 |
| San Diego sett fra Coronado Island. |
torsdag 31. mars 2016
San Diego
onsdag 30. mars 2016
Veien hjemover
Tid: 28. mars 2016, kl. 04:30 California tid
Sted: Ikke i California
Første etappe
Etter å ha kommet tilbake fra Coronado Island og tatt en siste smoothie i Seaport Village, var det på tide å ta farvel med San Diego. Vi hadde sjekket ut tidligere på dagen og oppbevart koffertene i resepsjonen. Vi fikk hentet disse og kledd oss om til mer behagelig reiseantrekk. Utenfor hotellet var det en disk hvor man fikset en stor nok taxi til oss, som kom på et øyeblikk. Sjåføren var av den skravlende typen og fortalte at han hadde bodd i Danmark og fått med seg at nordmenn og dansker elsker å gjøre narr av hverandres språk. Ellers kunne heller ikke han, i likhet med alle andre vi hadde våget å prate politikk med, forstå hvorfor Trump gjorde det så bra i primærvalgene, eller hvorfor det politiske systemet er slik det er.
 |
| Vi fløy jumbojet hjem, uten at vi merket noen stor stor forskjell inne i flyet. |
Han rakk egentlig å si forbløffende mye på den korte turen til flyplassen. Vi ble sluppet av rett utenfor innsjekkingen, som faktisk foregikk ute på fortauet! Køen var ikke lang, men gikk vanvittig tregt. Tror også disse slet litt med systemet, men dama bak skranken mumlet også noe stygt om sikkerhetsreglene som gjorde at mye måtte gjøres på den vanskelige måten.
Også her fikk kollegaen min rullestol og assistent, og denne gangen passet vi på å henge med. Det fikk oss forbi køen til sikkerhetskontrollen, som innebærer av med skoene og full kroppsscanning. På den annen side fikk jeg for første gang høre at iPad'er ikke skulle ut av sekkene (men laptop'er må fortsatt ut). Håper det blir standarden fremover.
Vel forbi kontrollen var det ikke så mye å ta seg til. Området er lite oversiktlig, og butikkene er spredt rundt i gangene på vei mot andre gate'er. Vi fikk kjøpt oss litt sjokolade, ellers sparer vi resten av shoppingen til Heathrow.
Flyet er av typen 747, og det er første gang jeg sitter i en jumbojet. Merker ikke store forskjellen egentlig, for vi har akkurat de samme fasilitetene som da vi kom. Det er litt mer mikkmakk under setene på dette flyet enn vi er vant med, noe som gjør det vanskelig å få bagasjen under setet foran oss. Dette går på bekostning av benplassen, og det passer dårlig på en 10 timer nattlig flytur. Jeg klarte aldri å bli sikker på om maten vi fikk var fisk eller kylling, noe som sier sitt.
 |
| Dagens rett hos British Airways. |
Siste etappe
Tid: 28. mars 2016, kl 20:00
Sted: over Nordsjøen.
Etter en ti timers flytur med en sånn passe mengde søvn landet vi på London Heathrow omtrent som planlagt. Som da vi reiste tok vi t-banen til seksjon A og ny pass- og sikkerhetskontroll. Det var ingen kø å snakke om, og vi gled greit gjennom alle kontrollene. Vi spiste litt på Weatherspoon, som hadde mye bra øl (som jeg ikke kunne drikke fordi jeg snart skal kjøre bil), men cottage pie'en som jeg fikk minnet mest om mikrobølgemat og grønnsaker fra frysedisken. De andre var mer fornøyde med sin mat.
Ventetiden brukte vi på å handle litt på taxfree, og fikk med oss noen flasker vin og mange sjokolader. Flygate'n vår ble oppgitt veldig sent, og vi var nok litt forsinket da vi kom oss opp i lufta igjen. Nå er vi på vei innover Norge igjen og om ikke alt for lenge er vi hjemme sammen med barna igjen. Fikk aldri helt has på jetlag'en under reisen, så jeg er spent på hvordan døgnrytmen blir i dagene fremover. Heldigvis får jeg avspasert morgendagen fordi jeg har jobbet i påskens helligdager. Så blir det også spennende å se hvordan vi takler den avventende våren nå som vi har blitt så godt vant til sola i California.
Joggetur langs The Boardwalk
 |
| Stille på vannet foran The Hyatt og Merriott. |
Jeg rakk to joggeturer mens jeg var i San Diego. Havnepromenaden, The Boardwalk, strekker seg fra Hilton, sør for Convension Center (hvor Bernie Sanders hadde holdt tale mens vi var der, og som ellers er kjent for å huse Comic Con), og nordover forbi USS Midway og noen seilskuter som også er gjort om til museum (blant annet båten fra Master and Commander). Dette skulle nok utgjøre en 4-5 kilometers promenade.
 |
| Også mot San Diego Bridge er det stille om morgenen. |
Ikke overraskende er denne promenaden populære blant joggere, særlig om morgenen, før det kommer alt for mye folk ut. Det gjøres også noen avstikkere ut mot sjøen som skaper ly i havnen, som er laget som fine små parker. Det gir mulighet til å jogge på noe annet enn bare asfalt.
 |
| Også i Seaport Village er det foreløpig stille. |
Den siste joggeturen ga meg også mulighet til å jogge gjennom den østligste delen av Gaslamp Quarter, hvor jeg ikke vært tidligere. Det er nettopp derfor jeg liker å jogge når jeg reiser, for å få se mer enn jeg rekker ellers.
 |
| Dagen derpå i Gaslamp Quarter. |
Middag på Ocean Pacific Grille
 |
| Papaya green salad til forrett. |
Da kvelden falt på tok vi turen til Gaslamp Quarter og gikk inn på Ocean Pacific Grille (sic), en asia-inspirert restaurant vi hadde hørt skulle være god. Det er et livlig lokale hvor det kan være vanskelig å føre en stille samtale, det gjelder nok for de fleste steder her omkring.
 |
| Pork belly. Godt, men for små posjoner. |
Menyen byr på noen 3-retters kombinasjoner til 33 dollar. De fleste av oss spiste grønn papayasalat til forrett, bortsett fra en som heller valgte skalldyrsuppe. Til hovedrett valgte vi gutta pork belly, som smakte vanvittig godt, men som burde vært i litt større posjoner. Damene derimot, som valgte short rib og laks, fikk langt mer macho størrelser på siner retter. Desserten var chocholate dome, en morsom rett med sjokolade som dekker en krem blandet med pasjonsfruktgele.
Med diverse glass med lokalt øl og tynn kaffe, endte regningen på ca 100 dollar per par.
 |
| Chocholate dome, you'll never know what's inside. |
Drink og snacks på Davanti
 |
| Ønsker du deg ordentlig kaffe i USA? Dra til Little Italy. |
Er man misfornøyd med kaffen i USA, noe det ofte er grunn til å være, kan håpe på bedre kaffe i Little Italy. Det var tanken med å sette oss her da vi gikk tilbake fra Balboa Park. Vi prøvde å finne et sted som var mer kafe enn restaurant, og hvor vi kunne sitte i sola og nyte drikken. Det ledet oss til Davanti.
En kaffe ble fort til to øl, og vi lot oss overtale til å dele en 5-dollars forrett til drikken. Retten var stekte små paprika (eller noe som likner) og cherrytomater sammen med en skål med aioli. Retten var kjempegod snacks til ølet og ikke spesielt sterk, bortsett fra et par overraskelser som fikk flammer til å stå ut av øra.
Regningen kom på 18 dollar, noe som er det billigste vi har betalt for noe måltid under oppholdet. Selv om vi ikke spiste spesielt mye, fikk vi ganske mye for penga.
 |
| Stekt paprika med noen overraskelser. |
Coronado Island
 |
| "The village" på Coronado Island. |
Den siste dagen ble vi enige om å ta en ferge over til Coronado Island. Det går båter dit både fra Convention Center og fra kaien bortenfor USS Midway. En billett tur-retur kostet 9,50. Båtturen over bukta tok ca 15 minutter, og var en fin tur hvor man nøt utsikten mot byen fra dekk.
Vi la til land i det som kalles The Village, nærmest et lite kjøpesenter med butikker og spisesteder. Noen badestrender var det det også, det var til og med flere som badet. Vi havnet dessuten midt oppe i en påskeegg-jakt for barn, hvor det tydeligvis var om å gjøre å graspe til seg flest mulig egg som var strødd utover gresset. Det hele var over i løpet av ti sekunder.
 |
| Eggejakt for barna. |
Hvis man ønsker å unngå de mest åpenbare turistfellene, finner man også en del barer og spisesteder ved å gå litt nordover gaten på baksiden av senteret. Det var der vi etterhvert spiste lunsj. I dette området er det også Centennial Park med flott utsikt mot byen.
 |
| Fin utsikt fra Centennial Park. |
Vi ønsket å se mer av øya, så vi leide en firemannssykkel som vi kunne sykle på sammen. Det kostet 20 dollar å leie en slik sykkel i en halvtime, litt under det dobbelte for en hel. Vi måtte vente en stund før en slik sykkel ble ledig, så vi hadde til slutt ikke mer enn en halvtime å ta av. Syklene funker slik at man sitter to foran og to bak og tråkker. Det er en person som styrer og bremser, til tross for at det faktisk finnes to ratt. Sykkelen hadde ikke gir, så så veldig høy hastighet fikk vi ikke. Det var kanskje det beste, av hensyn til fotgjengerne. Det går en sykkelsti rundt store deler av øya, og i løpet av halvtimen vi hadde rakk vi å tråkke under San Diego Bridge og forbi en stor slette hvor mange folk grillet og hadde piknikk. Denne turen ble en solid trim, men jeg skal ikke nekte for at vi hadde det gøy.
 |
| Firemannssykling er gøy |
Tung lunsj på Shima?
 |
| Uteserveringen på Shima. |
Noen gater overfor landsbyen på Coronado Island fant vi noen barer og spisesteder rundt et veikryss. Her satte vi oss ned på terransen på en japansk restaurant. De samme rettene hadde ulik pris, ut i fra om det var lunsjtid eller middag. Gode og mette ble vi uansett. Gutta tok i dag kylling godt stekt i appelsinsaus, mens damene spiste sushi og Crying Tiger (fordi den skulle være så sterk). Appelsinsausen var god, men selve kyllingen syntes jeg var litt tørr. Min medsammensvorne var dog ikke enig. Ina var ikke skremt av styrken på tigeren sin, men det er ikke første gang hun har gjort slike advarsler til skamme.
Prisen for Inas og min mat og drikke kom på 56 dollar før tips.
 |
| Chicken orange. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)