søndag 16. juli 2017

Kreta

En liten, hvit kirke med klokke på toppen, øverst i en trapp med høye, hvite murer langs siden.
Liten kirke i Kandanos

Hele 3 ferier har vi tilbragt på Kreta, men kun den siste fra Paleochora har notater i denne bloggen. Jeg håper å få tastet inn dagboknotater fra de tidligere reisene om ikke så alt for lang tid. Alle våre reiser til Kreta har vært med små barn.

Hellas´største øy har både vakker natur, kystbyer med ulik grad av turisme og kulturminner fra Europas eldste sivilisasjon. Nordkysten av øya er flat, velutviklet og enkel å komme seg rundt på. Sørkysten er preget av bratte fjell og trange kløfter som fotturister elsker.

Fjellsider langs kysten i lavt sollys. Hustak i forgrunnen.
Solen går ned over Kretas sørkyst.

Dette er stedene vi har vært:

Chania

Den største byen på vestsiden av Kreta. Mest kjent for sin festning, gamleby og venetianske havn. Populært sted å reise til hvis man ønsker å kombinere sydenturen med en storbyferie. Vårt siste besøk i Chania beriket vi også med en tur i glassbunnbåt.

Paleochora

Den enklest tilgjengelige byen på sørkysten fra Chania. En idyllisk småby liggende på en halvøy med flere fine strender i nærheten og båtforbindelse til andre byer.

Elafonisi

En av Kretas mest berømte strender. En lagune i hvit sand og krystallklart vann. Men kanskje litt for populær?

Sougia

En liten kystby som ligger en tre kvarters båttur fra Paleochora. Lite annet å gjøre her å sitte på byens kafeer eller slappe av på steinstranden. Populært sted å campe for de som holder liv i flower-power backpackeridealet.

Kandanos

Landsby i en frodig dal langs veien mellom Chania og Paleochora. Et fint sted for en matpause mellom gamle gubber som drikker kaffe og spiller backgammon.

Rodovani

En vakker, men ikke spesielt innholdsrik landsby i fjellene mellom Palochora og Sougia. Byens eneste butikk gjør det likevel verdt et stopp for å handle lokale produkter.

Generelt om Kreta:

Reise til Paleochora

Om hvordan vi kom oss fra flyplassen i Chania til Paleochora.

Strender på Kreta

Alle strender vi har skrevet om på Kreta er samlet her.

Kjøre bil på Kreta

Om å leie bil, takle fjellveiene og kjøre i Chania.

Mat

Maten på Kreta er som gresk mat ellers, bare litt anneledes. Du har ikke vært på Kreta uten å ha spist dakos! Her kan du lese om alle måltider det var verdt å skrive om (og ikke).

Hjemreisen

Hvordan vi kom oss til flyplassen i Chania og vår opplevelse av den.

Stor bjelle hengende i et stativ. Grønne åser i bakgrunnen.
Klokke i Rodovani. Aner ikke hva den brukes til.

torsdag 13. juli 2017

Paleochora

Panoramabilde av en by med lave, hvite bygninger og havet på begge sider. Fjell i bakgrunnen.
Paleochora sett fra festningen

Paleochora en middels stor småby langs den sørvestre kysten av Kreta. Det er den byen på sørkysten med kortest reisevei fra Chania og har fergeforbindelse til de andre byene, og er dermed en egnet base når man vi utforske denne delen av Kreta.

Byen ligger på en halvøy, med noen sparsommelige rester av en venetiansk festning helt ytterst. Langs vestkysten ligger en lang og flott sandstrand, ved østkysten en mindre steinstrand og en fergehavn. Byen er har en lav, tiltalende bebyggelse. Jo nærmere festningen, desto mer interessant. Byen er stor nok til at man har alle fasiliteter man trenger, og liten nok til at det er kort vei til alt. Utover strendene, festningen, fiskespa og byen selv, er det ikke allverden å ta seg til, så ha en plan for hvordan man kommer seg ut av byen. Det går ferger til andre byer, stranden Elafonisi og til øya Gavdos, som er Europas sørligste. Det går busser til alternative strender og til Chania med alle sine stopp langs veien. Og man kan selvsagt leie bil eller sykkel for å komme seg rundt på egenhånd.

Sandstrand med skummende bølger som slår mot land.
Stranden i Paleochora er glimrende, så lenge ikke vinden tar overhånd.

Skal man trekke frem noe negativt ved byen, så må det være vinden. Vi fikk inntrykk av at det blåste mer langs sørkysten enn i nord, og når Paleochora ligger på en halvøy, så ligger den ekstra utsatt til. Vinden kunne være så kraftig at det ble fullstendig sandstorm på stranden. På slike dager er greit å finne andre strender utenfor byen, som Grameno, eller man kan melde seg på en tur til Samaria eller en av de andre spektakulære kløftene som det sørlige Kreta er kjent for. Selv valgte vi å ikke gjøre dette, siden vi hadde en treåring på slep.

