tirsdag 1. oktober 2013

Dogepalasset

Dogepalassets fasade møt sjøen
Den andre opplagte bygningen å se i Venezia, etter Markuskirken, er Palazzo Ducale, Dogepalasset. Den ligger nesten vegg i vegg med Markuskirken, med sin glatte fasade med søylearkader mot vannet.
Køen her er også merkbar, men kortere enn ved Markuskirken. Det koster 16 euro å komme inn. Det første vi fikk se var noen avdankede søyler som hadde blitt erstattet i bygningen og plassert her. Ikke det mest spennende å se.

I palassets gårdsrom var det toaletter og oppbevaring av bagasje (heller ikke her er det lov å ta med ryggsekk), og en trapp som førte opp til Scala d'Doro, Gulltrappen, som leder opp til de offisielle rommene i palasset. Navnet har den fått etter de forgylte utsmykningene i det buede taket.

Gulltrappen

De offisielle rommene og hallene var det så mange av at det er håpløst å gå inn på dem enkeltvis. Det var haller beregnet på rådsmøter, senatsmøter, kongressmøter, you name it. Det var en egen hall for hver tenkelige komite. Etter disse kom rettsalene og høyesterett og et par rom til. Felles for de alle var at vegger og tak var dekket av noen helt fantastiske malerier, for det meste i renessanse- og barokkstil. Maleriene skildret vekselvis religiøse og historiske motiver. Særlig motivene fra bestemte slag, bl.a. slaget ved Lepanto og erobringen av Konstantinopel (tyrkernes, ikke venetianernes), kunne ta pusten fra en. Maleriet "Paradis" sies å være verdens største oljemaleri og avbilde hele 800 personer.

Underveis gikk vi også gjennom arsenalet, en stor samling av våpen og rustninger fra 1500 til 1700-tallet i mer eller mindre kronologisk rekkefølge.

 
En utsikt til å sukke av
Fra rettsalene var ikke veien lang til den beryktede "Sukkenes bro", som går over en kanal til fengselet. Sukkenes bro er en overbygget bro, hvor fangene sies å ha sukket da de fikk et siste glimt av Venezias kanaler. Det var nok ikke så mange som kom den samme veien tilbake. På den andre siden av kanalen var gangene langt dunklere enn i de storslåtte hallene i palasset. I fengselscellene kunne vi se at fangene hadde skrevet kvinnenavn på veggene.

Også i palasset var det forbudt å fotografere, men i motsetning til i Markuskirken ble det her også håndhevet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten