Luxors Nekropolis

Memnon-kolossene ved veien til Necropolis

Billett til Dronningenes Dal. Et hjørne ble revet av for hver grav vi besøkte

Den rikt dekorerte ytterveggen til Medinat Habu

Ruinene av arbeiderbyen Deir al-Medina

Å være sikkerhetsvakt i Dronningenes Dal er neppe verdens mest spennende jobb

Mellom de godt bevarte søylene i Ramesseum

Hatshepsuts tempel Deir al-Bahri. Sett fra fjellstien til Kongenes Dal

Klippelandskapet i fjellene mellom Deir al-Bahri og Kongenes Dal

Utsikt over Kongenes Dal

Graven til Tutmoses III ligger gjemt godt inne i en kløft i fjellet

Under Det Gamle Riket og Mellomriket var skikken at kongene ble begravet i pyramider, men til tross for strenge forbud og alskens forbannelser mot å trenge seg inn i gravene, var plyndring et problem man ikke klarte å bli kvitt. I et forsøk på å sette en stopper for dette brøt Tuthmoses I, som var den første store kongen i Det Nye Riket fra 1504 til 1492 f.kr., med denne skikken. I stedet for å bygge en pyramide valgte han å hugge sin grav inn i fjellet i en trang dal på vestsiden av Nilen, og satte strengt vakthold ved alle passasjer inn til dalen. De senere kongene i Det Nye Riket, som skulle vare i ytteligere 400 år og bli Egypts storhetstid, fulgte hans eksempel. Derfor har dalen fått navnet Kongenes Dal.

I mangel av en pyramide som kunne minne ettertiden om sin storhet bygget kongene heller et tempel i forbindelse med sin begravelse, og dermed sørget de også for at de hadde et godt forhold til gudene foran den siste reisen. Disse lot seg forståelig nok ikke bygge inne i den trange dalen. Derfor ble disse templene i stedet reist ved foten av fjellet. Flere av disse gravtemplene er imponerende godt bevart.

Mens kongene bygget sine graver i Kongenes Dal, ble nære slektninger gravlagt i Dronningenes Dal, og flere andre steder har mer ringe personligheter bygget sine graver på tilsvarende måte. På denne måten vokste det frem en egen by for de døde, eller Necropolis som den ofte omtales som. Selv om de mest høystående personene ble gravlagt i store graver i Kongenes Dal og Dronningenes Dal, var det faktisk de små gravene i arbeiderlandsbyen Deir al-Medina som gjorde sterkest inntrykk på oss, med sine meget godt bevarte veggmalerier.

Med unntak av Medinat Hubu var de påtrengende guidene naturligvis godt representert på alle severdighetene. De hadde delt alle severdighetene jevnt mellom seg, slik at det vanligvis sto en guide nede i gravene da vi kom for å se på dem. Det gjorde det vanskelig å snakke dem bort, men de tok vanligvis til takke med mellom 2 og 5 pund for bryderiet. Dessuten hadde ikke guidene her den samme frekkheten som vi måtte lide for i Kairo.

Hvordan komme dit

Den enkleste og billigste måten å komme seg fra havnen på vestsiden til Necropolis og mellom de forskjellige severdighetene på, er å leie sykler, men det er nok heller ikke noe problem å praie en taxi. Det er flere sykkelutleier å velge mellom, men vi valgte å la hotellverten vår skaffe sykler for oss. Syklene kan ikke akkurat sies å være av nyeste modell, og diverse luksustilbehør som gir og gode bremser ble savnet i enkelte av bakkene. Men for det meste er terrenget flatt, og dessuten er det sikkert mulig å skaffe bedre sykler enn de vi fikk.

På veien mot fjellene syklet vi mellom noen frodige åkre, og da vi nærmet oss billettkontoret passerte vi Memnon-kolossene, som egentlig er statuer av Amenophis III, men fikk sitt navn fordi grekerne trodde de forestilte sagnfiguren Memnon. Statuene er alt som er igjen av et tempel som ble bygget av Amenophis III.
Billetter til alle severdighetene får man kjøpt ved billettkontoret som er plassert der hvor veiene mot Dronningenes Dal og Kongenes Dal deler seg. De fleste billettene kostet 12 egyptiske pund (ca 30 kroner), med halv pris til studenter. En billett til Kongenes Dal eller Dronningenes Dal inkluderer tilgang til 3 valgfrie graver, med unntak av Tuthankamons og Nefertaris graver, hvor man må kjøpe en egen og betydelig dyrere billett. Det er også verd å nevne at det her, i motsetning til i Cairo, ikke kostet noe å ha med seg kamera.

Medinat Habu tempelet

Et par hundre meter syd for billettkontoret ligger Medinat Habu, et stort tempel-kompleks som ble påbegynnet av Hatshepsut og Tuthmoses III, men som senere ble dominert av gravtempelet til Ramses III.
Tempelet er det best bevarte av de templene vi besøkte på reisen, med de fleste rikt dekorerte veggene fortsatt intakte. Der hvor solen ikke kommer til kunne vi også se fargene i dekorasjonene. Det eneste stedet vi kunne se noen større skader var i det innerste søylerommet, hvor alle søylene på et eller annet vis var blitt kappet i nøyaktig samme høyde.

En annen grunn til at vi likte dette tempelet spesielt godt var at vi ikke ble plaget av noen hasslere der, men dette kan naturligvis skyldes ren flaks. Også området utenfor tempelet er trivelig, med en liten landsby med et par kafeer hvor det kan anbefales å ta en matbit etter besøket.

Arbeiderbyen Deir al-Medina

Ved en liten avstikker fra veien til Dronningenes Dal ligger restene av arbeiderlandsbyen Deir al-Medina, hvor gravbyggerne og kunstnerene som utsmykket gravene bodde. Selv om det stort sett bare er grunnmurene som står igjen, gir det likevel et lite innblikk i hvordan folk bodde på denne tiden. I byen er det også et tempel som er betydelig mindre enn de templene som vi ellers kikket på.

Det som er mest interresant å se her er likevel gravene. Vi tok oss bare tid til å se på en grav, selv om billetten tillot oss å se på flere. Sant å si husker jeg ikke navnet på den graven vi besøkte, men den ligger ihvertfall til venstre når man kommer opp trappene til der vaktene står. Graven er svært liten, men veggene er dekorerte med noen svært interessante og godt bevarte relieffer. Det motivet jeg husker best fra hele reisen, og som vi også så på flere postkort, er et bilde av den avdøde som får et teppe trukket over seg av guden Anubis (han med hyenehodet).

Dronningenes Dal

Etter å ha sett de godt bevarte gravene i Deir al-Medina var egentlig Dronningenes Dal en liten nedtur. Gravene her, som ikke bare var bygget for dronningene, men for flere av kongenes slektninger, var riktignok betydelig romsligere, men dekorasjonene var ikke like godt bevarte, og det som var bevart var ikke nødvendigvis mer imponerende enn hva vi allerede hadde sett.

Selv om billetten vår tillot adgang til 3 graver, nøyde vi oss med å bare se på to. Dette var tildels fordi vi etterhvert hadde sett nok graver for en dag, men også fordi vi hadde blitt lei av å gi baksheesh til guider vi egentlig ikke trengte hjelp fra. Dessverre husker jeg ikke navnene på de gravene vi besøkte, men det som gjorde mest inntrykk var mumien etter et ufødt barn av Ramses III.

Den graven som Lonely Planet omtaler som den vakreste i Egypt, tilhørte Ramses IIs gemalinne Nefertari. Denne graven fikk vi ikke sett fordi den ikke inngår i standard-billetten, men krever en egen billett til den solide prisen av 100 egyptiske pund. Dette er for å begrense antallet besøkende i graven for å skåne de sårbare kunstverkene.

Ramesseum

Ramses II var konge i Egypt fra 1304 til 1237 f.kr. og under hans lederskap ble Egypt mektigere enn det noengang hadde vært både før og siden. I tillegg til å være en dyktig statsleder var han også ivrig til å bygge monumenter. Mest kjent er nok Abu Simbel som ligger langt syd i Egypt, mens her i Luxor er gravtempelet Ramesseum det mest tydelige minnet etter han.

