lørdag 5. juni 2010

Lørdag, hjem igjen

Santorini flyplass
Trangt om plassen på flyplassens terrasse
Skrivende stund: 5. juni 2010, kl.  13:25 (norsk tid), over nord-Hellas tror jeg

Hotellet rådet oss til å bestille taxi dagen i forveien fordi Santorini nå begynner å fylles helt opp med turister. Vi bestilte i resepsjonen og fikk beskjed om å bli plukket opp av en minibuss på nærmeste parkeringsplass kl 10:45. Det var samme type transport som fra havnen, hvor flere grupper som skal til eller fra samme sted kjører i samme buss. Prisen for å kjøre oss 6 fra Oia til flyplassen var 42 euro, og jeg er usikker på hvor nødvendig det egentlig var å booke denne bussen for vi har ikke hatt noen problemer med å skaffe taxi tidligere. Vi slipper ihvertfall å ha barna sittende på fanget, noe som i Norge ville ha vært uhørt.

Da vi kom til flyplassen sto innsjekkingskøen allerede ut av inngangsdøra. En dame fra Apollo fortalte oss hvilken kø vi skulle stå i, så slapp vi ihvertfall å gå inn for å sjekke dette selv og så gå ut igjen for å stille seg i kø. Ventetiden var akkurat lang nok til at Ylva rakk å gå på do før det var vår tur til å sjekke inn. Om det skyltes feil på bagasjebåndet vet jeg ikke, men etter å ha sjekket inn måtte vi selv dra bagasjen til enden av hallen for å levere den til gjennomlysing. Så gikk turen til sikkerhetskontrollen i den andre enden av hallen.

Flyplassen på Santorini er alt for liten for alle turistene som skal gjennom den. Alle sitteplasser var for lengst opptatt, men vi tok sjansen på å la barna sitte på gulvet bak en stolrad og håpet at ingen snublet i dem. Det er også en såkalt taxfree der som er på størrelse med en Narvesen kiosk. De som ønsker et bredt utvalg av vin bør heller gjøre dette på et supermarked før avreise, eventuelt når man lander på Gardermoen. Det er også et venteværelse i annen etasje med påfallende få sitteplassen, men med en smekkfull terrasse utenfor med utsikt mot flyplassen. Innendørs i annen etasje er det i hvert fall mulig å få litt armslag.

Det er flere skjermer med oversikt over avgangene, men de blir ikke oppdatert hverken med gate eller boarding, så man må følge med på hva som sies på høyttalerne. Vi hørte heldigvis oppropet på vår flight, og straks var det en kjempelang kø fra 3 ulike retninger som skulle ut gjennom samme dør i gate 5. Etter enda mer kø for å komme gjennom gate'n og ut i bussen var det en lettelse å komme seg på flyet, ikke minst for barna. Føler meg klar for en ny ferie nå.

Santorini og Naxos er øyer for ulike behov, og er en bra kombinasjon for en 2 ukers ferie. Santorini er blendende vakker, spektakulær, har god vin, mye å utforske og er en øy som alle bør oppleve en gang i livet, men når dette er gjort er det ikke så mer å finne på her. Naxos er kanskje ikke unik på samme måte, men på en større øy med en større by og et veldig bra utvalg av strender er det lettere å slå ihjel mer tid her. Naxos er også uten tvil den av øyene som er best egnet for barn, mens Santorini passer best for en romantisk reise for to. Det som er litt trist for Santorini sin del er at øya holder på å kveles av sin egen populæritet. Det er ennå 2 måneder til høysesongens klimaks og det er allerede trangt i gatene på Fira og Oia, trafikken står stille gjennom Fira, bussene er overfylte, flyplassen smekkfull og strømnettet på Oia bryter sammen. Ettersom Santorini ikke har de beste strendene (heldigvis er ingen best i alt) er nok utkanten av sesongen den beste tiden å være der. Man får ikke mer ut av Santorini når det er 40 grader og overfyllt av folk.

Oppholdet Hotel Aetrio kostet over dobbelt så mye som Irene II og det er grunn til å forvente mer. Det fikk vi også. Først og fremst med beliggenheten, men det er også høyere standard generelt og ikke minst frokostservering som gjorde det enklere å komme tidlig i gang med dagen. Leiligheten var veldig romslig hadde en morsom planløsning med barnerommet. Stående dusj er også en sjeldenhet i Hellas som vi endelig kunne dra nytte av. Fra den øverste terrassen har man prima utsikt i begge retninger, men det er ikke et av de spektakulære hotellene hvor man kan nyte utsikten over calderaen fra svømmebassenget. Skulle vi hatt det måtte vi minst ha punget ut med 50 euro mer per dag. Det vi savnet mest var et grunnere svømmebasseng slik at det blir mer anvendelig for barn, men Oia generelt er nok ikke byen som først og fremst henvender seg til barnefamilier.

Nå er det mindre enn en time til flyet lander. Dagens rett på flyet var pastasalat, kjøttkake med ris og sjokoladekake. Helt grei flymat. Begge barna ser ut til å holde seg våkne under hele flyturen, men jeg vedder på at begge to sover i bilen før vi er på E6. Det skal bli godt for dem å komme hjem nå. De har sagt lenge at de vil hjem, men det spørs om de ikke kommer til å savne bading hver dag, løping i trange gater og godteriet fra Irene. Restaurantbesøkene og kø på ferger og flyplasser har jeg derimot en følelse av at de ikke kommer til å savne. De pratet lenge om vår forrige ferietur til Tyrkia, håper de lever like lenge på denne.

2 kommentarer:

  1. har flere steder i Hellas opplavd å måtte bære bagasjen til gjennomlysning etter innsjekking så det er nok ikke så uvanlig.....

    SvarSlett
  2. Hei!
    Har akkurat lest om hele den flotte Hellas-turen deres.
    Skulle egentlig bare lese litt, men så ble jeg helt hekta!
    Du skriver både opplysende og veldig underholdende.
    Det er nesten som man er med dere på tur!
    Synes jeg ser det ganske tydelig for meg, både utflukter og restaurant-besøk. Supert at du er allsidig i matveien. Det blir mye god lesing ut av det...
    Synes kanskje at dere skulle ha bestilt blekksprut den dagen på Naxos.(Barna våre er totalt hekta på det og sloss om det hver gang vi bestiller det i Hellas! Kalamares også. Beste som finnes i verden, sier de.)
    Så tusen takk for morsom blogg. Skal gå innom her snart igjen for å finne inspirasjon.
    Så moro for familien din å ha en som refererer på en så underholdende måte!
    Flott med flere generasjoner på tur. Det blir det gode minner av for barna!
    Og for en viktig jobb du har gjort med å dokumentere hele reisen. Det er minner for livet.

    SvarSlett

 
Blogglisten