søndag 15. oktober 2017

Hotell Viru & KGB muuseum

Skygge av hotellskiltet mot veggen med teksten Hotel Viru.
Hotellets øverste balkong.
En lang og kald krig under sovjetisk kontroll har satt sitt preg på Estland, og det finnes flere museer som forteller denne historien på hver sin måte. Hotell Viru velger den lett bisarre varianten, hvor de viser rommene som KGB forlot i all hast da Sovjetunionen brøt sammen i 1991.

Denne guidede turen er populær, samtidig som det er begrenset hvor mange som kan være med på hver runde. Derfor kan det være vanskelig å få tak i billetter på kort varsel. For oss var det derimot ikke noe problem, kanskje fordi oktober er utenfor høysesong. Vi gikk simpelthen til resepsjonen på Sokos Hotel Viru, som det heter i dag, og spurte når det var ledig. Dermed fikk vi reservert billetter til neste runde på engelsk som startet en time senere. Den timen slo vi ihjel på kjøpesenteret Viru Keskus, som ligger vegg i vegg med hotellet. Billettene kostet 11 euro per person. Hotellet ligger like utenfor gamlebyen, i Tallinns mer moderne bysentrum.

Undertegnede som sitter ved en pult og prater i en rød telefon.
Direkte linje til hovedkvarteret.

Hotell Viru ble bygget rundt 1970 av finske arbeidere, offisielt fordi de led under arbeidsledighet, reelt fordi Sovjet ikke hadde egen kompetanse til å bygge skyskrapere. Det hører med at hver tiende arbeider tok med seg en estisk kone hjem til Finland. Dette var eneste mulighet til å komme seg ut av østblokken på. Hotellet ble bygget for å samle alle utlendinger på samme sted, noe som ville forenkle KGB sitt arbeid.

Straks finnene var ferdige med sitt ble hotellet stengt for at KGB kunne gjøre sine egne tilpasninger i den øverste etasjen, som offisielt kun huset hotellets tekniske maskineri. I virkeligheten var det to andre rom her også, som KGB disponerte. Et kontor med direkte linje til hovedkontoret og et lytterom. Disse rommene står fortsatt slik KGB forlot dem, selv med sneiper i askebegeret (under Sovjet-tiden var alt forbudt her, unntatt røyking på rommet).

Lytterommet er fortsatt slik det ble forlatt i 1991.

Det er disse to rommene denne guidede turen viser oss. Guiden forteller med et skjevt blikk om hvordan KGB satt her og forsøkte å holde oversikt over alle utenlandske gjester og hva de foretok seg. «Høyrisikogjester» ble innlosjert på egne rom hvor KGB alltid hadde sine folk i rommet ved siden av. Vi ble vist kameraer og lytteutstyr som ble brukt, og fikk vite at mikrofoner var plassert i alt fra vegger til tallerkener.

Siden dette er en skyskraper er det også spektakulær utsikt herfra, både mot gamlebyen og andre retninger. Men skulle vi ha bodd her ville vi ha dobbeltsjekket at utstyret har blitt fjernet fra rommet.

Utsikt fra balkong mot Tallinn sentrum med skyskrapere.
Utsikten fra hotellet er verdt å få med seg. Her mot sentrum av Tallinn.

Kalamaja og Telliskivi

Trehus i ulike farger langs en gate, godt skjult av trær.
Kalamaja er kjent for sin trehusbebyggelse og omtales ofte som Tallinns bohemstrøk.

Vi ville gjerne se litt mer av det Tallinn som finnes utenfor byen, og hadde lest at Kalamaja skal være et spennende sted som har fått nytt liv i nedlagte fabrikker de siste tiårene. Man kommer dit ved å gå gjennom bymuren på vestsiden, gå gjennom parken som går langs muren og gjennom en undergang som tar deg til en jernbanestasjon. Her kan man enten fortsette rett frem innover trehusbebyggelsen, eller man kan gå langs jernbanen for å utforske markedene som ligger der.

Grønnsaksboden foran et stort overbygg med skiltet Balti Jaam Turg.
Grønnsaksmarkedet på Balti Jaam Turg.

Dette var en lørdag formiddag, så vi valgte det siste. Lørdag er jo markedsdag. Det første vi kom til var Balti Jaam Turg. På utsiden var det et stort grønnsaksmarked, mens det på innsiden var et slags kjøpesenter med en kombinasjon av vanlige mat- og klesbutikker, og loppemarked/second hand-butikker.

Gammel fabrikkhall med masse småting til salgs, blant annet t-skjorter med Putin-motiv.
Loppemarked på Depoo.

På sørsiden av Balti Jaam Turg ligger Depoo, som er et enda mer renspikka second hand konsept, hvor det knapt finnes grenser for hva man kan kjøpe. Har man sans for rekvisitter fra sovjet-tiden, er dette stedet å lete.

Hjørnet på murbygning med stor tekst på veggen.
Telliskivi Creative City.

Etterhvert kom vi også til Telliskivi Creative City, som er lekeplassen for Tallinns hipstere. I disse nedlagte fabrikkene er det en blanding av kreative næringer, fair trade butikker, kafeer og ikke minst et stort, men godt skjult loppemarked. Kunsten på veggene er i seg selv en grunn til å dra hit. Ellers har området fortsatt noe å strekke seg etter for å få forvirrede førstegangsbesøkende til å finne til de riktige stedene.

Gårdsrom med et stort kvinneportrett på veggen.
Mye kunst på veggene i Telliskivi.



Rotermanni kvartal

Smal gate mellom grå steinbygninger. Noten sitteplasser utenfor en kafe.
En grå torsdag formiddag på Rotermanni.

Tallinn sentrum utenfor gamlebyen består for det meste av kjøpesentre og kontorbygninger, og har begrenset interesse for turister som vil se noe annet enn det samme man har hjemme. Et av unntakene er Rotermanni-kvartalet, som er noen gamle fabrikkbygninger som har fått nytt liv som kontorer, butikker og serveringssteder.

Vi tok en tur innom etter å vært på KGB-museet, som bare er et steinkast unna. Det mest interessant her er nok arkitekturen. Det er noen designbutikker for spesielt interesserte og en håndfull serveringssteder, blant annet der vi spiste dagens lunsj, men alt i alt var det for lite her til at området ble noe særlig spennende.

Lite torg med en bred trapp mellom noen mer moderne bygninger.
En annen del av kvartalet.



My City Hotel

Inngangsparti i klassisk bygning.
Inngangspartiet til My City Hotel
Å finne et hotell for bare to personer er en sjelden luksus for en trebarnsfar. Plutselig blir problemet hva du skal velge bort i stedet for å fortvilet prøve å finne noe som har plass til alle. Jeg hadde ingen strenge krav til hotellene slik jeg ofte har når jeg skal gjøre ting litt vanskelig for meg selv. Ville bare ha en ok beliggenhet til en overkommelig pris, og gjerne et sted som ikke slaktes for frokosten. Jeg hadde dessuten tjent opp to bonusovernattinger på hotels.com, så vi trengte ikke å være så knipne med prisen heller.

Dobbeltseng ved siden av et vindu.
Gode senger, men ikke veldig effektive gardiner.

Valget falt altså på My City Hotel, som ligger like innenfor bymuren og et par kvartaler fra rådhusplassen. Vi hadde bestilt et standard rom, men fordi vi hadde en tidlig ankomst var ikke dette rommet klart. Derimot kunne vi oppgradere til et superior rom, som er litt større og som ga oss adgang til hotellets sauna og jacuzzi. Dette kostet oss 15 euro ekstra per natt. Vi gikk med på dette, til tross for en snikende mistanke om at dette var en bevisst strategi for å få gjestene til å betale mer. Der og da ønsket vi et sted å kunne slappe av litt etter reisen, så vi gikk med på tilbudet.

Skrivebord, to stoler, et stort speil og en tv festet på veggen.
Skrivebord og tv.

Hotellet holder til i en eldre bygning, og standarden er til dels deretter, med noen lyder både fra gangen og fra nattklubben over gata, men ikke slik at det plager oss veldig mye. Vi har god plass på rommet og badet er fint. Vi kunne faktisk velge mellom badekar og dusj da vi sjekket inn. Eneste lille minus er at dusjkrana er plassert slik at vi stadig skumper borti det mens vi dusjer, og det plutselig kan bli veldig varmt. Fargevalgene på tepper, sengetøy og gardiner kan ikke sies å være ultratrendy, men det passer til bygningen.

Frokosten er som man kan forvente, med brød, egg, bacon, yoghurt, pannekaker etc. Har ennå ikke kommet på noe jeg savner, og de tilbyr også glutenfritt brød. På veggene er det bilder av artister som har overnattet på hotellet, samt hvilket rom de bodde på. Lars Vaular og David Sandborn er de navnene vi har klart å kjenne igjen, men vi har ikke funnet noen som bodde på samme rom som oss.
Bord langs veggen med mat.
Frokostbuffeten.


Saunaen med jaccuzzi måtte vi naturligvis teste ut, siden vi tross alt hadde betalt ekstra for det. Etter en småruskete oktoberdag ute er det en deilig luksus å kunne slappe av her i to timer. Vi måtte reservere time tidligere på dagen, og skifting og dusjing gjøres der nede. Vi hadde anlegget helt for oss selv, og kunne låse døra hvis vi ville ;). Både saunaen og boblebadet fungerte fint, vi hadde en TV der som vi satte på en musikkanal, og vi bestilte to småflasker med prosecco når vi ble tørste. 2 timer høres mye ut, men tiden gikk faktisk ganske fort.

Flislagt rom med boblebad og palmer på veggen.
Det er helt greit med to timer i her etter en småkald dag i byen.

Middag på Spot

Skål med karamellisert pate, sam litt grønnsaker og brød.
Foie gras brullet

Det var lørdag kveld, og vi erfarte at denne dagen burde vi har bestilt bord på forhånd. De to første stedene vi besøkte var det fullt. Alle gode ting er tre, og på Restoran Spot fant de et ledig bord til oss. Med unntak av et lystig lag i kjelleren var dette et rolig sted. I likhet med de fleste restaurantene her i byen er menyen ganske liten, og rettene hadde et ganske moderne preg.

