Warner Bros Studio Tour

Du vet du er fremme når...

Hvis man er filminteressert, men synes (med god grunn) at Disneyland og Universal Studios er for dyrt, da er Warner Bros Studio Tour et bra alternativ. Denne turen er en ren filmfaglig omvisning, og ingen fornøyelsespark.

Vi kom dit ved å ta metroen til Universal City, og Uber derfra til WB. Det ikoniske vanntårnet med WB-logoen fortalte at vi var fremme. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn, og vi måtte ha pass i tillegg til billetter (husker ikke om vi faktisk måtte vise passene). Vel sjekket inn ble vi tildelt et kort med en farge og et nummer som fortalte hvilken bil vi skulle sitte på. Så var det bare å vente til vi ble ropt opp.

Turen begynte med en kort filmfremvisning som skulle skru opp forventningene ved å kryssklippe høydepunktene fra WB sin lange historie. Deretter ble vi geleidet i små grupper ut i små, åpne, elektiske busser som kjørte oss gjennom det store området som studioene okkuperte.

avi ble kjørt rundt i disse bussene

Først kjørte vi gjennom gater som gjenskapte strøk i New York og Chicago, deretter gjennom et lite stykke Chile og en «regnskog» hvor man blant annet hadde filmet deler av Jurassic Park, og etterhvert gjennom Anytown, som er ment å gjenskape en hvilken som helst amerikansk småby. Noen av bygningene var kun kullisser, som knapt var store nok innvendig til at man kunne gå inn døra. Andre bygninger ble brukt som kontorer når det ikke ble filmet der. Når nye filmer skal spilles inn tilpasses bygningene slik at man ikke kjenner de igjen fra film til film. Av og til klipper de til og med løvet av trærne og limer det på igjen for å tilpasse seg den nødvendige årstiden.

Her bodde Miss Hannigan i Annie-filmen.

En liten tur gjennom Brooklyn.

Her ble scener fra Spiderman spilt inn.

Dette huset ble blant brukt i True Blood

Gatebilde fra Anytown.

Bussen kjørte også gjennom noen kulisseverksteder hvor folk jobbet i full sving. Lurer på disse folka tenker om turistbussene som nær kjører over dem flere ganger daglig.

Fra Batmans garasje.

Bussen hadde også et par stopp ved noen utstillinger av kostymer fra filmer som Batman, Wonder Woman og Harry Potter, samt en egen garasje for batmobiler.

Ina og Hanne spiser frokost i Bilbos hule. Bakgrunnen er kun en papplate, men virker tredimensjonal på bildet. Møblene er også ordnet slik at den ene virker større enn den andre.

Etter bussturen gikk vi gjennom utstillingen Script to screen som forklarer hele prosessen med filmarbeidet fra manusskriving, via produksjonsdesign, casting, innspilling, spesialeffekter til lydsetting. Det var mange interaktive stasjoner underveis, som design din egen batmobil, spill en rolle i Friends og ri på kosteskaft (akkurat som på tilsvarende studio i Watford).

Inkludert en lunsj på Central Perk og langvarig shopping i souvenirsjappa tok hele turen 4 timer.

Turen ble avsluttet med lunsj på Central Perk.

Middag på California Pizza Kitchen (CPK)

BBQ chicken pizza.

Noen ville ha pizza, mens andre trenger glutenfri mat. Da er TripAdvisor god å ha, og den kom ikke opp med mer enn 2 forslag innenfor rimelig beliggenhet. Valget falt på California Pizza Kitchen, som holder til i Highland-senteret i Hollywood.

Det er et passe travelt spisested, hvor det nok ikke er meningen at man skal sitte hele kvelden. Og ja, de hadde glutenfrie alternativer, og Ina sa det var en av de beste glutenfrie pizzabunnene hun hadde fått. Pizzautvalget var originalt, med egenkomponert fyll. Jeg valgte den som gikk for å være den originale, med kylling og BBQ-saus. Og den var veldig god, men de kunne vært rausere med kyllingen.

Alle var godt fornøyde med maten, og mat og drikke for 4 personer kostet 90 dollar.

Griffith Park and Observatory

Natten senker seg over Los Angeles, sett fra Griffith Observatory.

Et av de beste utsiktspunktene over Los Angeles finner man ved observatoriet i Griffith Park. Denne parken, som dekker et stort område av åser mellom Hollywood og Burbank, starter kun noen få kvartaler unna motellet vårt, så vi tok bena fatt.

På vei oppover åsen.

