Tirsdag, siste dag på Naxos som blåste bort

Ensom katt i Kastro

Festningstårn på Kastro

Trange gater

Gate med utsikt mot Portara

Mer kykladisk arkitektur tar over lenger nord i byen

Den gresk-ortodokse katedralen

Rester fra antikkens by

Grekere har det med å bygge kirker på de underligste steder. Her på en øy midt i havnen.

En ferskpresset eplejuice (til høyre) og en Naxos sling.

Dette var vår siste dag på Naxos, derfor planla vi å ta en rolig dag på stranden før vi i morgen reiser tilbake til Santorini, som ikke er like berømt for sine strender. Typisk nok ble dette den mest vindfulle og minst solrike dagen vi har hatt på Naxos, så vi ble på stranden kun frem til lunsj før vi heller tok turen inn til byen.

Lunsjen spiste vi på en strandkafe som heter SottoVento, til forandring en italiensk restaurant. Den har fått veldig bra omtale i TripAdvisor, særlig fra italienere, så dette var verdt et forsøk. Dessuten er det den eneste restauranten vi har sett med egen lekeplass, dermed så vi ikke så mye til barna. Jeg spiste gnocchi med ostesaus, veldig godt, men du verden så mektig. Ina nøt en salat med den andre osten hun tåler å spise bortsett fra feta, nemlig mozarella av bøffelmelk. Resten spiste 2 pizzaer på deling. Brage spiste 3 stykker av barnas pizza, noe som er rekord fra hans side når det gjelder restaurantmat. Vi hadde som vanlig brus eller øl (Alpha) til å drikke, pluss en filterkaffe, espresso og cappuchino freddo. Servicen var god og kelnerne var oppmerksomme, men det skal kanskje ikke så mye til når det er like mange kelnere som det er opptatte bord. Regningen kom på ca 55 euro.

Byturen var ment for litt shopping, men vi kom ganske tomhendte tilbake. Det blir ikke så mye shopping når de fleste butikkene i gamlebyen først åpner kl. 19, en tid på døgnet vi vanligvis er opptatt med å enten spise eller legge barna. Ina var i ferd med å kjøpe et fint ravsmykke i en av de få butikkene som var åpne ved en av portene til Kastro, men det gikk i stykker da damen i butikken skulle vaske over det. Dermed ble det ikke noen handel i den butikken. I stedet ble det litt mer utforskning av smugene i Kastro og gamlebyen, og vi ante ikke hvor vi gikk før vi endte opp ved den ortodokse katedralen ved Grotta, helt nord i byen. Her snublet vi også over en liten park med noen bygningsrester fra antikk tid. Det var ikke stort annet å se enn noen marmorblokker og søyleføtter, men fordi vi ikke engang ante at det var noe slikt her ble det likevel en aldri så liten höydare.

Derfra var det enkelt å finne veien ned til havnen hvor vi slo oss ned på Kitron bar, som serverte noen eksempler på hva denne lokale likøren kan brukes til, bl.a. Naxos sling og Kitron daiquiri. Oppskiftene synes å gå ut på å lage en drink med et liknende navn og bytte ut en av ingrediensene med Kitron. Både drinkene og juicen de laget her var gode, men både Ylva og jeg kunne spare oss for banan-smoothien. Et stort minus for at de ikke hadde backgammon spill!

Vinden hadde typisk nok løyet da da vi gikk fra stranden, og mens vi var på havnen var det totalt vindstille. Vi gledet oss derfor til å komme oss ut i vannet igjen, men da vi var tilbake på stranda hadde det selvsagt blåst opp igjen. Derfor ble det heller til at vi slappet av på solstolene en halvtimes tid mens barna lekte i sanden før vi gikk tilbake til hotellet.

Før vi spiste middag gjorde vi opp med Irene i resepsjonen. Vi hadde tatt ut kontanter på forhånd fordi vi ikke kan ta det for gitt at alle tar betalt med kort. Vi har brent oss på dette tidligere. Som kvittering fikk vi en kvartflaske ouzo som vi bør tømme før vi går gjennom tollen på Gardermoen på lørdag. Barna har blitt litt for vant til at de får noe is eller godteri av Irene hver gang de går forbi, og det ble ihvertfall ikke noe bedre nå da de fikk hver sin store pose med sjokolade. Spørs om de ikke kommer til å savne Irene når vi skal bo på et nytt hotell fra i morgen. Prisen for å bo på Pension Irene II er forøvrig 40 euro per natt for Eva og Arnes studio og 60 euro for vår 2 roms leilighet.

For å spise middag gikk vi tilbake til samme grilltaverna som vi spiste den første kvelden. Tavernaen i nabogata med det vanskelige navnet, den håpløse servicen, men den akk så gode maten. Det var en annen kelner der i dag enn den første gangen, og det var en forbedring. Nå fikk ihvertfall alle den maten de skulle ha, og Arne klarte endelig å bestille en biff der, noe som var årsaken til at han insisterte på å gå tilbake hit. Min svinefilet var god, Arne var storfornøyd med sin biff, resten av laget, som spiste kylling souvlaki var også for det meste fornøyde. Ylva spiste ihvertfall sin med glød og iver, mens Brage som vanlig var litt mer reservert, selvom han spiste mer enn han pleier. Her er det dessuten mulig å bestille souvlaki stykkevis (en euro per stk), noe som er genialt når man har med seg barn. Denne tavernaen fikk altså rettet opp litt av førsteinntrykket, men er fortsatt på toppen av slow-food pallen. Det tok 40 minutter fra vi bestilte til vi fikk mat. Kelneren kunne dessuten med fordel ha stukket hodet ut døra litt oftere for å sjekke hvordan det sto til med oss. Regningen kom på 45 euro. Fortsatt god mat for lite penger, for de som har tid.