søndag 8. april 2018

San Francisco


Fargerikt hjørnebygning med bilder av jazzmusikere på veggen. Lenger bak skimtes to kirketårn.
Veikryss i utkanten av Chinatown.

San Francisco har det som Los Angeles og San Diego mangler. Et kompakt og levende sentrum, tradisjonelle strøk og ny og spennende arkitektur, en by man ikke blir lei av. Vi var der i 3 korte dager, og det var i hvert fall ikke nok.

Kabelvogn

Et av byens ikoner kan også skape byens lengste kø. Men hvis man er kald nok til å ikke gå på ved endestasjonene midt på dagen, så har man likevel gode muligheter til en fin tur gjennom byen.

Pier 39

Denne bryggen er mest kjent for sjøløvene som har slått seg ned ytterst på piren, men området har vokst til en liten fornøyelsespark med butikker, spisesteder og karuseller.

Chinatown

Kineserne setter sitt preg på San Francisco, og det mest av alt i Chinatown.

Golden Gate Park

En stor park vest i byen med blant annet museer og botaniske hager.

Aquarium of the Bay

Et lite, men spennende akvarium på Pier 39 med blant annet en undervannstunell hvor haier og skater svømmer over deg.

Muir Woods

Naturpark utenfor San Fransisco med majestetiske Redwood-trær.

Mat og drikke

Heltene duger ikke uten.

Kensington Park Hotel

Ikke et helt billig sted å sove nær Union Square, men det finnes heller ikke.

Lang hengebro over et sund. Tårnene på broen stikker opp i skyene.
Golden Gate Bridge

Kabelvogn gjennom San Francisco

To trikker møtes i en gate med tette trær på begge sider.
Endestasjonen i Powell Street.

When in Rome, do as the Romans don’t.
Hvis fransiscanerne faktiskt bruker kabelvogner til sin daglige pendling, så tviler jeg på om de noengang kommer frem i tide. Når man er i San Francisco for første gang, så må man jo bare kjøre kabelvogn. Og slik er det visst flere som tenker, for sjelden har jeg stått i en lenger trikkekø.

Vi tenkte at hvis vi startet turen ved endestasjonen Powel Street Station, så ville vi bli sikret gode plasser i vognen. Vi hadde nemlig sett folk henge på utsiden av disse vognene mens de slepte seg oppover bakkene i San Francisco. Det var det nok flere som hadde sett, for køen gikk rundt hele blindgaten og et godt stykke oppover gaten. Det skal vanskelig forsvares å stå i den samme køen flere ganger, så heretter blir det nok mere vanlig trikk.

En kabelvogn i en meget bratt bakke. 3 etasjers hus i ulike farger i bakgrunnen.
Ved endestasjonen i Hyde Street.


En enkeltreise med kabelvogn koster uforskammede 7 dollar, men vi hadde uansett kjøpt Muni card for 3 dager for 33 dollar (altså mer enn et ukeskort i Los Angeles).

Da vi endelig kom oss ombord på en vogn, var den knapt halvfull, til tross for den lange køen. Det ga i hvert fall folk på de neste stoppene en mulighet til å komme ombord, men jo lenger opp i bakken man ventet, desto flere trikker måtte man nok se passere.

Turen gikk fra skyskraperlandskapet rundt Union Square over åsene med lavere bebyggelse til Hyde Street Pier på den andre siden av byen, gjennom tildels ufattelig bratte bakker.

Aquarium of the Bay

En glasstunell under vann for fisker svømmer over menneskene som går gjennom.
I undervannstunellen.

Hvis man ikke synes at sjøløvene på Pier 39 er nok marint dyreliv for en dag, så kan man stikke innom akvariet som ligger på den samme brygga. Billetter til Aquarium of the Bay koster 23 dollar, og selv om akvariet ikke er så stort, så er det verdt pengene.

En orange og hvitstripete klovnefisk og en blå fisk med gul halefinne.
Dori og Nemo.

Det begynner med noen enkle akvarier med fisk fra bukta og havet utenfor. Nemo og Dori er naturligvis på plass, samt noen maneter som tar seg langt bedre ut bak glass enn når man bader. Men det man husker herfra er helt klart glasstunellene, hvor man går under vannet mens fisk som hai og skate svømmer over deg.

Siste delen er dedikert livet i elven San Joaquin og om rehabiliteringen som skal redde de truede dyreartene der. Vi hadde store forhåpninger til elveoterne, men de dovne dyra gjorde ikke annet enn å sove.

2 sovende otere under et tre.
Oterne gjorde ikke veldig mye ut av seg.

Hjem fra San Francisco

Etter to uker og tre byer i California var det på tide å reise hjem. For å komme oss til flyplassen hadde jeg bestilt en bil fra SuperShuttle. For kun 10 dollar over vanlig pris kunne vi bestille en svart Lincoln kjørt av en dresskledd herre, så da gjorde vi det. Bilen dukket opp en halvtime for tidlig, men samma det, vi var klare.

Innsjekkingen på SFO gikk veldig greit. Vi hadde sjekket inn online kvelden før, og British hadde noen automater for å skrive ut boardingkort og bagasjelapper. Det var praktisk talt ingen kø for å gi fra seg bagasjen.

