Portara

Portara er en perfekt bilderamme til hva du måtte finne i nærheten

Gamle tempelruiner er også moro for barna - på sin måte

Det er også mulig å bade fra moloen

Grekerne i gammel tid var flittige, det skal de ha. Men heller ikke de maktet alltid å fullføre med alt de foretok seg, og særlig på Naxos er det mange eksempler på dette. Rundt om på øya finnes det ulike kouros, som er uferdige statuer, men mest kjent er nok Portara, porten til et tempel som aldri ble ferdig. Den står på en holme ved havnen og er øyas fremste landmerke. Det går en molo ut til holmen, hvor det dessuten er populært å bade hvis det skulle friste - også for barn. Stranden Grotta ligger også like ved, hvis man ikke vil
bade fra moloen.

Porten, som ble bygget på 700-tallet før Kristus, står på holmens høyeste punkt ved enden av det som nok skulle ha vært tempelets grunnmur. Noen søylerester ligger også spredt rundt omkring. Porten er en perfekt bilderamme for det man måtte finne på å ta bilde av der og da, være seg havnen, naboøya Paros, eller det mest populære: solnedgangen.

Også barna hadde det mye moro her ute, vel å merke når de først hadde gått ut dit. Steiner og søylerester danner en fin hinderløype som kan holde barn i aktivitet en god stund.

Søndag, en rolig tur til Portara - igjen

Ylva hopper mellom steinene foran Portara

Bading mellom Portara og havnen

Havnen i Naxos by

Bassenget på Pension Irene II

Lite ble gjort i dag som ikke har blitt gjort før. Frokostene blir senere dag for dag, og det eneste vi egentlig hadde på agendaen var å ta med resten av følget for så se Portara en gang til og kanskje bade litt etter det. Kulturminner er undervurdert når jeg gjelder barns interesse. Ja, barn hater å gå, men etter grundig forskning kan jeg slå fast at dette hatet øker i takt med trafikken på veien hvor de går. Straks de kommer til holmen hvor Portara står er de straks i hundre og løper oppover trappene i den stekende sola og kan holde på i evigheter med å hoppe fra marmorblokk til marmorblokk. Seriøse forsøk på å forklare hvorfor noen for 2700 år siden har bygget denne rare firkanten på toppen av en holme får vi ta senere.

Med 30 grader, sol og hav på alle kanter ble det fristende med et bad. Vi kunne ha tatt til venstre etter å ha gått over moloen tilbake til byen og kommet til Grotta beach, den ukjente, men mer sentrale lillebroren til Agios Georgios, men da vi så at folk badet på begge sider av moloen så vi ingen grunn til å gå lenger enn nødvendig. På høyre side av moloen, mot havnen, er det bygget trapper som gjør det enklere å bade. Det er sandbunn på en knapp meters dyp, så det er fullt mulig å bade for ikke-svømmere. Det er ikke like bra bunn som vi har sett på de andre strendene, men begge barna har nå blitt så badeglade at de ikke lar noen steiner spolere et bad.

Vi valgte å droppe lunsjen og gikk heller inn for en tidlig middag. Vi fant en taverna på havnen hvis navn jeg aldri forsøkte å lese, men det var oversatt til "The good heart". Stedet påsto forøvrig å være den eldste tavernaen på havnen. Jeg la merke til at en god del lokale mennesker også spiste der, så dette burde love godt. Jeg bestilte grillede local sausages med ovnstekte poteter, til avveksling fra pommes fritten. Jeg har ennå ikke blitt klok på hva jeg kan forvente når jeg bestiller pølser i disse breddegrader. Ofte har jeg blitt servert noen tamme servelatliknende greier, men ikke denne gangen. Her var det krafig kjøtt i pølsene og jeg følte meg mett allerede etter den første biten, men jeg klarte i hvert fall å spise 2 av 3 pølser. Barna fikk hver sin ostepai fra forrett-menyen og spiste vel knapt halvparten hver. Men hva kan jeg si, når jeg ikke klarer å spise opp maten min selv? Ina startet som vanlig med grillet feta og kommenterte at det var kraftigere smak i tilbehøret enn vanlig, men klagde ikke. Fullt så fornøyd var hun ikke med sverdfisken, hvor sausen var i syrligste laget. Arne bestilte som vanlig det som på menyen hørte mest ut som biff, og fikk det, mens Eva fikk en pasta med kalvekjøtt. Med brus, øl og kaffe kom regningen på 54 euro. Mye mat for penga.

Resten av dagen gikk til å bade i bassenget på hotellet. På veien kjøpte jeg en oppblåsbar vannscooter til 6,50 euro. Neppe den beste handelen jeg har gjort, for det er komplett umulig å sitte på noe slikt, men barna ble aldri lei av å prøve. Enda morsommere var det å se meg forsøke, noe som ikke gikk med noe større hell.

