Middag på Chiao!

Endelig ble det tid for et restaurantmåltid her i Spania. Turen gikk igjen til marinaen, hvor det etterhvert hadde blitt ganske tett med folk. Det er åpenbart dette som er stedet på kveldstid. Utvalget av restauranter var rikelig med italiske, thailandske, indiske, kinesiske og argentinske spisesteder. Spansk mat var det vanskeligere å finne.

Kveldssteming på Porte de La Duquesa

Dermed ble det italiensk. Vertskapet anbefalte Chiao, som hadde god mat for både voksne og barn. Restauranten ligger litt tilbaketrukket, opp en trapp fra havnen. Siden vi ikke fikk noen skikkelig middag i går, valgte Ina og jeg å bestille hver vår solide biff. Og her er man rause på kjøttet, så det skal godt gjøres å gå sulten herfra. Barna bestilte spaghetti bolognese og pizza, som begge gikk ned uten motstand. Jeg og barna unnet oss også litt dessert. Barna fikk hver sin løve eller panda, som var vanilje eller sjokoladeis i en dyrefigur barna kunne ta med hjem. Hva min dessert heter var jeg ikke, ettersom menyen var på spansk (skandinavene sliter med å sette sitt preg på dette stedet), men det smakte som en form for cappuchino-is. Den var i hvert fall utrolig god.

Prisen for 4 hovedretter, 3 desserter, 2 brus, 2 San Pellegrino og en flaske spansk rødvin kom på 107 euro. Ikke det rimeligste måltidet vi har hatt ved middelhavet, så det gjenstår å se hvordan prisnivået på maten her nede er ellers. Men prisen kan forsvares med at maten var god og betjeningen svært oppegående og profesjonelle.

Daglivarehandel

Tid: 10.juli - 2013, kl 16:00
Sted: leiligheten

Den første dagen startet på sløvest mulig måte - ved bassenget. Aller først fikk jeg æren av å handle inn litt matvarer, og dermed sett meg litt rundt i nabolaget. Komplekset er gjerdet inn, men portene ser heldigvis ut til å være åpne på dagtid. Det er tungvindt med for mange stengte dører når vi er gjester i andres leilighet, og det ikke er nøkler til alle. Supermarkedet var ikke lenger unna enn ned en gate og rundt et hjørne, og det så ut til at det var bra med kafeer og butikker i området. Supermarkedet var stort å hadde et rikelig utvalg, i hvert fall sammenliknet med Meny i Drøbak. Men jeg slet litt med å finne de riktige varene i butikken. Det jeg trodde var vanlig flaskevann viste seg å være en svært søt sitronbrus, og eggene jeg kjøpte viste seg å være hardkokte.

Destinasjon Spania, sommer 2013

Tid: 9.juli - 2013, kl. 15:00
Sted: Over Oslofjorden

Alltid litt enklere å forlate landet i gråvær

Vi har etter hver reist ganske mye rundt omkring, men til Spania, aller sydenturers mor, har vi ennå ikke reist. Ina sin bror derimot, har kjøpt en leilighet i La Duquesa, et lite sted mellom Marbella og Gibraltar. Vi har gitt tydelige hint om at vi gjerne lar oss invitere, dermed går årets sydentur til Costa del Sol med gratis overnatting. Flyreisen ble derimot ikke gratis. Må man reise i skoleferiene er det vanskelig å kapre billige flybilletter. Vi kunne riktignok reist billigere med Ryanair fra Rygge, men for å slippe å stå opp midt på natten for å reise hjem igjen ofret vi heller noen ekstra tusenlapper for å fly med Norwegian fra Gardermoen.

Avgangen var klokken 14:30, så vi hadde for en gangs skyld god tid til morgenstellet før vi kjørte av gårde. Siden vi hadde ganske god tid valgte vi å parkere ved den vanlige langtidsparkeringen, fremfor VIP parkering, som ofte byr på litt kaos når bilen skal leveres. Helt knirkefri var dog ikke langtidsparkeringen heller. Mange parkeringsplasser så ut til å være stengt, og de fleste andre fulle. Men vi så en noe provisorisk skilting til en P33, som virket like provisorisk. Men den gjorde jobben. 500 kroner kostet det å la bilen stå i en uke. Kone, barn og bagasje ble satt av ved bussholdeplassen mens jeg parkerte bilen, før den stappfulle shuttlebussen tok oss til flyplassen.

Innsjekkingen gikk greit. Vet ikke om det er vi som har fått bedre trening eller om innsjekkingsautomatene har blitt enklere å bruke, men det det gikk i hvert fall ganske knirkefritt. Norwegian sin reiseapp gjør det også enkelt å finne frem den elektroniske billetten. Litt tregere gikk det gjennom sikkerhetskontrollen, men vi kom da gjennom.

Store deler av feriebudsjettet ble svidd av i taxfree-butikken og på Yo! Sushi sin utmerkede rullebåndskafè, og da vi reiste oss en snau halvtime før avgang, sto det allerede "gate closing" på avgangen vår. Etter rask gange til gate'n kom vi oss ombord. Været i Norge har vært bra de siste dagene, men nå så vi noen regndråper på flyvinduet. Man føler alltid man får litt mer valuta for penga når man forlater landet i regnvær.

Sushien på Yo! er nesten verdt flybilletten alene

Må innrømme at det ikke er helt uten fordommer at vi reiser til Spania. Ikke på grunn av spanjolene, men hva 50 år med masseturisme må ha gjort med landet. Når man hører om egne kolonier med nordmenn og butikker med norske varer blir ikke fordommene noe mindre når man selv helst skygger unna de store turistresortene. Men kose oss skal vi gjøre uansett. Halvparten av dagene går nok til soling og bading, men en tur til Gibraltar og Granada står høyt på ønskelisten. Andre utflukter blir ren bonus.

Ankomst

Tid: 9.juli - 2013, kl. 23:30
Sted: Leiligheten i La Duquesa

Flyturen var fin, med utsikt over nederlandske elver og spanske Pyrenéer. Vi landet i rute, men bagasjehentingen tok evigheter, til tross for at vi først hadde vært på dobesøk og gått gjennom hele den relativt store terminalen. Etter at bagasjen var hentet gikk turen videre til Goldcar sin skranke i bilutleieavdelingen, hvor det også var en del venting. Deretter gikk turen videre til parkeringshuset  hvor vi gikk for å få bilnøkler og barneseter.

Da vi omsider hadde fått bagasjen inn i bilen, måtte vi vente en stund på reisefølget som kom med et senere fly fra Bergen. Da vi var forent med svogerfamilien, bar det ut på motorveien, hvor det gjaldt å ikke miste øyekontakten med de som visste hvor vi skulle. Veiene er utmerket, selv om vi måtte stoppe ved to bomstasjoner for å betale omlag 12 euro til sammen.

Etter en snau times kjøring og en nestenulykke med en bilsyk guttunge i baksetet, kom vi til slutt frem til leilighetskomplekset i La Duquesa. Det hadde blitt mørkt da vi kom frem, så vi har ikke fått så mye inntrykk av stedet vi bor på ennå.  Bilene ble kjørt inn i et trangt parkeringshus bak noen høye gjerder. En heis opp til tredje etasje tok oss til leiligheten, med utsikt over et fint svømmebasseng.

Leiligheten er treroms. Litt trangt for to barnefamilier kanskje, men det skal nok gå. Middagen hoppet vi rett og slett over fordi det hadde blitt for sent til å skaffe seg noe mat. Barna fikk litt kveldsmat og ble sendt i seng, mens vi voksne satte oss på balkongen med litt lokal vin og skravlet til det ble rimelig sent.

Svømmebassenget på Residencial La Duquesa

Syros

Havnepromenaden i Ermoupoli

Hvis du blir lei av små, hvitkalkede byer kan det være verdt å legge turen til Syros for å få et snev av byferie i øyloffingen. Syros sin havneby Ermoupoli er med sine 13000 innbyggere den største byen på Kykladene og skiller seg ut fra andre byer man besøker på øyloffing. Da vi var i byen i 2002 var byen i ferd med å gjenvinne sin fordums glans fra sin tid som Hellas' viktigste havn på 1800-tallet.


Ermoupoli
Hovedstaden i Kykladene er i seg selv verdt et par dager for å utforske en by som lever på mer enn bare turister. Spis middag i et trangt smug eller ta en drink på det store torget foran rådhuset.

Ano Syros
Den katolske bydelen i Ermoupoli på en av høydene over byen, med lange trapper og smale gater. Toppes med et kloster med bra utsikt.

Galissas
Turistby med en av Syros beste strender. Populær blant toppløse 60-åringer.

Galissas

Stranden på Galissas

Man må komme seg ut av havnebyen for å finne en god strand på Syros. Vi tok en busstur til Galissas, som er en typisk badeby på vestsiden av øya som domineres av hoteller og en campingplass. Butikker og tavernaer er samlet i nærheten av stranden.

Det var påfallende mange pensjonister på stranden, hvorav alt for mange var toppløse, men også en del av den yngre lokalbefolkningen hadde funnet veien hit. Solsenger med parasoll er å få leid, skjønt kvaliteten viste seg å være ymse. Det kunne være litt steiner i sanden på land, men ute i vannet var det kun fin sandbunn. En del sjøgress drev rundt i vannet, trolig på grunn av mye vind dagene i forveien.

Vær oppmerksom på at det kan bli trangere på bussen på vei tilbake til Ermoupolis enn på veien ut, fordi turistene som bor rundt om på øya gjerne tilbringer kvelden på byen.

Ano Syros

Et esel er fortsatt den enkleste måten å transportere sementsekker gjennom de trange gatene

En av de to høydene bak Ermoupolis heter Ano Syros. Befolkningen her er tradisjonelt katolsk. Syros har nemlig en stor katolsk befolkning etter at øya under ottomansk tid var under fransk beskyttelse.

Det skal gå busser opp hit fra sentrum, men det er mer interessant å gå opp den lange trappen som starter på nordsiden av rådhuset. Når man kommer til toppen skifter bebyggelsen karakter til mindre hus og trangere gater. Her er det også et stort katolsk kloster og en flott utsikt over byen.

Ermoupoli

Rådhuset

Havnebyen på Syros er den største byen på Kykladene og er øygruppens administrative sentrum. Den var Hellas' viktigste havneby på slutten av 1800-tallet, og velstående skipsredere har bygget mer fasjonable bygninger enn man vanligvis ser på greske øyer. Byen hadde forfalt i løpet av dårlige tider tidligere på 1900-tallet, men var i ferd med å gjenvinne fordums prakt da vi var der i 2002. Hvordan byen klarer seg gjennom nåtidens finanskrise er ikke godt å si.

Skumring på Plateia Miaouli, byens store torg foran rådhuset

Ermoupoli er dermed en slags storby i miniatyr. Vi så for en gangs skyld flere grekere enn turister, og butikkutvalget er mer rikholdig og hverdagslig enn de evinnelige juggel- og suvenirbutikkene som dominerer de mindre byene. Byen strekker seg fra den lange havnepromenaden oppover to høyder som toppes med hvert sitt kloster, en katolsk og en ortodoks. Samlingspunket er Plateia Miaouli, et stort, brolagt torg med rikelig med kafeer og plantede palmer foran det monumentale rådhuset midt i byen.

Fisk til salgs i markedsgaten mellom torget og havnen

Like ved ligger Theater Apollon, byens eget lille operahus, som skal være en miniatyrkopi av La Scala i Milano. Selv om det ikke var noen forestilling mens vi var der, lot det seg gjøre å gå inn  for å se på salen mot en mindre billettpris. Selv om salen er svært liten mangler den ingen ting av hva en fullverdig operasal skal ha. Den har flere etasjer med losjebalkonger, og taket er dekorert med malerier av antikkens dramatikere og barokkens komponister. Det kan virke som man har forsøkt å stappe Nationaltheatrets utsmykninger rundt Torshovteaterets scene.

Theater Apollon, angivelig en miniatyrutgave av La Scala

Bak rådhuset ligger et lite arkeologisk museum, med funn gjort på Kykladene som strekker seg fra den tidlige kykladiske epoken rundt 3000 f.kr og frem til romersk tid. Mens det meste av gresk arkeologi forbindes med antikken eller den minoiske kulturen, ser vi her gjenstander fra de omkringliggende øyer fra en tid som går enda lenger tilbake. Det er et must å stikke innom her hvis man først er i byen og har et minimum av interesse for historie.

Noen strand å snakke om finnes ikke i denne byen, men det er populært å svømme fra kaien i et område like nord for torget.

Klart for middag i en rolig sidegate