Sagres og omegn

Sagres er en liten by som ligger like ved Europas sydvestligste punkt.

Sagres er en liten forblåst by som ligger der Atlanterhavet tar farvel med Europa og ikke ser land igjen før man kommer til Amerika, Afrika eller Antarktis. Landskapet bærer preg av at det er åpent hav på tre kanter som slår inn mot de bratte klippene, og her er det ikke mange trær å se.

Cabo de Sao Vicente

Mens Norge har sitt Nordkapp, har Portugal sitt "sørvestkapp". Et must å dra til hvis du ikke er bekymret for sveisen. Her blåser det!

Sagres by

En liten by på denne værharde kysten. Særlig populær blant surfere.

Fortaleza de Sagres

Festningen som forsvarer Sagres, kjent for sin store kompassrose fra 1500-tallet.

Lunsj på A Tasca

Det er mange steder å spise langs hovedveien gjennom Sagres, men vi valgte å bære barnevognen ned til marinaen og spise lunsj der.

Lagos

Gågaten i Lagos, ved kirken.

Lagos er byen vi bodde i. Innenfor bymurene har man en fin gamleby med mer enn nok av serveringssteder og andre fasiliteter. Utenfor byen har man utallige fantastiske strender langs den spektakulære kysten mot Ponta de Piedade.

Lagos by

Koselige gamle hus i Henrik Sjøfarerens by.

Ponta de Piedade med båt

Ta en dag på sjøen og kjør inn i grottene med båt.

Ponta de Piedade til fots

Gå til fyret på tuppen av odden og se ned mot grottene. Test noen badestrender på veien.

Strender

Endeløs sand på Meia Praia, svømme mellom klipper på Praia de Camilo eller gjøre det enkelt og slå seg ned på bystranda? Ingen av valgene er dårlige.

Mat

Bacalau, cataplana og piri piri i gamlebyens gågater og torg.

 

Portugal

Småhusbebyggelse i Lagos.

Jeg har vært i Portugal ved to anledninger. Først på en firmatur til Lisboa i 2010, siden en ferietur til Lagos på Algarvekysten med familien i 2015.

Lisboa

Portugals vakre hovedstad. Brede gater og staselige bygg i sentrum, bydelssjarm i åsene.

 

Algarve

Den varme og dramatiske portugisiske sørkysten. Vi bodde i Lagos og hadde turer langs den vestlige delen av kysten.

 

Reis til Portugal hvis du vil ha nor søreuropeisk utenom Middelhavet.

 

Lagos by

Lagos sett fra elven.

Lonely Planet rynker på nesa når de omtaler Lagos. I likhet med de fleste andre byer langs kysten i sør-Europa mener de at byen er for mye preget av turismen. At det rett og slett er for mange mennesker som, vel, oss. Men til og med de må gå med på at Lagos er en vakker by. Og det kan ingen nekte for. Innenfor bymurene er det vel inntakt gamleby, med kun noen få bygninger ved de nordlige torgene som hadde tatt seg bedre ut andre steder.

Gågaten gjennom gamlebyen.

Men at byen er preget av turisme kan man ikke nekte for. Man merker særlig dette langs "lysløypa", gågaten mellom kirken sør i sentrum og torgene i nord. Her er det tett mellom serveringsstedene, men det er ikke mange interessante butikker å finne, med mindre man har en fetisj vesker som det står Algarve på. Men man har heldigvis unngått å la store hoteller dominere byen.

Gågaten mellom torget og elvepromenaden.

Hvis man går oppover langs elven vil man finne et fiskemarked på motsatt side av veien, hvis man liker litt liv og røre. Enda lenger opp, nær bussterminalen er det også et stort og livlig grønnsaksmarked (mulig dette kun er på lørdager).

Grønnsaksmarked nær bussterminalen.

Marinaen på den andre siden av elven har også en stripe med serveringssteder, men vi fant ikke dette området spesielt spennende.

På marinaen øst for elven er det en rekke serveringssteder.

Denne siste lørdagen i ferien oppdaget vi at flere ombygde biler som serverte juice, øl og enkel mat hadde åpnet sine luker i parken mellom bymuren og bystranda. Denne skyggefulle plassen var visst et populært samlingspunkt særlig blant byens eldre.

Musikk i parken foran bymuren.

Det knøttlille fortet mellom elven og bystranda bør også være interessant for historieinteresserte. Vi kom oss aldri inn dit selv, men det skal angivelig inneholde en utstilling om de store oppdagelsesferdene som startet nettopp her i denne byen.

Fortaleza da Ponta da Bandeira.

Utenom gamlebyen er det naturligvis kystlinjen og strendene som man må få med seg. Vi badet på 5 forskjellige strender i gangavstand fra byen, og dette var langt i fra alle. Og en tur til Ponta de Piedade til fots og/eller med båt må man bare få med seg.

Mange fine hus å se innenfor bymuren.

Må innrømme at vi ikke så veldig mye av byen utenfor bymurene, men Lagos er egentlig en ganske stor by. Hvis man vil bruke pengene sine på andre ting enn åpenbare turistfeller er nok dette stedet å lete.

 

Nok en dag i Lagos går mot slutten.

 

 

Hjemreisen

En siste tur forbi kirken i Lagos.

Etter at vi måtte overlate leiligheten til husholdersken kl 10, fikk vi beholde nøkkelen en stund til og lot de ferdig pakkede koffertene stå mens vi tok en siste runde rundt i byen. Da det var på tide å vinke farvell til vakre Lagos bar vi koffertene ut i bilen som vi hadde fått parkert rett utenfor døra, slik at vi slapp å dra dem opp bakken.

Det tok oss ca en time å kjøre til flyplassen. Problemet med å bruke små utleiebyråer er at det er vanskeligere å finne ut hvor bilen skal leveres. Kartet Luzcar hadde gitt meg hadde jeg selvsagt lagt på et lurt sted. Da vi forsto at den skulle parkeres på parkeringsplassen P4 gikk alt mye enklere. Det er det et kontor for flere slike småselskaper, og jeg ble møtt av ei blid dame som tok i mot nøkler, papirer og parkeringslappen.

Flyplassen i Lagos.

Selv om innsjekking på nett ikke var mulig på hjemreisen, var det lite kø og problemer med innsjekkingen. Barnevogn som håndbagasje var tydeligvis nytt for damen i skranken, og etter vi hadde sjekket inn kom hun løpende etter oss med bagasjelappen som tydeligvis var nødvendig for å unngå komplikasjoner på veien til flyet.

Sikkerhetskontrollen var som vanlig et styr, og vi lærte at middagsglass til babyer må regnes som flytende væske.

Avgangshallen er ikke direkte liten, men den er underdimensjonert i forhold til hvor mange folk det er der. Det skal godt gjøres å finne en sitteplass, og køene ved serveringsstedene var endeløse. Det virket som man heller hadde prioritert plass til butikkene. De var store, og vi har nå styrket beholdningen av portvin, sjokolade, ost og salami.

Som om ikke vår planlagte landing like før midnatt var sen nok, så hjelper det lite at flyet vårt tok av to timer forsinket. Det er en forbannelse over flytrafikken at når et fly først er forsinket, så baller det på seg. Det blir en veldig sen kveld før vi er hjemme, men vi har heldigvis fortsatt et par uker med sommerferie å komme oss på etter denne ferien.

Jeg tar forresten tilbake det positive jeg skrev om Norwegians wifi på veien nedover. På hjemveien var dette ubrukelig.

Farvel Portugal.

 

Lunsj på Mamma Mia

Uteserveringen til Mamma Mia.

Siste måltid i Lagos tok vi på Mamma Mia, som har en stor uteservering mellom torget og elven. Mens vi ventet på at de skulle åpne kjøkkenet kl 12 tok vi oss noe å drikke i mellomtiden. De andre tok hver sin iste, mens jeg nøt en kaffe med iskrem.

Da kjøkkenet hadde åpnet tok Ina en tomat- og mozarellasalat, Ylva tortelini, Brage en toast og jeg en alt for stor lasagne. Maten var grei, men ikke imponerende. Servicen var slapp, som at kelneren ikke spurte om hva vi skulle drikke til maten og slike ting. Rengingen kom på 42 euro, inkludert to runder med drikke.

Jeg ble ganske mett av halvparten en denne lasagnen.

 

Middag på O Henrique

Andebryst med bringebærsaus.

Den siste middagen i Lagos spiste vi på O Henrique, fordi vi hadde skaffet oss rabattkuponger her. Restauranten ligger midt i lysløypa gjennom byen, som en av utallige serveringssteder i denne gata.

Det var ikke plass til oss inne, så vi satte oss på det siste ledige bordet på gata. Det er litt kaldt om kveldene i byen når det blåser, men akkurat her gikk det likevel an å sitte ute.

Det er ingen barnemeny på dette stedet og heller ingen egne pasta/pizza menyer å ty til, så barna måtte prøve seg frem på voksenrettene. Brage tok en tagliatelle med sopp og soltørket tomat fra vegetarmenyen. Det var viss kun pastaen som gikk ned. Ylva derimot, slukte hele sin grønnsakssuppe. Ina var veldig fornøyd med sin biff i portvinsaus og det samme var jeg med mitt andebryst med bringebærsaus. Det var tydelig at man på dette kjøkkenet streber etter å være mer kreative enn på de andre stedene vi har spist.

Det gjaldt ikke i samme grad dessertene. Store deler av menyen var nesten identisk med et annet sted vi spiste tidligere. Men det hindret ikke maten i å være god. Ylva og jeg spiste hver vår creme brulee, Brage spiste en iskake og Ina jordbær i portvin.

Regningen kom på 83 euro før rabatten var trukket fra. Dette inkluderte 4 brus, 2 glass vin, en flaske kullsyrevann og 2 espresso. Synes ikke det var så ille når denne restauranten viser litt høyere ambisjoner enn de fleste andre. Servicen kunne vært bedre, selv om kelneren var hyggelig og elsket å flørte med Ask. Det ble veldig mye venting mens vi satt her.

 

O Henrique ligge i den populære gågaten gjennom sentrum av Lagos.