Fordi Paleochora er en såpass avsidesliggende by, får man ikke inntrykk av at turismen har overtatt byen. Hotellene er relativt små, og de dominerer ikke bybildet. Det betyr ikke at det er fritt for turister her, og særlig nordmenn var det mange nok av.

En bonus for at turismen ikke har tatt fullstendig overhånd er at det er få turistfeller her. Maten på restaurantene er jevnt over god, men som alltid i Hellas, så ser man stort sett de sammene rettene på menyene over alt. Veggera og Castro er de beste unntakene fra dette.

Gate langs vannet med restauranter langs veien
Kvelden senker seg på havnepromenaden

På kveldstid kan byen deles inn i 3 deler. Langs stranden på den vestlige siden senkes stillheten i takt med sola. Likevel holder restaurantene og strandbarene åpne. Har man lyst til å nyte middagen og solnedgangen i fred og ro, så er dette stedet.

Sentrumskjernen ligger mot øst, i gatene nedenfor kirken. Her stenges sidegatene for biler om kvelden, og bordene flyttes ut på gaten. De mest sentrale områdene preges av kafeer og barer, men hvis man leter litt lenger, finner man mange gode spisesteder. Vil man ha litt mere stemning rundt seg, så er dette stedet å oppsøke.

Havnepromenaden helt i øst er også stengt for biler om kveldene. Her er sydenfaktoren høyest, med karuseller, spillehaller og gatemusikanter. Vi falt ikke helt for denne gaten, da det ble i overkant støyete. Hvis vinden blåser i tillegg, så blir det ekstra slitsomt å sitte her.

En gate om natten med mennesker som sitter og spiser.
Om kvelden stenges sidegatene for biler, og restaurantene tar over.


onsdag 12. juli 2017

Hjemreisen fra Paleochora

En kø av mennesker på vei inn i et fly
Flyet fylles opp for hjemreisen

Denne ferien var to dager lenger enn våre vanlige 10-dagersreiser, så vi trodde den kom til å vare evig. Likevel kom det en dag vi måtte reise hjem denne gangen også.

Vi hadde nok en gang valgt den mest komfortable og dyreste måten å komme til flyplassen, nemlig en stor taxi for 120 euro. Bookingen hadde jeg gjort dagen før ved å stikke innom taxikontoret ved havnen. Sjåføren var en litt en litt eldre mann denne gangen, som spurte mye om hvordan vi hadde hatt det, hvilke restauranter vi likte best og han kunne bekrefte at det er helt vanlig at det blåser like mye som det gjorde under vårt opphold. Han kunne også fortelle at han i gjennomsnitt kjørte turen mellom Paleochora og Chania to ganger om dagen. Da visste han også hvordan han skulle kjøre rundt køen når trafikken til flyplassen møter trafikken fra nattfergen fra Athen.

Vi hadde beregnet veldig god tid, og straffen for det var at vi måtte vente lenge før innsjekkingen åpnet. Men da den først åpnet, sto vi langt fremme i køen. Og takk og pris for det, for innsjekkingen gikk tregt. Også her var det problemer med bagasjebåndet, men vi slapp å lide for det.

Sikkerhetskontrollen gikk greit, bortsett fra at Ask prøvde å gå gjennom med en lekebil i handa. Vår boarding var fra gate 2, hvor det er en liten taxfreebutikk. En litt større en finnes ved gate 8. Der kjøpte jeg en ekstra vinflaske og en ost. Ellers foregikk mesteparten av handlingen på supermarkedet i Paleochora.

Transport til flyene gikk med buss, og så langt har hjemreisen gått smertefritt.

Lang hall med mennesker sittende på benker langs midten
Avgangshallen i Chania

Hotel Polydoros

Hellas er et av få land i Europa, om ikke det eneste, hvor det fortsatt er mulig for en barnefamilie å få leilighet på et hotell til en rimelig pris. Alle andre steder har vi vært nødt til å ty til privatmarkedet. Dette har alltid fungert greit, men det føles mer betryggende å komme til et hotell til alle døgnets tider, ha noen til å gi rommene litt kjærlighet når vi ikke er der, og kunne forvente noenlunde profesjonell service når vi skulle trenge hjelp.

Hotel Polydoros drives av et søskenpar som også driver hotellet Pal Beach. Bestillingen ble gjort på hotels.com, noe som ofte fører til et upersonlig forhold til personalet, men vertinnen Sofia tok kontakt via nettstedets chat-løsning for å få de siste opplysningene de trengte, samt bestille taxi fra flyplassen og anbefale bilutleie og andre praktiske ting.

