Leilighet fra Agenzia Arcatours

Det må alltid intens søking på nett til for å finne et krypinn som passer for en familie på fem. Vanlige hotellrom kan jeg like gjerne gi opp å finne, men den frustrasjonen har jeg blåst ut i en annen artikkel.

 

AirBnb og HomeAway kom også til kort i jakten på ønsket bolig. Det store volumet av leiligheter ligger hos lokale byråer som opererer omtrent på samme måte som når man leier feriebolig i Danmark. Det har gjerne også den ulempen at man kun leier ut fra lørdag til lørdag. Agenzia Arcatours var imidlertid villige til å gjøre et unntak for oss. Nettsidene er primært på italiensk, så utenlandske sydenturister er nok en heller liten del av markedet. Nøkler må hentes på kontoret deres nær torget utenfor gamlebyen. Der kan man også fikse andre ting, som båtturer eller en billigere strandstol.

 

Leiligheten var enkel å finne, der den ligger i en sidegate til Viale Santa Margherita, hovedveien mellom gamlebyen og nabobyen som gata er oppkalt etter. Vi ble fortalt at parkering var inkludert på alle parkeringsplasser med blå oppmerking, men det ser også ut til at vi kan bruke parkeringsplassene bak huset. Det er uansett greit for meg å gå til den offentlige parkeringsplassen rundt hjørnet i stedet for å rygge gjennom den trange passasjen forbi huset.

 

Leiligheten består av et kombinert soverom/kjøkken/stue, et separat soverom og et bad. Kjøkkenet er utstyrt med et kombiskap, gasskomfyr, vaskemaskin og en liten TV med et tresifret antall italienske kanaler. Etterhvert fant vi også en godt gjemt air condition. Badet er utstyrt med en stående dusj, noe som ikke alltid er en selvfølge her nede.

 

Leiligheten er ellers brukbart utstyrt, men vi fant abslutt niente av forbruksvarer som toalettpapir og oppvasksåpe. Det ligger en liten Spar-butikk rett nede i gata og en noe større Coop litt lenger bort, så det tok oss ikke lang tid å skaffe det vi trengte. Søppel kastes i offentlige avfallsdunker som man finner rundt omkring.

 

Kjøkkenet vårt en lett kaotisk feriemorgen.

 

Dobbeltrommenes tyranni

Det går mot nok en feriereise, og mesteparten av det som må ordnes på forhånd er ordnet. Dette gjelder ikke minst overnatting.

Dette som en gang var en endeløs surfing i et hav av spennende muligeter har etterhvert blitt en endeløs jakt i en skog av stengte dører. Etter at vi fikk barn nummer tre har vi falt enda lenger utenfor malen som hotellsøkemotorene legger opp til.

Hva slags rom finner man egentlig på dette søket? Det kan være hele familien i et lite rom, eller hvis man er heldig, et hotellrom med to soverom.

For hva er det søkemotorene ber om? De spør hvor mange dere er og hvor mange rom dere vil ha. Velger du to rom, risikerer man å få ett rom i hver sin etasje. Velger man ett rom, får man sjelden noen treff i det hele tatt. Hotellrom med fem senger er en sjeldenhet. Man kan finne noe som kalles familierom, men kan det kalles ferie når to voksne og to barn må sove på samme som i en uke? Familierom må være en skilsmisseadvokats oppfinnelse.

For hva er det egentlig jeg leter etter? Vi voksne vil selvsagt sove i nærheten av barna, men helst ikke i samme rom. Håper jeg ikke trenger å forklare hvorfor. Kall det gjerne en leilighet med to soverom og et bad. To vanlige rom med en dør i mellom kan også funke, selv om det høres dyrere ut.

Problemet er ikke at disse rommene ikke finnes, de er bare så forbaska vanskelige å finne. Søkeskjemaene spør meg ikke om hva jeg egentlig trenger. Hvem tar utfordringen?

Nylig bestilte jeg en overnatting på Norsjø Hotell i forbindelse med en liten tur til Telemarkskanalen. Dette kan bestilles som en pakke på visittelemark.com. Problemet var at uansett hvordan jeg fylte ut skjemaet med antall rom, voksne og barn, så fantes det ikke ledig rom, i følge bookingløsningen. Søkte jeg uten barn fant jeg derimot flere ledige rom. Jeg syntes dette var rart, så jeg sendte heller en e-post og spurte om de virkelig ikke hadde noe rom til oss. Joda, det hadde de, men bookingsystemet forsto det ikke. Gudene vet hvor mange hotellrom som står tomme fordi fordi folk tror det er fullt i herberget.

Hos AirBnb kan man angi mer spesifikt hva man trenger.

Samtidig skjelver hotellene når de ser hvordan AirBnB, HomeAway og liknende private ferieutleier brer om seg. Men de ser ikke at disse løsningene lar meg fylle ut mye mer av det jeg trenger enn på vanlige hotellsider. Så hvorfor møter de ikke dette behovet og samtidig spiller på det de er gode på? Jeg har aldri hatt noen problemer med å leie privat, men jeg synes det er en trygghet i å ha en resepsjon å henvende seg i hvis det skulle være noe galt med rommet, eller om flyet vårt lander sent på kvelden. Hotellfrokost er heller ikke å forakte.

Det begynner å bli lenge siden vi har funnet de koselige små, familiedrevne hotellene med enkle leiligheter, som Irene II i utkanten av Naxos by i Hellas, hvor damen som bar hotellets navn alltid hadde noe godt på lur til barna hver morgen. Eller nydelige Lale Park like ved bystranden i Side i Tyrkia, hvor de hentet oss på flyplassen midt på natta og som samlet hotellets gjester til en hyggelig hagefest en gang i uka. Til og med det tilsynelatende tørre forretningshotellet Scandic Star i anonyme Sollentuna utenfor Stockholm kunne tilby et rom med skyvedør mellom de voksnes og barnas senger. Det er ikke mer som skal til.

Disse hotellene finnes fortsatt, men du må inn på hotellenes egne nettsider for å finne ut om de har et rom du kan bruke. Det kan ta forbasket lang tid.

På Lale Park i Side, Tyrkia, fikk vi både en fullt utstyrt leilighet og ferdig oppredde senger.

 

Det kommunale vannverket

Tid: Lørdag 27.september, kl. 23:00
Sted: leiligheten

Etter en alt for kort natts søvn var det første vi oppdaget at det ikke var vann i leiligheten. Vi fikk tak i vaktmesteren i komplekset, og han kunne fortelle oss ved hjelp av Google translate at vannavgiften ikke var betalt. Etter noen telefoner med eierne fant vi ut at fikk ta turen til etaten i Manilva for å gjøre opp regningen der. Jeg satte meg i bilen og kjørte den 5 minutters turen opp i åsen, og etter å ha kjørt meg litt vill i denne ellers koselige byen på jakt etter parkeringsplass, fant jeg frem til kontoret bare for å oppdage at det var stengt over helgen. Jeg fant et telefonnummer som kunne brukes i nødstilfeller, men der var det ingen som snakket engelsk, og jeg nådde ikke frem med noe.

I mellomtiden hadde vaktmesteren vært grei og skrudd på vannet igjen, mot et løfte om at vi betaler regningen på mandag. Det ble noen flere telefoner med eierne, og vi vet ennå ikke helt hvordan vi ordner dette. Men nå har vi i hvert fall vann, enn så lenge.

Stort mere skjedde ikke denne dagen. Jeg fikk handlet litt mat og drikke på det utmerkede Mercadona supermarkedet nede i gaten. Etterpå var det flere av oss som inntok horisontalen for å ta igjen litt tapt søvn.

Epilog:
På mandagen fikk vi melding fra eierne om at regningen var gjort opp, og vi hadde ikke noe problem med vannet resten av ferien.

Daglivarehandel

Tid: 10.juli - 2013, kl 16:00
Sted: leiligheten

Den første dagen startet på sløvest mulig måte - ved bassenget. Aller først fikk jeg æren av å handle inn litt matvarer, og dermed sett meg litt rundt i nabolaget. Komplekset er gjerdet inn, men portene ser heldigvis ut til å være åpne på dagtid. Det er tungvindt med for mange stengte dører når vi er gjester i andres leilighet, og det ikke er nøkler til alle. Supermarkedet var ikke lenger unna enn ned en gate og rundt et hjørne, og det så ut til at det var bra med kafeer og butikker i området. Supermarkedet var stort å hadde et rikelig utvalg, i hvert fall sammenliknet med Meny i Drøbak. Men jeg slet litt med å finne de riktige varene i butikken. Det jeg trodde var vanlig flaskevann viste seg å være en svært søt sitronbrus, og eggene jeg kjøpte viste seg å være hardkokte.