Til tross for at dette tempelet er mest kjent, er det ikke like godt bevart som Medinat Habu. Likevel er søylene for det meste intakte, og det finnes også noen imponerende statuer av kongen, hvor riktignok de fleste hodene er kappet av. Nærværet av guider er mer merkbart her, men vi klarte faktisk å prate oss unna dem denne gangen.

Deir al-Bahri, Hatshepsuts tempel

En annen av Egypts mest markante regententer var dronning Hatshepsut. Hun regjerte sammen med sin nevø Tuthmoses III, men i praksis var det Hatshepsut som hadde kontrollen over styringen frem til hun døde i 1458 f.kr. Dermed var hun sannsynligvis den første kvinnelige statslederen i historien. Hun gikk inn i rollen som en konge, kledde seg som en konge, og hun er til og med avbildet med skjegg!

Dronningens tempel ved Deir al-Bahri er et av de arkitektonisk vakreste og mest berømte templene i Egypt, der det ligger delvis hugget ut av fjellet i 3 etasjer med søylerader ved foten av en høy klippe. Men på grunn av intrigene mellom Hatshepsut og Tuthmoses III er tempelet dessverre mest imponerende sett på avstand. Etter dronningens død søkte nemlig den vonbråtne nevøen hevn, og på pur faenskap visket han bort tanten på alle relieffene på veggene.

Fjelltur til Kongenes Dal

Bilveien til Kongenes Dal går rundt et fjell, og kan dermed være ganske lang og kjedelig å sykle. Hvis man derimot har tid og kondisjon er det mer spennende å parkere syklene ved Hatshepsuts tempel og gå over fjellet. Den første delen av turen kan man først og fremst nyte en flott utsikt over Hatshepsuts tempel, og etterhvert også hele den frodige Nildalen, med Nilen som en blå stripe på langs og med Luxor i midten. Når man kommer opp på fjellet får man se de dramatiske klippeformede fjellkantene både ned mot Deir al-Bahri og ned mot Kongenes Dal.

Turen tar ca. en time og er ikke mer krevende enn at en person med normal kondisjon klarer den med letthet. Vi hadde ingen store problemer med å finne veien, selv om stien delte seg enkelte steder, slik at det lønner seg å ha øynene med seg. Men fordi turen er såpass kort merker man det fort hvis man er på gal vei. De som tror man slipper unna slitsomme selgere ved å ta denne turen kommer dessverre til å bli skuffet. Vi møtte flere selgere underveis, og mangelen på andre turister som de kunne plage gjorde det også vanskelig å snakke seg bort fra dem.

For å komme tilbake til Hatshepsuts tempel og Kongenes Dal er det nok av taxisjåfører som er mer enn villige til å kjøre, men for å ikke la seg loppe fullstendig er det lurt å late som at man fortsatt er sprek nok til å gå samme veien tilbake. Det venter nemlig heftig pruting og man har et dårlig utgangspunkt når man ikke har noen andre alternativer for transporten

Kongenes Dal

I likhet med Dronningenes Dal inkluderer en billett til Kongenes Dal adgang til 3 valgfrie graver, også her med et unntak, nemlig den sagnomsuste Tutankhamons grav som krever en egen billett. I følge de som har greie på det, er dette kanskje like greit, for graven skal visstnok ikke være noe særskilt. Det som har vært av interesse i denne graven er forlengst trygt forvart på museet i Cairo.

Til tross for at vi på forhånd hadde finkjemmet de utfyllende beskrivelsene av hver enkelt grav i Lonely Planet slik at vi hadde en ferdig prioriteringsliste før vi kom dit, var det vanskelig å bestemme seg for hvilke graver vi skulle velge. Et betydelig antall graver er nemlig til enhver stengt for restaurering, og guideboken var ikke helt oppdatert på dette.

Av de gravene vi besøkte var Ramses III den mest imponerende. Den var meget storslagen og forsegjort, og hadde flere dekorerte portaler innover gangene. Graven til Tuthmoses III var også verdt et besøk. Selve dekorasjonene i denne graven er riktignok ikke så imponerende i og med at de antakeligvis ikke var helt ferdige til gravleggelsen, men måten han hadde forsøkt å gjemme den unnå på, langt inne i en trang kløft i fjellet, gjør at turen til graven blir en opplevelse i seg selv.