I morgen har vi større planer på agendaen. Leiebilen står allerede utenfor hotellet og alle papirer er signert og kvittert. Det var bare å gi beskjed i resepsjonen at vi trengte en bil med plass til 6, og nå i ettermiddag kom den til hotellet, som sannsynligvis har en deal med Fun Car. At vi trengte barneseter fikk de ikke med seg med det første, men det ble kjapt fikset. Prisen for en 7 seters Fiat Doblo for en dag var 50 euro med 3.partsforsikring + 10 euro for å dekke eventuelle egenandeler (frivillig). Da får vi håpe at det ikke blir alt for varmt i morgen.

Fredag, Portara og enda mer bading

Portara, porten til Apollon's tempel. Så gadd de ikke å bygge mer.

Blomstring på vei mot Portara

Fetaost rullet inn i aubergine

Vi matet noen uvanlig sosiale geiter på vei tilbake til hotellet

Mousaka på Meltemi

Vi startet nok en dag uten noen bestemt agenda. Da blir det gjerne en sen og langsom frokost, og som vanlig når vi ikke har planlagt hva vi skal gjøre blir det at vi finner noen ledige solsenger hos Ippocampos ved 12-tiden. I dag var vi enda senere ute og det var ferre solsenger å velge mellom, og flere av de som var der var skadet. I tillegg har taksten i mellomtiden økt til 7 euro. Ripe i lakken.

Solsengen ble opprettet til en base hvor vi hadde tingene våre og de som ville kunne gjøre litt andre ting enn å ligge på stranden kunne gjøre det mens resten passet på sakene. Det ble til at Ina og jeg tok en tur til havnen, først og fremst for å se Portara på nært hold. Portara, som er det første man legger merke til når man kommer til Naxos, er en port til et Apollon tempel som aldri ble fullført. Det må har vært ganske slurvete folk som bodde her i gammel tid, før øya er full av ting som ikke har blitt ferdig, særlig statuer. Vil faktisk påstå at øyfolket har blitt mer pliktoppfyllende i nyere tid, noe som ikke alltid kan sies om dagens grekere.

Portara ligger på en holme ved nordenden av havnen, og man kommer dit ved å gå over en molo. Når man kommer dit kan holmen virke større enn den gjorde på avstand, men det lot seg gjøre å komme opp trappene mellom noen blomstrende kaktusplanter. På toppen av holmen, i enden av en plass med noen spredte marmorblokker som skulle ha blitt til et tempel, står porten der som en bilderamme hvor man kan velge hvilket bilde man skal ha, være seg Kastro, havnen, øya Paros, eller det mest populære: solnedgangen.

Vi tok oss en lunsj på nærmeste sted som så ut til å servere skikkelig mat, Irini's. Der plukket vi fra den rikholdige forrettmenyen en feta rullet inn i aubergine og en paprika fyllt med noe lokal geitost. Når restauranten er den som ligger nærmest fergekaien kan det være grunn til frykte at det er en turistfelle, men dette kan ikke Irini's beskyldes for. Maten var både god og tildels utfordrende, særlig min paprika var veldig rik på smak. Med et par små flasker vann med kullsyre og en fersk appelsinjuice kom regningen på 21 euro. Kanskje ikke veldig billig i forhold til antall munner, men det var jo bra mat og bra beliggenhet.

Etter litt shopping gikk vi til Babylonia, en bar like ved, for en frappe og et par runder backgammon. 3 euro for en frappe er en ganske normal pris, men denne iskaffen har vi smakt langt bedre andre steder, bl.a. på Ippocampos. Måtte bare si det.

Etter å ha kommet tilbake på stranda og badet litt mer med barna bar det igjen til hotellet, hvor vi matet noen geiter på veien, for omorganisering for så å gå ut til middag. Vi gikk til Meltemi, som var anbefalt i Lonely Planet og ikke ligger alt for langt unna i gaten mellom stranda og torget. Både mat og service her var veldig bra. Her spiste jeg en veldig god mosaka. Ofte har mousaka hatt et alt for tykt lag med saus på toppen som har tatt knekken på apetitten, men dette var ikke tilfellet her. De andre voksne spiste ulike varianter av grillet kalvefilet og jeg hørte mye skryt om godt kjøtt. Barna var som vanlig litt mer kresne, og tallerknene deres var nok en gang ikke helt tomme da de ble samlet inn. Til å drikke hadde vi en flaske Tsantali Makedonikos rødvin, en av flaskene vi ser mest til her omkring, og som vanlig brus barna og Arne. Barna fikk en is hver til dessert, noe jeg tror var en del av standardreportuaret på barnemenyen. Noen egen dessertmeny hadde de i hvert fall ikke, så Ina, som ikke var helt mett, avsluttet med en fetaost fra forrettmenyen. Regningen kom på 78 euro.