Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

søndag 22. mai 2011

Oia

Oia
Utsikten hos Melenio
Barna nyter utsikten
Kameraet kan fort gå varmt på Oia
Det er en klisje å ta bilde av kirker på Santorini, men klarte ikke å la være
Solnedgangen sett fra Kyprida
Oia by night
Oia by night - og strømbrudd
Lengst nord langs kalderaen ligger den mindre byen Oia, som er om mulig enda vakrere enn Fira og også noe roligere. Denne byen er også av flere kåret til å ha verdens vakreste solnedgang. Populariteten til Oia, som trolig er Hellas' mest fotograferte by, gjør at reisende på stramt budsjett må regne med å slite litt for å finne rimelige spisesteder og overnatting her.

Det er vanskelig å ikke like Oia, selv om den er enda mer hiclass enn storebror Fira. Hele bykjernen er fri for biler og den virker ikke fullt så travel som Fira. Selv om det kan være vel mye mennesker i den trange hovedgaten har den likevel en avslappet atmosfære. Arkitekturen er også mer tiltalende. Er ikke helt sikker på hvorfor, men muligens er det at byen er mindre og har et slags bohempreg som gir den litt mer sjarm.

Oia er lang og smal i utstrekning, og mesteparten er bilfritt. Bilveien sniker seg langs baksiden av byen og stopper når man er omtrendt halveis inn i byen. Den er glemt straks man kommer inn i gågatene. Hovedgaten er en lang gågate som strekker seg i nesten hele byens lengde og som har flere gode utsiktspunkter mot kalderaen og restauranter med priser som kan skremme matlysten fra en fattig stakkar. Det finnes også en mindre trafikert parallell gågate uten utsikten, men en koselig gate med restauranter som ikke nødvendigvis er mye billigere, men med større sjangs for at maten faktisk er verdt hva man betaler for den. Lengst mot vest, der kalderaen slutter, er de beste stedene for å beundre solnedgangen.

Fotomotiver er det mer enn nok av, både av calderaen, husene i seg selv og den berømmelige solnedgangen. Man skulle tro at en liten by hvis hoteller kan tillate seg priser på nivå med de dyreste i vestlige storbyer (dyreste hotellrom nevnt i Lonely Planet koster nærmere 1600 euro) skulle være alt for glattpolert, men man finner faktisk en del shabby bygninger også. Heller ikke administrasjonen av byen virker helt plettfri. Det har vært store problemer med vanntrykket mens vi har vært her pga arbeider som man har valgt å sette i gang i det turistsesongen tar av, og jeg har mistet tellingen på antall strømbrudd det har vært siden vi kom.

Byen tiltrekker seg nok flere honeymooners enn barnefamilier, og man kan savne enkle ting som tar litt hensyn til de små, barnemenyer f. eks. Det er ihvertfall enn lekeplass her, men den har vært litt på feil sted når vi har trengt den. I en by med så tett turisme har jeg også savnet de lokale, dagligdagse butikkene som vi var omgitt av på Naxos. De finnes sikkert, men har nok blitt fortrengt langt ut av bykjernen av alle juvelerer, kunstbutikker og nipsesjapper. Skal man lete etter disse er mitt tips at de finnes lengst øst i byen, før gågatene begynner, men jeg har ikke utforsket dette området selv.

Vi har hatt en større eller kortere visitt til Oia alle de 3 gangene vi har vært på Santorini (1999, 2002 og 2010), men det er kun i 2010 vi har overnattet der.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten