommer til toppen skifter bebyggelsen karakter til mindre hus og trangere gater. Her er det også et stort katolsk kloster og en flott utsikt over byen.

Ermoupoli

Rådhuset
Havnebyen på Syros er den største byen på Kykladene og er øygruppens administrative sentrum. Den var Hellas' viktigste havneby på slutten av 1800-tallet, og velstående skipsredere har bygget mer fasjonable bygninger enn man vanligvis ser på greske øyer. Byen hadde forfalt i løpet av dårlige tider tidligere på 1900-tallet, men var i ferd med å gjenvinne fordums prakt da vi var der i 2002. Hvordan byen klarer seg gjennom nåtidens finanskrise er ikke godt å si.

Skumring på Plateia Miaouli, byens store torg foran rådhuset

Ermoupoli er dermed en slags storby i miniatyr. Vi så for en gangs skyld flere grekere enn turister, og butikkutvalget er mer rikholdig og hverdagslig enn de evinnelige juggel- og suvenirbutikkene som dominerer de mindre byene. Byen strekker seg fra den lange havnepromenaden oppover to høyder som toppes med hvert sitt kloster, en katolsk og en ortodoks. Samlingspunket er Plateia Miaouli, et stort, brolagt torg med rikelig med kafeer og plantede palmer foran det monumentale rådhuset midt i byen.

Fisk til salgs i markedsgaten mellom torget og havnen
Like ved ligger Theater Apollon, byens eget lille operahus, som skal være en miniatyrkopi av La Scala i Milano. Selv om det ikke var noen forestilling mens vi var der, lot det seg gjøre å gå inn  for å se på salen mot en mindre billettpris. Selv om salen er svært liten mangler den ingen ting av hva en fullverdig operasal skal ha. Den har flere etasjer med losjebalkonger, og taket er dekorert med malerier av antikkens dramatikere og barokkens komponister. Det kan virke som man har forsøkt å stappe Nationaltheatrets utsmykninger rundt Torshovteaterets scene.
Theater Apollon, angivelig en miniatyrutgave av La Scala
Bak rådhuset ligger et lite arkeologisk museum, med funn gjort på Kykladene som strekker seg fra den tidlige kykladiske epoken rundt 3000 f.kr og frem til romersk tid. Mens det meste av gresk arkeologi forbindes med antikken eller den minoiske kulturen, ser vi her gjenstander fra de omkringliggende øyer fra en tid som går enda lenger tilbake. Det er et must å stikke innom her hvis man først er i byen og har et minimum av interesse for historie.

Noen strand å snakke om finnes ikke i denne byen, men det er populært å svømme fra kaien i et område like nord for torget.
Klart for middag i en rolig sidegate

 
Blogglisten