Den laveste delen av parken er kun en smal arm som strekker seg langs bilveien, men parken blir bredere og stien brattere etter hvert som man går. Det er en pent opparbeidet naturpark med brede stier, og med rasteplasser og lekeplasser underveis. Og det er åpenbart et populært turområde på en søndag ettermiddag.

Utsikten over Los Angeles kommer frem etterhvert som man kommer høyere. Samtidig ser man at observatoriet, som er godt synlig fra store deler av byen, stadig kommer nærmere.

Hollywood-skiltet er godt synlig også herfra.

Det er gratis å komme inn i selve bygningen, som er et forseggjort astronomimuseum. En billett til planetariet kostet 6 dollar, noe som var vel verdt pengene. Husk ID når du kjøper billett. Planetariet er et kuppelformet rom med noen usedvanvlig behagelige stoler som gjør det mulig å se på filmen som utspiller seg på det hvelvede taket. Det lønner seg å komme tidlig for å få plass på de bakerste benkene, men vi så greit fra tredje rad også. De repeterte tre ulike forestillinger over hele dagen. Vi så Centered in the universe, som tok for seg astronomiens historie og hvordan oppfatningen av jordens rolle i universet utviklet seg siden grekernes filosoferinger og frem til i dag.

Den egentlige grunnen til å reise hit er for mange utsikten, som særlig rundt solnedgang er svært vakker. Mens himmelen skifter farge ser man at lysene tennes nede i byen, noe som har blitt foreviget på mangt et minnekort.

For å komme ned igjen tok vi en taxi. Mobildekningen var dårlig, så Uber ble vanskelig å bruke her oppe. Det kostet oss 30 dollar å komme ned til Downtown, med taksameteret av...

Utsikten over Los Angeles, før mørket faller på.

Downtown Hollywood

Hollywood Boulevard

Første mål for den første dagen i Los Angeles var å komme oss til sentrum av Hollywood. Vi bor ikke så langt unna, så vi hadde kjøpt oss ukesbilletter til metroen, og tok undergrunnen to stopp før vi var der.

Vi kom opp like utenfor Dolby Theater, mest kjent for Oscar-utdelingene. Store lyssøyler på begge siden av gangen listet opp alle filmene som har vunnet prisen for beste film. Stort lenger kom vi ikke før oppdaget at vi var over på kjøpesenteret Highland.

Dolby Theatre, hvor Oscar-utdelingene finner sted.

Highland er et kjøpesenter i friluft, noe som gjør det litt mindre trykkende (og på dager som denne litt mindre varmt) enn på norske kjøpesentre. Butikkene er ganske ordinære, men utsikten mot Hollywood-skiltet trekker ganske mange turister.

Inne på kjøpesenteret Highland.

Ute på gaten igjen kom vi fort til Chinese Theater, en IMAX-kino som er mest kjent for fotavtrykkene og signaturene til filmstjerner fra alle tider. Sonja Hennie er eneste norske bidrag.

Ellers er denne delen av Hollywood Boulevard en del av den kjente Walk of Fame, med stjerner med navnene på kjente kulturpersonligheter. Man har her også alt som kjennetegner typiske turistfeller, inkludert sightseeingbusser og og muligheten til å ta en selfie med Marylin Monroe.

Kjapp middag på Farmer boys

Farmer’s burger

Etter en lang reisedag både for meg og ikke minst mitt nye reisefølge, passet det best med en enkel middag. Det fant vi hos Farmer Boys like ved motellet vi bor på.

Farmer boys satser på kortreiste råvarer og typiske amerikanske gatekjøkkenretter. Jeg tok en Farmer’s burger, Ina en kylling med pommes frittes, mens det ellers gikk i nok en burger og salat. Burgerne var gode, salaten var stor nok til å mette hele familien, mens glutenfrie Ina var misfornøyd da hun oppdaget at kyllingen var panert og fritert.

Middagen ble relativt billig, med snaut 40 dollar for fire personer.

Reise fra San Diego til Los Angeles

Santa Fe Depot i San Diego

Vi står nok en gang foran en påske i California. Påskuddet er også denne gangen CSUN Assistive Technology Conference, som dessverre har blitt arrangert i San Diego for siste gang. Dette ble arrangert uken før påske, og nå sitter jeg på toget til Los Angeles for å møte Ina, barna, samt Hanne, som er ei selvutnevnt tante for barna våre. Vår aller minste er hos farmor og farfar, og vet forhåpentligvis ikke hva han går glipp av.

Jeg har ikke blogget noe fra San Diego denne gangen, og vi har heller ikke gjort noe særlig som ikke allerede står der.

Toget er klart for avgang.

De fleste anbefaler å leie bil når man reiser i USA. Selv er jeg ikke så glad i å kjøre i fremmede storbyer, så vi satser på å klare oss med kollektiv transport. Første utfordring er altså å reise fra San Diego til Los Angeles med tog. Toget starter ved Santa Fe Depot, som bare er noen kvartaler unna hotellet. Amtrak har en ganske fin app hvor man kan søke opp reiser og bestille billetter, men jeg oppdaget i seneste laget at billettkjøp ikke funker for utenlandske numre. Dermed måtte jeg kjøpe billetter i luka, og fikk litt mindre tidsmargin enn jeg ønsket meg. Man må dessuten vise ID ved billettkjøp, men jeg hadde passet i innerlomma.

Det hadde dannet seg en ganske lang kø for å komme ombord, men fordi dette er en endestasjon, gikk det greit å finne seg plass. Able bodied persons fikk beskjed om å gå opp i annen etasje i dobbeldekkeren. Greit nok det, bedre utsikt herfra.

Allerede etter San Diego Old Town var toget godt som fullt, og mange mennesker ble stående i midtgangen etter det. Alle seter er vendt mot midten av vogna, så hvis man ikke liker å sitte med ryggen mot kjøreretningen, så bør man gå ombord bakerst i vogna.

Utsikt fra togvinduet.

Utsikten er upåklagelig, særlig hvis man plasserer seg slik at man set ut mot Stillehavet. Toget passerer flere mindre byer, samt strender med joggere og surfere.

Toget ankom etter ca 3 timer Los Angeles Union Station, forkortet til LAX, slik at man fort kan tro man er på flyplassen. Det er man altså ikke, men etter å ha gått gjennom en altfor trang tunell til en større passasje som tok med til Bus Plaza etter å ha fulgt skiltene til Flyaway, ergo flybussen.

Union Station fra bussholdeplassen.

Bussen gikk hver halve time, og billett kjøpte jeg i luken der. Bussturen tok en drøy halvtime gjennom varierende trafikk, og ved hjelp av appen Flightradar kunne jeg se flyet med Ina og ungene gå inn for landing parallelt med bussen.

Selv om de var først til flyplassen, så var jeg først til ankomsthallen med god margin. Passkontrollen kan som kjent ta sin tid. Men etterhvert dukket de frem, Ina, ungene og reisefølget Hanne.

Etter å ha brukt lang tid på å finne ut av hva som var best av taxi eller Uber (som jeg lærte meg å bruke i San Diego), bestemte jeg meg plutselig for at SuperShuttle var best. I hvert fall helt til appen hadde lagt til driks, og jeg forsto at vi måtte vente 15 minutter før bilen kom. En romslig taxi hadde trolig funket like bra. Men vi kom oss frem til slutt, etter nok en drøy biltur gjennom LA.

På vei gjennom LA.

Embassy Suites Downtown

God takhøyde på Embassy Suites.

Navnet på dette hotellet (som jeg har kortet ned) var så langt at vi fikk feilmelding da vi registrerte på British Airways sin innsjekking. Kanskje jeg skal skrive om manglende feilmeldinger i min andre blogg en annen gang.

Dette hotellet ble valgt rett og slett fordi the Hyatt tilsynelatende var fullbooket av CSUN-deltakere allerede før jul. Det viste seg senere at vi kunne ha bestilt direkte og sagt at vi var med på konferansen, men da hadde vi gått glipp av bonuspoengene på Hotels.com. Eneste ulempe med dette hotellet sammenliknet med Hyatt var at det tar 5 minutter (2 minutter å gå, 3 minutter å krysse veien) å komme seg til konferansen, eventuelt Seaport Village hvis man heller vil dit.

Prisen er omtrent den samme, altså ikke for egen lommebok, men man får mer for pengene. Rommene har en egen stue, bad, samt 2 vaskeservanter, 2 TVer(!), minikjøkken og balkong. Egentlig alt for mye for en som reiser alene.

Den største fordelen er at frokost er inkludert, og da får man omelett laget på bestilling, samt eggerøre, pannekaker, yoghurt, toast og annet. En som foretrekker brød til frokost vil nok savne en del pålegg.

Noe de kunne spart seg for var å sende voicemail hver morgen. Rødblinkingen på telefonen ga seg ikke før man hadde hørt den, noe som truet nattesøvnen.

God plass på rommet.