Ina startet med tofu med avokadosaus, reddiker og poppadums, noe hun var godt fornøyd med. Selv valgte jeg foie gras brullet (ja, med sukkerskorpe) og rundstykker. Det var første gangen jeg smakte denne politisk ukorrekte retten, og hvis det blir den siste, så er det ikke på grunn av smaken.

Til hovedrett valgte Ina kylling med bulgur. Kjøttet var saftig, og særlig bulguren hadde en god smak. Jeg fikk stekt elgkjøtt, servert med en god saus, tranebær, linser og tradisjonelle grønnsaker. Begge matrettene var gode, men nådde ikke helt opp til maten på Ribe kvelden før.

Vi droppet dessert, men tok hver vår Vana Tallinn Coffee, som er kaffe tilsatt byens egen likør med krem på toppen. Regningen kom på 80 euro, litt over snittet på middagene våre.


Kjøtt, gulrøtter og broccoli over et lag med moste linser. Alt er plassert mot kanten av fatet.
Elg.

lørdag 14. oktober 2017

Middag på Olde Hansa

Gammel, hvit murbygning med uteservering og teksten Olde Hansa på veggen.
Man unngår ikke å legge merke til Olde Hansa

Den første middagen inntok vi på Olde Hansa, som ligger like ved rådhusplassen i gamlebyen. Restauranten har blitt anbefalt flere steder, og siden vi skjønte at dette stedet fort kunne fylles opp i helgene, valgte vi å benytte sjansen mens det fortsatt var onsdag.

Vi hadde forstått at Olde Hansa serverte tradisjonell mat, men at de så til de grader skulle dra ut middelaldertemaet kom litt brått på. Alle ansatte bærer middelalderkostymer, og (nesten) all belysning kom fra stearinlys. Endelig forsto vi begrepet «den mørke middelalder». Selve bygningen er selvfølgelig et gammelt renessansehus, og interiøret er uklanderlig i solid tre (ikke nødvendigvis behagelig å sitte på). Det ble spilt noe levende musikk der til tider, og man bør ikke ha alt for mye i mot sekkepiper.

Personer som synger i et mørkt rom.
Middelaldermusikk og -belysning.


Selvsagt var rettene også angiverlig fra middelalderen, og de gjorde et stort poeng av at det ikke var poteter til rettene, for denslags fantes jo ikke da. Ina bestilte svineben med ølsirup, mens jeg gikk for ulike pølser av vilt. De som er villige til å betale 50 euro for hovedretten kan få bjørnestek, men det lot vi være.

Begge rettene hadde rikholdig tilbehør som sauerkraut, løksyltetøy, skogsbær, kålrabi og annet. Det ble reneste juletallerkenen. Inas svinelegg hadde blitt stekt med skinnet på, noe hun raskt innså ikke burde spises. Det som var under skinnet minnet en del om pulled pork. Mine pølser var mer forutsigbare, og all maten god og veldig mettende.

Til dessert tok jeg husets «forsterkede» kaffe med krem, servert med en liten, men mektig, frukt- og nøttekake. Ina drakk vanlig kaffe.

Hele regningen, som også inkluderte en helflaske med rødvin, kom på 71 euro. Hadde egentlig forventet høyere pris, ettersom hovedrettene kunne være ganske dyre. Så dette ble på alle måter en positiv opplevelse for oss.

Pølser og grønnsaker med kubelys i bakgrunnen.
Viltpølser med kålrot, sauerkraut og masse annet.







fredag 13. oktober 2017

Lunsj på Domberg

Tallerken med stekte fleskebiter med litt salat.
Ølsnacks, eller overstekt sideflesk.

Under vår rundtur på Toompea fikk vi brått behov for litt mat. Her oppe er ikke utvalget så stort, og det første vi fant var Domberg, som ligger midt i glaninga på turister som kommer gående opp fra Vanalinn. Vi bestilte først noe å drikke, og her var til en forandring ølmerket Lehe det som ble promotert. Ina valgte en IPA, noe som mettet minst like mye som maten. Jeg var mere fristet av et glass varm vin denne ruskedagen, som ble servert med mandler og rosiner akkurat som gløgg, men dette var hvitvin.

Til å spise bestilte jeg først gresskarsuppe, men denne var utsolgt. I stedet ble det beer snacks, som var sprøstekt sideflesk med bønner og salat. Dessverre hadde dette kjøttet fått alt for mye juling på kjøkkenet, og det var så hardt at vi knapt klarte å spise det. At det var fullt av brusk gjorde det ikke noe enklere. Sorry, men dette var den dårligste maten på hele turen.

Regningen kom på omtrent 30 euro, som selv uten kaffe var på høyde med de dyreste lunsjene.

Høy, gjennomsiktig kopp med mellommørk vin.
Godt med varm vin på en kald dag.



 
Blogglisten