lørdag 8. mai 2010

Lørdag formiddag, Lisboa sentrum

Kong Joao med festningen i bakgrunnen

Rua Augusta, den største gågaten i sentrum av Lisboa

Praca do Comercia anbefales når det ikke regner og blåser

Skrivende stund: 8. mai, kl 17:30, hotellet

Begynnelsen av dagen hadde vi et avdelingsmøte med etterfølgende workshop, slik at vi kan forsvare turen med at vi faktisk gjør noe fornuftig her nede. Så gikk programmet gradvis over til fritid ved at det ble arrangert et rebusløp hvor vi skulle finne ulike steder i sentrum. Vi hadde ikke løst mange av oppgavene før flesteparten endte opp på en kafe nedenfor Rossio med navn O'Lirio. Ølet var dyrere her enn der vi drakk i går kveld, 2,50, enda dette stedet på ingen måte var noe mer fancy. Min kaffe kostet 1,70.

Det er først nede ved Rossio at byen begynner å bli interessant. Det er flere gågater i området med nok av kafeer og butikker. Bebyggelsen er jent over nyklassistisk og det er ingen bygninger som saboterer helhetsinntrykket. Sentrumsområdet er pent, med en liten antydning til å bli pompøst.

Lunsj spiste vi et stykke opp bakkene mot Chiado, litt vest for sentrum, på en restaurant som het Trindade. Det romslige lokalet hadde visstnok tidligere vært et bryggeri, og var pent dekorert med mosaikk på veggene. Maten vi fikk var ulike småretter med særlig innslag av sjømat, bl.a. en blekksprutsalat og marinerte reker. Ingenting å utsette på maten.

Etter å spist gikk man hvert til sitt. Jeg og tre andre gikk i sikksakk gjennom noen trange gater for å se om det var noe å se langs elvepromenaden. Det var det ikke, men man har tydeligvis planer for å ruste opp området. Det eneste langs elven som var verdt å se, ihvertfall ved denne delen av byen, var Praca do Comercio som avsluttet de lange avenyene som starter flere kilometer lenger oppe i byen. En triumfbue og en svær statue av kong Jose 1 står i stil med resten av avenyen.

Her nede ved elven blåste det så kraftig at det regnet vannrett, og resten av turen ble en våt opplevelse. Jeg gikk over fra sightseeing til shopping og kjøpte meg noen nye (og tørre) sko før jeg fant frem til kjøpesentet Armazens do Chiado for å tusle litt rundt der med tak over hodet. Senterets fasade sto helt i stil med bebyggelsen i strøket ellers, så her kan nordmenn lære at et kjøpesenter ikke nødvendigvis behøver å se ut som et kjøpesenter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten