 |
| Jeg er usikker på om det var riktig å nekte Ylva å bestille blekksprut |
 |
| Old market street |
 |
| Den katolske kirken |
 |
| Gamlebyen er godt egnet for barn |
Vi begynner å bli vant til et lavere tempo nå. Mesteparten av dagen gikk med ved og i bassenget på hotellet. Det var nok en strålende dag og et under at ingen har blitt solbrente ennå. Solen står nesten i senit her nede. Langtidsvarslene for Naxos før vi reiste var litt mer nøkterne enn vi hadde håpet på. Ser at yr.no fortsatt varsler at det skal være knappe 20 grader her nede. Jeg har riktig nok ikke med meg noe termometer, men det må da være varmere enn det!
Da vi hadde halt barna opp fra svømmebassenget ved 14-tiden var det på tide å finne på noe annet. For å engasjere barna gikk vi først til en lekeplass like nedenfor havnen. Den er ganske stor, med mange, om ikke spesielt nye lekeapparater. Merkelig nok var vi nesten de eneste som var der.
Det hadde nå blitt såpass sent på dagen at vi droppet lunsj og heller gikk for en tidlig middag. Vi valgte oss et sted som heter Meze 2 på havnen fordi det ved kiosken ved siden var noen enkle karuseller som kunne korte ned ventetiden for barna. Servicen på dette stedet var lite imponerende, til tross for at kelneren var flink til å komme med anbefalinger. Ina og jeg hadde bestilt forretter, og min lokale variant av dakos, brød med tomat og en lokal cottage cheese liknende ost som like gjerne kunne ha vært en hovedrett, kom lenge før noen andre fikk noe mat. Og igjen hadde de gått glipp av bestillingen til en av barna, denne gangen Ylva. Man kan lure på om man i det hele tatt pleier å gi barn mat i Hellas. Maten var i hvertfall ganske god, selv om noe av pommes friten visstnok ikke var skikkelig stekt. Rettene som ble bestilt var, i tilleg til min dakos, sopp i hvitløksaus, kylling souvlaki, muslinger i ouzosaus og hvitløk til meg (til min lettelse mindre enn forretten), gouna (soltørket og grillet makrell) og cheeseburger fra barnemenyen. Den normalt så skeptiske Brage spiste så mye han orket bare han fikk fjernet salatbladet, mens det denne gangen var Ylva som var den skeptiske. Om det skyldes at hun var snurt for å ha blitt glemt av kelneren eller fordi vi nektet å bestille blekksprut til henne er ikke godt å vite. Måltidet pluss diverse drikke inkludert en halv kilo hvitvin (ja, man måler vin i kilo her nede) og to Naxos coffe (som Irish coffee, men med Kitron, en lokal sitronlikør, i stedet for whisky) endte på 79 euro.
Etter å ha spist gikk vi fra havnen og inn i "Old market street", som er inngangen til gamlebyen. Markedsgaten var ikke overraskende dominert av butikker og servingssteder, men de fleste var fortsatt stengt, trolig på grunn av en litt vel sen siesta (klokken var nå over 18:00). Vi fulgte skiltene oppover byen mot Kastro, museumet og den katolske kirken. De smale gatene går i en salig labyrint under bueganger og tak, og man kunne til tider lure på om man var innendørs eller utendørs. Det mest spennende med å gå her er å finne ut hvor i all verden man kommer ut igjen. Vi gikk inn i festningen, Kastro, som var bygget av en venetiansk baron på 1200-tallet, da vi gikk gjennom den stenkledte muren som sto i kontrast til den ellers hvitkalkede byen. På toppen av bakken ligger den katolske kirken i glatt marmor ved noe som sammenliknet med resten av området kan kalles en åpen plass. Vi fortsatte nedover i samme retning, gikk gjennom et boligområde innenfor murene hvor vi fikk se to personer streve med å frakte et kjøleskap opp denne veien som langt i fra er bygget for ting som går på hjul. Gatene åpnet seg etterhvert noe og til slutt kom vi til et utsiktspunkt hvor det var flere serveringssteder. Derfra var det kort vei ned til havnen igjen.
Barna er normalt svært lite glade i mye trasking, særlig langs trafikerte veier, men her langs smale veier, trapper og bueganger koste de seg virkelig, og vi måtte holde de igjen for at de ikke skulle bli borte i labyrinten. Godt å vite at sightseeing ikke alltid er det samme som barnemishandling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar