New York oppsummert

Utsikten fra toppetasjen på Trump Soho

I skrivende stund befinner flyet seg på vei mot de britiske øyer, og tiden har delvis gått til å forsøke å sove, delvis til å ta igjen forsinket skriving. At jeg hele tiden har vært to dager på etterskudd med skrivingen kan ikke bety annet at jeg har opplevd mye. Må innrømme at mitt første inntrykk av New York ble litt urettferdig påvirket at vi hadde gått i feil retning vekk fra byen og det litt mer shabby miljøet rundt Canal Street, fremfor det Soho som viste seg å være en veldig sjarmerende bydel. Men siden ble alt bedre, til og med været. Fra Soho har man gangavstand helt ned til Lower Manhattan og i hvertfall så langt opp som til Chelsea. Skal man til Midtown og Central Park er transport vanskelig å unngå. T-banen fungerer bra, men det tar litt tid å lære seg systemet og at stasjoner som har navn etter gaten de ligger i ikke nødvendigvis er eneste stasjon med det navnet. Taxi er enklere, men ikke raskere hvis man havner i trafikkork. Annenhver bil man ser er en gul taxi, så det er verdens enkleste sak å finne en. En kul greie med drosjene i New York er at de har en skjerm i baksetet hvor man både kan se på nyhetene og et kart med med bilens posisjon avmerket. Dette må man ta i bruk hjemme også! En taxitur fra Soho til Central Park uten stor trafikk kostet 10 dollar, like mye som 4 enkeltbilletter med t-banen.

Hjem fra New York

Leaving New York is never easy...

Vi hadde sjekket ut tidligere på dagen og hatt bagasjen oppbevart bak resepsjonen. Kl.15 ble alle samlet for å kjøres i buss i til Newark. Trafikken mot Holland Tunnel var så å si stillestående, men da vi først kom inn i tunellen gikk det greit unna. Over inngangene på terminalen står lysskilt som forklarer hvor de ulike flyselskapene har sine skranker. Reiselederen hadde sjekket oss inn på forhånd, slik at vi kunne gå rett til bag-drop'en, noe som sparte oss for litt tid. Ved sikkerhetskontrollen var det som ventet lang kø, og det var høyere krav til hva man skal ta av seg og ut av bagasjen enn det pleier å være andre steder. På vei mot avgangshallen var det plassert små taxfree butikker lang gangen, nærmest som små salgsboder. For min del hadde jeg lite kontanter igjen og kommer heller til å handle på Gardermoen. Avganshallen hadde en liten kafe og noen kiosker, samt en bra utsikt mot flyene som tok av med Manhattans skyline i bakgrunnen.

Nå er frokosten servert på flyet og det vel ca en time til vi lander. Har vært lenger borte fra kone og barn enn jeg pleier, så det skal bli godt å komme hjem. Blir spennende å se hvordan døgnrytmen faller på plass etter å reist 6 timer frem i tid. Det blir hjemmekontor på mandag ihvertfall, det er sikkert.

Trump Soho

Trump Soho

Trump Soho er et godt utstyrt hotell med proff betjening. Skulle dog gjerne ha bodd i en høyere etasje med bedre utsikt når man først skal bo i en skyskraper. Noen løsninger syntes jeg var upraktiske, bl.a. at det ikke var en dør mellom soverom og bad (do og dusj var bak dører heldigvis, men ikke badekaret), og det tok meg noen dager før jeg forsto hvordan man får varmtvann i dusjen. Hotellfrokosten kommer i tillegg og serveres i hotellrestauranten hvor man bestiller retter fra en meny. Den eneste frokosten jeg spiste her besto av porserte egg, og det var ingen grunn til å klage på maten. Skulle jeg reist med egne penger hadde jeg nok aldri hatt råd til å bo her, men jeg liker gjerne litt mindre dimensjoner på hotellene også.

Seaport

Seaport historic district

Seilskuter til kai ved Pier 17

Den største positive overraskelsen på hele turen fikk vi da vi gikk fra Brooklyn Brigde og skulle forsøke å finne et spisested langs elven. Midt mellom broen og skyskraperne på Lower Manhattan havnet vi i en brosteinsgate med noen gamle lavblokker. Kontrasten mellom disse slitne husene og skyskraperne bare få meter unna var slående. Gaten endte i torg som ledet til Pier 17, et slags Aker Brygge med mange butikker og spisesteder.

Vi fant ut at det var koseligere på torget enn på piren (til tross for noen iherdige svovelpredikanter som 5 minutter etter at vi hadde satt oss ned forkynte sitt budskap om at Gud er svart på full guffe), så vi satte oss utenfor en Meksikansk restaurant som heter Red for å spise lunsj. Servicen her var ikke allverden å skryte av og vi ventet i evigheter på maten. Men maten, for min del en mais og kyllingsuppe, smakte overraskende bra da den omsider kom. Min suppe og en halv flaske mineralvann kostet 15 dollar hvis vi runder av litt oppover.

Brooklyn Brigde

Brooklyn Bridge - en studie i kabler

Utsikt mot Lower Manhattan

På vår siste dag i New York hadde vi såpass sen avreise at vi hadde god tid til en solid utflukt. Etter frokost i hotellrestauranten gikk jeg sammen med to kolleger nedover Broadway for å gå over Brooklyn Bridge, den eldste broen over East River. Broen er såpass lang at den begynner nesten på midten av øya, like ved byens City Hall og Tweed Courthouse.

Gangveien over brua går langs midten, mellom kjørefeltene, og hever seg etterhvert et nivå over bilene. Det er delt opp et felt for fotgjengere og et for syklister, så det gjelder å holde seg på riktig side. Så er det de som har funnet ut at de skal jogge over broen. Kan vel ikke si at det var like god plass til alle på en søndag formiddag. Gangveien får etterhvert et mer behagelig underlag av tre etterhvert som man kommer over vannet.

Ved hvert av tårnene utvider gangveien seg slik at det dannes et lite torg hvor noen var smarte nok til å selge vann, mens andre igjen heller forsøker å selge bilder. Man får flott utsikt mot skyskraperne både på Lower Manhattan og i Brooklyn, samt Frihetsgudinnen og Ellis Island. Bildene blir dog litt ødelagt av brokabler og stålbjelkene som går over kjørefeltene.

Tribeca Grill

Grillet andebryst. Hva det grønne er vet jeg egentlig ikke

Den siste kvelden var det ingen felles middag, så en i teamet hadde reservert bord til oss på Tribeca Grill, en restaurant som holdt til i et stort, gammelt lagerhus, og som eies av blandt andre Robert de Niro. Lokalet er stort og til dels støyende. Servicen var god og vi fikk maten mye raskere enn vi hadde blitt vant til, til tross for at vi var nesten 10 personer rundt bordet. Maten var også den klart beste vi hadde spist på hele turen. Min forrett var mozarella på toppen av en lekkert dandert blanding av ruccula og grillet aubergine. Hovedretten var grillet andebryst og desserten var is og sorbet. Prisen for maten, en Brooklyn Lager, en tredjedels vinflaske og en espresso ble rundet av oppover til 100 dollar.

På veien hjem ble det en liten stopp på en støyete bar for å betale 6 dollar for nok en Brooklyn Lager, et ølmerke som kan anbefales til de som i likhet med Monty Python mener at Budweiser er som å elske i en kano - fucking close to water.

High Line

High Line - endestasjon

En park 10 meter over gaten

Chelsea Market er et eksempel på hvordan ny bruk av gamle fabrikkbygninger har gitt liv til denne delen av Manhattan. På High Line har man trukket denne trenden enda lenger og bygget om en elevert jernbane til park. Resultatet er altså en flere kilometer lang park 10 meter over bakken. Hver strekning har sitt biologiske miljø. Et sted var det for eksempel rennende vann og enger med siv, et annet sted var det bjørkeskog. Parken går tvers igjennom bygninger som måtte stå i veien, deriblandt Chelsea Market. Utstikkere brukes som utsiktspunkter, om det så er mot byen, Hudson River eller biltrafikken som passerer under.

Parken tok slutt ved Meatpacking District, og vi fulgte Hudson Street, en koselig gate svært rik på italienske restauranter, for å komme hjem til hotellet.