Destinasjon Spania, sommer 2013

Tid: 9.juli - 2013, kl. 15:00
Sted: Over Oslofjorden

Alltid litt enklere å forlate landet i gråvær

Vi har etter hver reist ganske mye rundt omkring, men til Spania, aller sydenturers mor, har vi ennå ikke reist. Ina sin bror derimot, har kjøpt en leilighet i La Duquesa, et lite sted mellom Marbella og Gibraltar. Vi har gitt tydelige hint om at vi gjerne lar oss invitere, dermed går årets sydentur til Costa del Sol med gratis overnatting. Flyreisen ble derimot ikke gratis. Må man reise i skoleferiene er det vanskelig å kapre billige flybilletter. Vi kunne riktignok reist billigere med Ryanair fra Rygge, men for å slippe å stå opp midt på natten for å reise hjem igjen ofret vi heller noen ekstra tusenlapper for å fly med Norwegian fra Gardermoen.

Avgangen var klokken 14:30, så vi hadde for en gangs skyld god tid til morgenstellet før vi kjørte av gårde. Siden vi hadde ganske god tid valgte vi å parkere ved den vanlige langtidsparkeringen, fremfor VIP parkering, som ofte byr på litt kaos når bilen skal leveres. Helt knirkefri var dog ikke langtidsparkeringen heller. Mange parkeringsplasser så ut til å være stengt, og de fleste andre fulle. Men vi så en noe provisorisk skilting til en P33, som virket like provisorisk. Men den gjorde jobben. 500 kroner kostet det å la bilen stå i en uke. Kone, barn og bagasje ble satt av ved bussholdeplassen mens jeg parkerte bilen, før den stappfulle shuttlebussen tok oss til flyplassen.

Innsjekkingen gikk greit. Vet ikke om det er vi som har fått bedre trening eller om innsjekkingsautomatene har blitt enklere å bruke, men det det gikk i hvert fall ganske knirkefritt. Norwegian sin reiseapp gjør det også enkelt å finne frem den elektroniske billetten. Litt tregere gikk det gjennom sikkerhetskontrollen, men vi kom da gjennom.

Store deler av feriebudsjettet ble svidd av i taxfree-butikken og på Yo! Sushi sin utmerkede rullebåndskafè, og da vi reiste oss en snau halvtime før avgang, sto det allerede "gate closing" på avgangen vår. Etter rask gange til gate'n kom vi oss ombord. Været i Norge har vært bra de siste dagene, men nå så vi noen regndråper på flyvinduet. Man føler alltid man får litt mer valuta for penga når man forlater landet i regnvær.

Sushien på Yo! er nesten verdt flybilletten alene

Må innrømme at det ikke er helt uten fordommer at vi reiser til Spania. Ikke på grunn av spanjolene, men hva 50 år med masseturisme må ha gjort med landet. Når man hører om egne kolonier med nordmenn og butikker med norske varer blir ikke fordommene noe mindre når man selv helst skygger unna de store turistresortene. Men kose oss skal vi gjøre uansett. Halvparten av dagene går nok til soling og bading, men en tur til Gibraltar og Granada står høyt på ønskelisten. Andre utflukter blir ren bonus.

Ankomst

Tid: 9.juli - 2013, kl. 23:30
Sted: Leiligheten i La Duquesa

Flyturen var fin, med utsikt over nederlandske elver og spanske Pyrenéer. Vi landet i rute, men bagasjehentingen tok evigheter, til tross for at vi først hadde vært på dobesøk og gått gjennom hele den relativt store terminalen. Etter at bagasjen var hentet gikk turen videre til Goldcar sin skranke i bilutleieavdelingen, hvor det også var en del venting. Deretter gikk turen videre til parkeringshuset  hvor vi gikk for å få bilnøkler og barneseter.

Da vi omsider hadde fått bagasjen inn i bilen, måtte vi vente en stund på reisefølget som kom med et senere fly fra Bergen. Da vi var forent med svogerfamilien, bar det ut på motorveien, hvor det gjaldt å ikke miste øyekontakten med de som visste hvor vi skulle. Veiene er utmerket, selv om vi måtte stoppe ved to bomstasjoner for å betale omlag 12 euro til sammen.

Etter en snau times kjøring og en nestenulykke med en bilsyk guttunge i baksetet, kom vi til slutt frem til leilighetskomplekset i La Duquesa. Det hadde blitt mørkt da vi kom frem, så vi har ikke fått så mye inntrykk av stedet vi bor på ennå.  Bilene ble kjørt inn i et trangt parkeringshus bak noen høye gjerder. En heis opp til tredje etasje tok oss til leiligheten, med utsikt over et fint svømmebasseng.

Leiligheten er treroms. Litt trangt for to barnefamilier kanskje, men det skal nok gå. Middagen hoppet vi rett og slett over fordi det hadde blitt for sent til å skaffe seg noe mat. Barna fikk litt kveldsmat og ble sendt i seng, mens vi voksne satte oss på balkongen med litt lokal vin og skravlet til det ble rimelig sent.

Svømmebassenget på Residencial La Duquesa