Show på Broadway

Klart for forestilling på Eugine O'Neill Theatre

Vi ville gjerne få med oss et show på Broadway mens vi var her, men for en som synes musicals for det meste er pompøst, søtladent og uten operaens finesser trodde jeg skulle bli vanskelig å finne et passende stykke. Men så leste vi om det nye, bejublede stykket Book of Mormon, med South Park-gutta Matt Stone og Trey Park bak manuskriptet. Billettene bestilte vi på nett et par uker i forveien, og de ble sendt hjem til oss i som pakkepost(!), og vi var lenge nervøse for om de ville komme frem før vi skulle dra. Man har visst ennå ikke oppdaget e-billetter på utskrift eller smarttelefon i denne bransjen. Hva vi måtte betale for våre heller dårlige plasser langt ute på siden vil jeg helst ikke nevne.

Forestillingen ble holdt på Eugine O'Neill Theatre i 49.gate nær Broadway i teaterdistriktet. Teateret har ingen lobby å snakke om og man går nærmest rett inn i salen, som heller ikke var så stor som jeg hadde forestilt meg. Det var nok av folk som hjalp til med å finne plassen.

Showet var vanvittig bra og med passe doser med ironi som gjør det severdig for en som ikke tar musicals alt for høytidelig. Det er nok også en fordel å ikke være konservativ mormoner. Kan anbefales hvis stykket også settes opp hjemme. Et søk på nettet viser at det planlegges film av dette stykket, så dette blir spennende!

Før vi tok metroen tilbake til hotellet måtte vi rusle ned til Times Square for å oppleve det spektakulære, men akk så vulgære lyshavet etter at mørket hadde falt på.

Times Square by night

Soho

Man finner alltids veien

Broadway

Branntrapper

Obama kom til New York dagen etter oss, men om han drakk her vites ikke,

Etter å ha installert oss på rommet gikk vi en tur for å gjøre oss kjent i nærområdet. Uten å ha funnet ut av hva som er øst eller vest begynnte vi å gå mot Hudson River, og fant straks ut at i den retningen var det ingen ting interessant. Østover derimot var det mye mer butikker og servingssteder, og den største konsentrasjonen av butikker nå langs Broadway. Området er preget av lave bygninger til New York å være, hotellet vårt ser faktisk ut til å være den eneste skyskraperen. Gatebildet er kanskje mer ruskete enn hva jeg hadde forventet på det jeg trodde var fisefine Manhattan, med stedvis uelegante betongblokker til å skille fotgjengere fra trafikk og søplesekker som ligger på fortauet for å bli plukket opp. Man venner seg dog fort til dette. Bygningene varierer fra de koselige til de heller shabby. Flerre av bygårdene er "dekorert" med de utvendige branntrappene som vi er vant til å se på fluktscener fra utallige filmer.

I tillegg til butikker og spisesteder er området også rikt på gallerier etter at det trakk til seg kunstnere på 60-tallet. Som så ofte ellers i verden fikk Soho da trendstatus og mer bemidlede mennesker flyttet etter, med det resultat at de som hadde gjort området trendy ikke hadde råd til å bo her lenger. Men galleriene består fortsatt.

Den planlagte shoppingen kan se ut til å bli vanskeligere enn planlagt fordi nettbrettene jeg hadde tenkt å kjøpe viser seg å være utsolgt over hele byen. I stedet slo vi oss sammen med en gjeng kolleger på Manhatten Bistro for en øl og en liten matbit - chicken fingers med salat og en spenstig salsasaus. Dette kostet om lag 20 dollar. Det kan være vanskelig å beregne prisene på serveringsstedet her fordi det legges til en rekke avgifter som ikke oppgis i menyene.