søndag 29. september 2013

Destinasjon: Venezia

Tid: 29. september - 2013, kl 12:15
Sted: På flyet mot Amsterdam

Så bærer det avgårde mot Italia igjen, for andre gang på under en måned for min del. Denne gangen er det for å feire 10 års bryllupsdag. Vi hadde vår bryllupsreise i Italia, så dette var en god anledning til å reise sammen til støvellandet igjen.  Hvorfor vi valgte nettopp Venezia bør ikke være nødvendig å forklare.

Ombordstigning på Torp
Denne turen blir uten barn. Normalt hadde det vært enklest for oss å reise med direkte fly fra Rygge, men fordi barna måttes settes av hos mine foreldre i Tønsberg ble det mer praktisk å reise fra Torp med flybytte i Amsterdam, enn å krysse fjorden enda en gang før avreise.

Etter en overnatting i Tønsberg kjørte faren min oss til Torp på en lite trafikkert søndag morgen. Innsjekkingen på KLM og Air France sine felles automater var litt mer omstendelig enn det er på Norwegian sine, men vi fikk da både sjekket inn og levert bagasjen. Litt upraktisk at vi ikke kunne sjekke inn flyvningen videre fra Amsterdam på Torp, men det løser seg vel.

Sikkerhetskontrollen gikk uten hverken kø eller problemer. Vi fikk handlet litt magemedisin (Jägermeiser) på tax-free'n og tok det rolig på en kafe mens vi ventet på ombordstigning.

Flyet er av typen Fokker 70, betydlig mindre enn en vanlig 737, med kun 5 seter i bredden. Det er grei benplass mellom setene, men det var lite plass til håndbagasje under stolsetene, så vi måtte for en sjelden gangs skyld ty til hattehyllene. Man merker også at det kiler litt mer i magen når man letter enn på større fly, men ikke slik at det blir ubehagelig. Vi hadde seter på nest bakerste rad, med tynn glipe med utsikt mellom flyvingen og motoren. Dette kom ikke så tydelig frem da vi valgte flyseter :(. Serveringen ombord er en liten pose med kjeks og valgfri drikke, også alkohol, men vi nøyde oss med eplejuice og kaffe såpass tidlig på dagen.









Bra utvalg av sjokolade på Schiphol
Tid: 29. september - 2013, kl. 15:00
Sted: Over Nederland, på vei sørover

Fordelen med å reise fra små flyplasser som Torp, er at det sjelden blir noen forsinkelser i forbindelse med take-off. Ulempen er at når vi lander på en betydelig større flyplass som Schiphol, blir man gjerne parkert litt ute i periferien. Da vi landet i Amsterdam ble vi dermed fraktet i busser til terminalen, men vi ble i hvert fall ikke stuet sammen, og bussturen var ganske kort. Desto lenger var det å gå til gaten med flyet til Venezia. På veien måtte vi skrive ut boardingpass på noen transfer-automater, tilsvarende innsjekkingsautomatene på Torp. Vi hadde en time på oss til å komme fra det ene flyet til det andre, så vi rakk handle litt snacks på noen kafeer før vi slo oss ned ved gate'n.

Vårt nye fly er en 737, med bedre plass under stolsetene, slik at jeg ikke trenger å åpne hattehylla hver gang jeg skal ha noe fra sekken. Take off ble et par minutter forsinket og taxingen var en solid kjøretur (ulempen med store flyplasser), men vi kom oss greit i lufta. Bevertningen er den samme, salte eller søte kjeks. De salte er best. Til å drikke unnet jeg meg denne gangen en Heineken. Her tar man seg også tid til å selge taxfree på flyet, som om det bryr oss.



Tid: 29. september 2013, kl 21:30
Sted: Hotel Locanda Santi Apostoli, Venezia


Billetten til vannbussen inn til byen
Det var langt fra noe sydenvær da vi landet på Marco Polo flyplassen i Venezia. Det var snarere snakk om regn av varierende styrke. Under innflyvningen hadde vi sett mot kystlinjen nord for Venezia. Det var mye grundt vann og sivgrodd sump med en del kryssende bekker. Hvis det er dette underlaget man har bygget Venezia på, kan jeg forstå hvorfor man sliter med å holde byen over vann.

Marco Polo flyplass ser litt ut som en ombygget fabrikk, med delvis murstein og delvis glassfasader. Flyet parkerte rett ved gate, og det var enkelt å finne frem til bagasjebåndene, som leverte bagasjen på rekordtid.

Den beste måten å komme til Venezia på, er naturligvis med båt, og det går "vannbusser", vaporetti, fra flyplassen. Vi kjøpte billetter i en luke på flyplassen, men kunne også ha kjøpt det på havnen. Utenfor flyplassen går det en gangvei mot venstre helt ned til havnen. Mesteparten av gangveien er overbygget, så vi behøvde ikke bekymre oss for været.




Første glimt av Venezia fra båten
Vi lærte forskjellen på vannbuss og ferge på denne turen. Vannbussene er ikke stort større enn en stor snekke, og de gynger godt i vannet mens de ligger for kai. Jeg kunne likevel ikke se noen som ble synlig sjøsyke. Passasjerene ble stappet under dekk foran og bak i båten, før båten tøffet avgårde ut i lagunen. De langt raskere, men nesten like store vanntaxiene brydde seg lite om hvor store bølger de laget i den trange skipsleia mot Venezia. Litt lenger ut på sjøen satte båten farten opp, og sjøvannet sprutet gjennom luka til kabinen, som føreren ikke hadde brydd seg om å stenge. Utsikten fra båten var heller begrenset, ettersom de gjenduggede vinduene var nedsprutet av vann. Alle var enige om at det var en fin tur.

Vannbussen tøffer videre etter å ha sluppet oss av på Rialto

Båten svingte inn Grand Canal på nordsiden av byen og hadde noen få stopp før vi skulle av ved Rialto, like syd for broen med samme navn. Det er mye bra å si om en fullstendig bilfri by, men når man kommer fra flyplassen med all sin bagasje savner man å kunne ta en taxi helt til døren. I stedet måtte vi gå med koffertene inn i bakgatene og følge en vei som går parallelt med Grand Canal.

Etter å ha krysset fire små kanaler og et lite torg fant vi den beskjedne inngangen til hotellet vårt. Vi fulgte skiltene gjennom noen ganger og inn i en trang heis opp til tredje etasje, hvor det lille hotellet holder til. Der ble vi tatt godt i mot av ei hyggelig dame som ga oss nøklene og viste oss rommet. Rommet, som ligger rett ut mot Grand Canal, er passe stort, har et par skrivebord, en liten TV og et fint bad. Hotellet tilbyr også gratis wifi, og har en trivelig felles stue med franske balkonger mot kanalen. At gulvet er så skjevt at ting lett kan trille bortover får man se på som "autentisk sjarm". Man kan ikke forvente at alt er i vater i et flere hundre år gammelt hus som flyter på gjørme.

Utsikten fra hotellrommet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten