Lørdag ettermiddag, Tidlig middag på Calderaen

Utsikt over Fira

Santorini-salat med tomatboller

Svømmebassenget på Studios Markakis

Skrivende stund: 22. mai, kl 19:10, Markakis Studios, Fira, Santorini

Flyreisen var for det meste overskyet, og først da vi var over Kykladene fikk vi noe særlig å se ned på. Til gjengjeld er Kykladene noe av det fineste jeg ser fra et fly. Etter landing på Santorini ble vi busset de 50 metrene til terminalbygningen. Bagasjen kom raskt til rette og vi stappet oss alle 6 inn en taxi som kjørte oss til Fira for 20 euro. Neppe noen superdeal, men alternativet var antakelig å kjøre 2 drosjer. Hotellet vår ligger på "feil" side av veien gjennom Fira, men det er nok her man må lete for å finne en rimelige rom for en one-night-stand. Det er uansett ikke langt å gå til den mer attraktive delen av byen. Den smale gaten ned til hotellet er ikke kjørbar, så vi måtte gå de siste 100 meterne. Hotellet er lite og intimt, bygget i velkjent kykladisk stil og med et lite svømmebasseng i bakgården. Rommet er ganske stort, har 4 senger, balkong, en liten TV, kokeplater og kjøleskap. Badet er som vanlig på greske hoteller uten dusjforheng og dårlig trykk i toalettet.

Etter å ha satt fra oss bagasjen og kommet litt i stand gikk vi ut for å se byen og etterhvert få litt mat. For Ina og meg er hele denne reisen en tur på gamle stier. Vi har allerede vært på Santorini to ganger tidligere, men det er første gang vi overnatter på Fira. Det er to parallelle bilveier som skiller hotellet og gågatene lenger oppe i byen, og den trange tverrgaten mellom dem er ikke et enkelt sted å gå med barn. Ved enden av denne er det seriøst vanskelig å krysse veien. Takk og pris for at det er lavsesong! Når man først har kommet seg over bilveiene er resten av byen gågater. Her begynner også turismen å overta gatebildet. Mens det lenger nede ligger nyttige butikker som apoteker, elektrobutikker, fergekontorer og supermarkeder går man nå mellom klesbutikker, suvenirbutikker, gullsmeder og serveringssteder. Når man har nådd toppen av bakken kommer man til calderaen, den gamle kraterveggen som har gjort Santorini berømt. Det kan til å begynne være vanskelig å se utsikten fordi så mange restauranter har gjort beslag på den, men hvis man går nedover veien til den gamle havnen eller sørover mot katedralen finner man noen fine utsiktspunkter. Det er jo her den kykladiske arkitekturen virkelig kommer til sin rett, hvor det ser ut som husene er bygget oppå hverandre og det kan være vanskelig å vite hvor den ene bygningen slutter og den neste begynner. Men det skal også sies at dette strøket har blitt såpass fancy at det etterhvert begynner å miste sjarmen. På en måte har jeg mer sansen for bygningene der hvor hotellet vårt ligger, selvom man her ikke har det blå havet som bakgrunn.

Vi spiste en tidlig middag på en restaurant langs veien mot den gamle havnen. Vi valgte denne fordi den hadde tilnærmet fornuftige priser, men mest fordi den hadde glassvegger mot calderaen. Sommeren har ikke kommet så langt som vi hadde håpet ennå, og den greske vinden svikter aldri. Derfor er det greit å komme i ly for blesten. Kelneren var dyktig på mersalg og fikk oss til å bestille en Santorini-salat (samme som gresk salat, men også med kål, kapers, paprika og et brød Ina mente måtte være laget av hirse), tomatboller (angivelig en lokal spesialitet, godt var det i alle fall) og tzatziki (Ylvas favoritt fra forrige Hellas-tur, men tydeligvis ikke nå lenger) som ventemat mens hovedretten ble laget. Hovedretten for oss voksne var sverdfisk servert med ris, litt salat og noen kokte grønnsaker. Barna delte en posjon spaghetti carbonara som fint hadde klart å mette to barn til. Før og til maten ble drukket 2 juice, en flaske vann, 2 cola og en helflaske med frisk Nykteri hvitvin. Regningen kom på ca 140 euro for oss alle seks. Regner med at dette er over gjennomsnittet på hva vi kommer til å betale for maten fremover.

På veien tilbake til hotellet ble det gjort litt småshopping før jeg og barna testet svømmebassenget. Bassenget ligger i ly for vinden, men solen hadde etterhvert kommet så lavt på himmelen at det var litt i kaldeste laget. Da vi var ferdige med dette ble det en tidlig kveld. Det er helt å orden å stille klokken en time frem når man reiser til Hellas når man har stått opp klokken 5 om morgenen.