søndag 21. juli 2013

Gibraltarklippen

Taubanen opp til Gibraltarklippen
På sydsiden av bymuren er basen til kabelbanen opp til Gibraltarklippen. Det var rimelig lang venting i kø før vi fikk plass i en av de to kabelvognene. Man kan slå i hjel litt av ventetiden med å lese oppslagene om hvordan man unngår å bli bitt av apekattene som regjerer klippen. Fra vognen får man gradvis bedre og bedre utsikt over byen og bukta.


Den nordlige delen av klippen
Vel oppe hentet vi en multimediaguide som var inkludert i taubanebilletten, men jeg fikk ikke så mye vettugt ut av den. Vi hadde knapt gått ut av vogna før vi ble hilst velkommen av en av apene. Det er de som er sjefene her oppe, og man skal være litt forsiktig i omgangen med dem. Ville dyr som ikke er redde for mennesker kan være lett å misforstå. Dette er ikke hunder som vil bli klappet, men gjerne grafser til seg maten din. Det er forøvrig 500 pund i bot for å mate dyrene. Apekattene vi så oppførte seg stort sett bra, bortsett fra en som rappet en brusflaske ut av handa til ei liten jente. Et av rådene er å ikke gå rundt med mat synlig. Det samme gjelder med plastposer, som apene har skjønt ofte inneholder mat.

Apekattene ser man over alt. Her er en som nyter utsikten og løser alle verdens problemer.
Utsikten her oppe er fantastisk. Nordover ser man langs ryggen på klippen, hvor østsiden stuper loddrett ned i Middelhavet. Sørover kunne vi skimte Jebel Musa i Marokko, den andre av Hercules' søyler som markerte inngangen til antikkens verden. Gibraltarstredet er 14 kilometer på det smaleste. For de som ønsker seg over til Europa fra den andre siden må vel dette være de 14 lengste kilometerne i verden.

Utsikt mot Jebel Musa i Marokko
En rusletur i naturresvatet viser at apene ikke bare spiser potetgull som de rapper fra turistene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten