Cabo de Sao Vicente

På Europas sydvestlige hjørne. Amerika neste!

Når man er på disse trakter må man benytte anledningen til å besøke selve hjørnet av Europa. Cabo de Sao Vicente er det sydvestlige hjørnet av Europa, der Atlanterhavet møter fastlandet fra tre kanter og som man i gamle dager trodde var verdens ende. Man kan gjerne kalle det Portugals Nordkapp, eller Vestkapp, som vi nok ville ha kalt det i Norge.

Det tok oss mellom en halvtime og tre kvarter å kjøre dit fra Lagos. Jo lenger vest vi kom, desto mer karrig ble landskapet, og etter at vi hadde kjørt gjennom Sagres var det ikke mer vegetasjon enn man forventer å finne på norske høyfjell. Bilturen ble avsluttet med en lang, rett strekning med et ensomt fyr ved enden av veien. Det var ingen problemer med å finne en parkeringsplass i nærheten av fyret.

Inne på fyrområdet.

Det blåste! Et par hundre mil med Atlanterhav hadde ikke gjort noe for å dempe vinden som treffer land her. Landskapet på odden er helt flatt, men så stuper det rett ned i bølgene.

Inne på fyrområdet var det en del bygningsarbeid på gang, og deler av området var stengt. Det er et museum der som vi ikke gikk inn på og en butikk vi ikke gikk inn i. Attraksjonen her er uansett landskapet, Atlanterhavet på 3 kanter og vissheten om at hvis man fortsetter vestover, så er det Amerika neste.

Kysten er like dramatisk videre nordover.

Langs veien utenfor fyret er det en rekke salgsboder. Den snodigste skiltet med at de solgte letzte Bratwurst vor Amerika. Hvordan noen kom på at man her skulle få en siste sjanse til å kjøpe tyske pølser før man kommer til Amerika aner jeg ikke. Pølsene kostet 3,60 euro per stykk, noe som er mye til Portugal å være, men de smakte fantastisk.

Siste pølse før Amerika. Viktig å huske!