Joggetur langs Meia Praia

Ikke så ille å ha denne stranden for seg selv.

Det var på tide å riste av seg litt iskrem, så før de andre sto opp fant jeg frem joggeskoene, jogget ned til elven, over broen, ned til sjøen og bortover langs Meia Praia. Stranden er fin å jogge på når man først kommer dit. Det var lavvann, og den våte sanden langs vannkanten var et perfekt underlag for mine såre akilleser. På denne tiden har man stranden nesten for seg selv, bortsett fra en og annen annen jogger og noen som lufter hunden eller går en morgentur.

Stranden er lang nok til at man egentlig kan løpe så langt man vil. Da jeg fant det best å snu, prøvde jeg å følge en grusvei som går parallelt med jernbanesporet. Det gikk greit en stund, men så begynte den å dele seg opp, og det ble vanskelig å velge hvilken sti å følge. Hvis man ikke løper tilbake til stranden i tide må man løpe rundt jernbanestasjonen for å komme seg tilbake til byen.

Det var bra jeg kom meg tidlig, for det ble grundig varmt mot slutten av turen.

 

Det er rikelig med slike plankestier på stranden, men de er ikke koblet sammen slik at man kan legge joggeturen på dem.