Fordi British er det eneste selskapet jeg vet om som flyr direkte mellom Europa og San Diego ble det mitt valgte flyselskap. Skulle jeg ha flydd hjem igjen med SAS sammen med Ina og de andre, så hadde returbilletten min kostet like mye som de andre sine billetter tur-retur alene. Dermed reiser jeg nok en gang alene herfra, og etter innsjekking måtte vi gå hver vår vei fordi terminalen er delt inn i to avgangshaller.

Sikkerhetskontrollen gikk også kjapt og greit, til tross for at pass og boardingkort måtte vises 3 ganger. Avgangshallen var derimot en skuffelse, med kun noen få, svindyre butikker og spisesteder. Den samme sjokoladen som vi heldigvis allerede hadde kjøpt på Walgreen’s kostet det dobbelte her. Vin virket heller ikke som noe røverkjøp, så mine siste dollar gikk til en øl på en bar.

Vel ombord i flyet taxet vi langt om lenge rundt på flyplassen, og uten at jeg vet hvorfor, var vi i lufta først en halvtime etter angitt tid. Siden den tid har jeg allerede sett Downsizing og spist en lunken chicken curry.

Flyet landet noe forsinket på Heathrow i typisk britisk ruskevær, etter en brukbar natts søvn til på fly å være. Både flyet fra San Francisco og flyet videre til Oslo opererte fra Terminal 5B, men dette er en ganske stusselig del av Terminalen. Det slo meg at dette var første gangen jeg hadde transit på Heathrow uten å være i følge noen med behov for assistanse, og de gangene har vi alltid kjørt til bygning A, som har det største utvalget av butikker og spisesteder. Det var ingen skilting til transiten mellom bygningene fra B, dermed ble det å ta bena fatt gjennom de lange gangene som knytter terminalen sammen. Vel fremme fikk jeg handlet i den fine whisky-butikken de har der, samt litt vin og toblerone. Så var det bare å ta transiten tilbake, finne frem til riktig gate og etterhvert komme seg på flyet.

Epilog

I samme øyeblikk som jeg gikk av flyet på Gardermoen fikk jeg melding om at kofferten min hadde blitt igjen på Heathrow. Hele to døgn tok det før kofferten kom hjem. Det er første gang dette har hendt meg, men jeg er ikke særlig imponert over hvordan det ble håndtert. Heldigvis skjedde det på veien hjem og ikke til USA.

Kensington Park Hotel

På fortauet utenfor et hotell med en baldakin med hotellets navn.
Utenfor Kensington Park Hotel


Siden vi ikke skulle ha like mange overnattinger i San Francisco som i LA, kunne vi unne oss et litt dyrere hotell her. Det er dessuten ikke til å unngå, for alt er dyrere i San Fransisco.

Dermed ble Kensington Park Hotel en opptur både i beliggenhet, standard og pris. Størrelsen på rommet var omtrent det samme, med to dobbeltsenger, slik at det er plass til opptil 4 personer, men ikke så mye gulvplass ellers. Vi hadde kjøleskap på vårt rom, men Hanne og Ylva hadde det ikke. Ellers var det et fint bad, et skrivebord og en TV vi aldri skrudde på.

Beliggenheten var sentral med kort avstand til Union Square. For 1600 kr per rom per natt er dette greit valuta for penga i denne byen, men det er nå fortsatt mye penger.

Middag på Hops & Hominy

Kjøtt og grønnsaker blandet sammen på en seng av rotmos.
Lamb cheeks med grønnsaker og feta.


Vi oppdagen denne lille perlen av en bar og restaurant inne i en liten blindgate mens vi gikk gjennom byen, og bestemte oss for å returnere hit for å spide middag. Da vi kom tilbake måtte vi vente i ti minutter før de hadde et bord klart til oss, en ventetid vi brukte til å utforske hva de var i stand til bak bardisken.

Vi fikk etterhvert et bord i et roligere hjørne av restauranten, og vi bestilte 2 pasta carbonara, en hamburger med egg, en pork belly & octopus (gærning), samt lamb cheeks til undertegnede (smalahove uten det anklagende blikket). Maten var himmelsk. Det beste måltidet under hele reisen, men også det dyreste.

Det kan ikke minst skyldes at vi her også bestilte dessert. Det ble 2 søtpotetiskrem med smeltet marshmallows (mer interessant enn godt), brødpudding (hvis Brage ikke ble mett av burgeren, så ble han det ihvertfall nå), og 2 jordbærsorbet.

Inkludert 2 brus til hver av barna, en flaske vin og en runde med kaffe kom regningen på solide 277 dollar før tips. Men det var god mat og service for penga.

Middag på Rooster & Rice

Etter en lang dag med mye reising og lite mat, gikk vi for det enkle den første kvelden i San Francisco. Etter å ha rotet litt rundt i området omkring Union Square, hvor det viste seg å ikke være så mange spisesteder, oppdaget vi etterhvert det lille kjøkkenet Rooster and Rice. De har kun 4 retter på menyen, hvor alle er kylling med en lett asiatisk vinkling. Man bestiller ved disk og maten kommer kjapt, servert med en spicy saus og en kopp med buljong(!).

Dette er kjapp, enkel og rimelig mat, hvor rettene koster fra 10 til 13 dollar.
 
Blogglisten