Hotellet har ikke døgnåpen resepsjon, men da kunne vi henvende oss til Pal Beach. Om kvelden fant vi stort sett vertskapet sittende ved bardisken i vinbaren som holder til i samme bygning (dessverre fikk vi ikke testet denne).

Leiligheten vår besto av et kombinert kjøkken/stue/soverom, ett separat soverom og en balkong. Kjøkkenet var minimalt, med to kokeplater og et kjøleskap, men vi hadde alt utstyret vi trengte. Badet var heller ikke mer enn akkurat stort nok, men pent og med dusjforheng (noe som merkelig nok er ganske sjelden i disse strøkene).

Rommet hadde air condition, men jeg er usikker på om den på soverommet fungerte helt som den skulle. Den lagde ihvertfall mye lyd, og det ble aldri like kaldt som i stua. Vi gadd aldri å klage på dette, og løste heller problemet med å la døra til stua være åpen. Fordi hotellet ligger midt på hovedgata var det hellet ikke til å unngå å høre litt støy utenfra, særlig fra vinbaren i bakgården, men det var ikke så ille at det gikk ut over nattesøvnen.

Alt i alt er vi fornøyde med hotellet. Mest av alt fordi det ligger midt i byen og har kort vei til alt.

tirsdag 11. juli 2017

Kjøre bil på Kreta

Bil parkert langs en strandpromenade.
Vår Ford Focus fra Notos hadde god plass, men slet tungt i motbakkene.

Sørkysten av Kreta er kuppert, lite befolket og det kan være langt mellom byene. Den mest effektive reisemåten mellom kystbyene er med ferge, men ønsker man seg lenger inn på øya eller ikke vil risikere å bli værfast, er det nyttig å leie en bil.

Hotellet vårt anbefalte Notos, som har to kontorer i Paleochora. Vi besilte en bil et par uker før avreise og fikk 5% rabatt for tidlig bestilling. Da bilen skulle hentes ble den gjort klar med barnesete ferdig montert. Som en liten gave fikk vi også en halv liter med hjemmelaget olivenolje. Retur av bilen måtte gjøres til kontoret ved standen, fordi veiene til hovedkontoret blir stengt om kveldene. En parkering som sperret minst fire biler inne og et raskt overblikk for å sjekke at alt var i orden med bilen, så var bilen returnert.

Det er ingen store parkeringsplasser i Paleochora. Det beste stedet å parkere er langs stranden, og vi fikk alltid parkert, selv om vi av og til måtte lete litt. Å kjøre inn i byen for å finne parkering virket fåfengt, da gatene er mer enn trange nok som de er.

Grekere har lenge vært beryktet for sin kjørestil, men selv om de er glade i å kutte svinger og visstnok ikke så nøye på om man har tatt noen glass før man kjører hjem, opplevde vi ingen gufne situasjoner. Hovedveiene på Kreta har brede veiskuldre der terrenget tillater det, og defensive bilister legger seg langt ut til siden slik at det er enkelt å kjøre forbi. I byene er det vanskeligere, særlig i de små byene hvor det er smale gater og mye kreativ parkering. I de store byene (les: Chania) er veiene skalert for større trafikk, selv om det er mange biler om plassen og mange lyskryss gjør at det går tregt. Studer alltid kartet på forhånd, slik at man ikke roter seg inn i smågater.

Vi brukte Google maps som GPS, med vekslende hell. I Chania var dette nyttig for å finne de riktige enveiskjøringene til og fra parkeringsplassen. Ute i naturen var hun mer lunefull, og mistet ofte forbindelsen i de trangeste dalene. Det kan være veldig frustrerende når hun blir taus rett før krysset hvor man skal ta av.

En trang bygate mellom gamle hus.
Ikke alltid enkelt å kjøre i gater som denne.


søndag 9. juli 2017

Elafonisi

Panoramabilde av en grunn lagune med grønt vann. Lav ås i bakgrunnen.
Lagunen i Elafonisi

På Kretas sørvestlige hjørne ligger en strand som kanskje er øyas mest kjente, Elafonisi. Den kan virke som en krysning mellom Skagen, hvor møtet mellom to hav skaper en stor sandbanke, og en klassisk sydhavslagune, med hvit sand og grønt, krystallklart vann.

Vi hadde egentlig tenkt å ta båt til Elafonisi fra Paleochora tidligere i uken, men mye vind gjorde at vi måtte endre på disse planene. Dermed ble det til at vi reiste hit den siste dagen vi hadde bil. Faktisk er det nok raskere å komme seg hit med båt, for skal man hit med bil må man kjøre et godt stykke innover øya før man kan svinge sørover mot kysten igjen. Det finnes riktignok en kystvei som skal være kortere, men den fikk vi klar beskjed fra utleiefirmaet om at vi ikke måtte kjøre fordi veien var for dårlig.

Den lange veien var ikke all verden å skryte av den heller, men man får jo med seg masse spennende landskap og fine landsbyer underveis. Vi fikk dessverre ikke anledning til å stoppe i noen av disse byene. Vi prioriterte å la de i baksetet sove i fred.

Vel fremme ved Elafonisi fant vi ledig parkering etter å ha kjørt det siste stykke på en jordvei som truet med å punktere alle dekker som kjørte på den. Utrolig at det faktisk ikke skjedde.

Vi kom frem til stranden kl. 12, og allerede da var det rimelig fullt under parasollene. Det var god plass på stranda ellers, men utleiere av parasoller hadde tydeligvis begrenset plass å boltre seg på. Vi fikk snappet den siste parasollen på det andre feltet vi prøvde på, og fikk presset plass til 4 solsenger under den for 20 euro. Blodpris! Parasollene sto forøvrig så tett at sola knapt slapp gjennom. Folk som ikke er avhengige av å leie parasoller har det nok bedre på Elafonisi.

Vi så ingen tavernaer direkte på stranden, men det var en del kiosker rundt om kring hvor man fikk kjøpt enkel mat og drikke. Dusjene var plassert lenger inn på stranden enn ellers, og toalettene kostet 50 cent å bruke. Området er tross alt et naturreservat, så man må nok bare godta at ting er litt annerledes her omkring.

Sett bort i fra parasollforviklingene er Elafonisi en veldig spennende strand. Det er rett og slett en sandbanke mellom fastlandet og en øy, og naturen har skapt en langgrunn og stille lagune med varmt vann. Det er nesten som å bade i et svømmebasseng. For det meste er bunnen ren sand, med noe sjøgress enkelte steder. Vannet er krystallklart. Stranden er forøvrig kjent for å ha rosa sand. Dette virket noe oppskrytt, da vi måtte se godt etter for å finne noe rosaskjær i bølgeskvulpene.

Halve bildet har fri sikt mot vannet, andre halvdelen er skygget av parasoller.
Man må være tidlig ut for å sikre seg solsenger.


Små bølger som slår mot stranden. Rosa sand kan skimtes under bølgene.
Vi måtte se godt etter for å skimte den berømmelige rosa sanden.

lørdag 8. juli 2017

Middag på Methexis Taverna

I forgrunnen en keramikkform med smeltet fetaost blandet med grønnsaker. I bakgrunnen noen brune ruller som skal være tomatboller.
Til forrett: ovnsstekt feta og tomatboller.

I dag valgte vi å spise middag i en ellers rolig del av byen, nesten så langt ut man kommer på halvøya mens det fortsatt er bebyggelse. Der ligger en enslig taverna med utsikt over havet, og nå som vinden har roet seg, har det igjen blitt et sted det går an å nyte maten. Tavernaen har to terrasser, og vi fikk et fint bord som var greit tilgjengelig med barnevogn.

Vi begynte med forretter denne gangen, som var en fetagryte, altså en leirform med fetaost med en del grønnsaker, sammen med noen "tomatboller". Brage likte ikke krydderet (mynte?) i tomatbollene, mens ellers slo forrettene godt an.

Vi hadde kommet såpass sent at de begynte å gå tom for enkelte retter, som pastitsio, som alle barna ønsket seg denne gangen. Dermed måtte Ylva ta til takke med spaghetti bolognese nok en gang, mens Brage og Ask fikk det som var igjen av pastitsio. Ina gikk for vegetarmat denne gangen, og spiste en kastanjestifado, som slo veldig godt an hos henne. Jeg bestilte denne gangen en kyllingrull, fylt med feta og tomat. Saftig og godt kjøtt, og overraskende gode poteter, som trolig var stekt sammen med noe sitron. En saltoman som meg burde lære seg å lage dette.

Til å drikke hadde vi den sedvanlige karaffelen med husets rosevein, samt brus til barna. Regningen kom på 50 euro, noe som ikke er så ille, forrettene tatt i bekraktning. Med regningen kom noen søte kakestykker (aner ikke hva det var) samt den vanlige flasken med raki.

Alt i alt var dette et sted det er verdt omveien for å spise på, med fin beliggenhet og god mat. Kelnerne kunne med fordel ha skjerpet seg litt. Særlig var det distraherende at de begynte å snakke gresk til hverandre mens de egentlig skulle ta i mot bestillinger fra oss.

Keramikkfat med potetbåter og et stykke rullet kyllingkjøtt fylt med tomatbiter og fetaost.
Til hovedrett: kyllingrull med tomat og feta.
 
Blogglisten