lørdag 29. mai 2010

Fredag, Portara og enda mer bading

Portara, porten til Apollon's tempel. Så gadd de ikke å bygge mer.
Blomstring på vei mot Portara
Fetaost rullet inn i aubergine
Vi matet noen uvanlig sosiale geiter på vei tilbake til hotellet
Mousaka på Meltemi
Vi startet nok en dag uten noen bestemt agenda. Da blir det gjerne en sen og langsom frokost, og som vanlig når vi ikke har planlagt hva vi skal gjøre blir det at vi finner noen ledige solsenger hos Ippocampos ved 12-tiden. I dag var vi enda senere ute og det var ferre solsenger å velge mellom, og flere av de som var der var skadet. I tillegg har taksten i mellomtiden økt til 7 euro. Ripe i lakken.

Solsengen ble opprettet til en base hvor vi hadde tingene våre og de som ville kunne gjøre litt andre ting enn å ligge på stranden kunne gjøre det mens resten passet på sakene. Det ble til at Ina og jeg tok en tur til havnen, først og fremst for å se Portara på nært hold. Portara, som er det første man legger merke til når man kommer til Naxos, er en port til et Apollon tempel som aldri ble fullført. Det må har vært ganske slurvete folk som bodde her i gammel tid, før øya er full av ting som ikke har blitt ferdig, særlig statuer. Vil faktisk påstå at øyfolket har blitt mer pliktoppfyllende i nyere tid, noe som ikke alltid kan sies om dagens grekere.

Portara ligger på en holme ved nordenden av havnen, og man kommer dit ved å gå over en molo. Når man kommer dit kan holmen virke større enn den gjorde på avstand, men det lot seg gjøre å komme opp trappene mellom noen blomstrende kaktusplanter. På toppen av holmen, i enden av en plass med noen spredte marmorblokker som skulle ha blitt til et tempel, står porten der som en bilderamme hvor man kan velge hvilket bilde man skal ha, være seg Kastro, havnen, øya Paros, eller det mest populære: solnedgangen.

Vi tok oss en lunsj på nærmeste sted som så ut til å servere skikkelig mat, Irini's. Der plukket vi fra den rikholdige forrettmenyen en feta rullet inn i aubergine og en paprika fyllt med noe lokal geitost. Når restauranten er den som ligger nærmest fergekaien kan det være grunn til frykte at det er en turistfelle, men dette kan ikke Irini's beskyldes for. Maten var både god og tildels utfordrende, særlig min paprika var veldig rik på smak. Med et par små flasker vann med kullsyre og en fersk appelsinjuice kom regningen på 21 euro. Kanskje ikke veldig billig i forhold til antall munner, men det var jo bra mat og bra beliggenhet.

Etter litt shopping gikk vi til Babylonia, en bar like ved, for en frappe og et par runder backgammon. 3 euro for en frappe er en ganske normal pris, men denne iskaffen har vi smakt langt bedre andre steder, bl.a. på Ippocampos. Måtte bare si det.

Etter å ha kommet tilbake på stranda og badet litt mer med barna bar det igjen til hotellet, hvor vi matet noen geiter på veien, for omorganisering for så å gå ut til middag. Vi gikk til Meltemi, som var anbefalt i Lonely Planet og ikke ligger alt for langt unna i gaten mellom stranda og torget. Både mat og service her var veldig bra. Her spiste jeg en veldig god mosaka. Ofte har mousaka hatt et alt for tykt lag med saus på toppen som har tatt knekken på apetitten, men dette var ikke tilfellet her. De andre voksne spiste ulike varianter av grillet kalvefilet og jeg hørte mye skryt om godt kjøtt. Barna var som vanlig litt mer kresne, og tallerknene deres var nok en gang ikke helt tomme da de ble samlet inn. Til å drikke hadde vi en flaske Tsantali Makedonikos rødvin, en av flaskene vi ser mest til her omkring, og som vanlig brus barna og Arne. Barna fikk en is hver til dessert, noe jeg tror var en del av standardreportuaret på barnemenyen. Noen egen dessertmeny hadde de i hvert fall ikke, så Ina, som ikke var helt mett, avsluttet med en fetaost fra forrettmenyen. Regningen kom på 78 euro.

1 kommentar:

  1. høres ut som dere spiser vedig god mat på tur :) monica

    SvarSlett

 
Blogglisten