søndag 22. mai 2011

Hellas, mini-øyloffing med barn

Hellas er definitivt det landet vi har reist mest i, med unntak av fedrelandet. Koselige byer, fine strender og rikelig med historie gjør at man aldri blir helt ferdig med dette landet. Likevel er det den avslappede atmosfæren og en litt udefinerbar sjarm som aller mest gjør at vi stadig lengter tilbake hit. Foreløpig er det kun en mini-øyloffing til Santorini og Naxos som er jeg ferdig med å samordne notater fra, med tiden håper jeg å få publisert notater fra ytterligere 2 loffeturer, samt 2 opphold på Kreta.

Santorini

Alle fotografers favoritt, hvor kombinasjonen av tradisjonelle byer og spektakulært landskap gjør dette til et av stedene alle bør se før man dør. Bare synd at det er så alt for mange andre som har funnet ut nettopp dette. Mer egnet til en romantisk ferie for to enn en familietur med barn.

Naxos

Øya som har alt, både fine byer, barnevennlige strender og vakker natur. Et egnet sted både for opplevelser og rekreasjon.

Tidligere reiser uten barn

Serifos

Småsøvnig, men veldig koselig øy med veldig fine strender og en pittoresk Chora.

Syros

Stedet å reise når man ønsker et snev av byferie midt i øyloffingen.

Naxos

Den største øya på Kykladene kan by på det meste av det vi ønsker av en gresk øy. Den har flere bra strender, en fin, gammel og passe stor by, et frodig innland med høye fjell og koselige landsbyer, og en størrelse som gjør det mulig å gjøre store deler av øya på en dag uten at man dermed har gjort alt som er å finne på. Historieinteresserte vil også finne et og annet fra fjern fortid å fylle minnebrikken med.

Steder på Naxos hvor vi har vært:

Chora, aka Naxos by
Havnebyen med en spennende gamleby med en festning, en barnevennlig sandstrand og noen skjulte skatter for de som er villige til å utforske utkanten.
Chalki
En koselig landsby i innlandet.
Apollon
Liten fiskerlandsby på øyas østside som har fått navn etter en uferdig statue av gjett hvilken gud.
Agios Prokopios
Et lite tettsted med en bra strand og en viss backpacker-atmosfære.
Agia Anna
Feriested syd for Chora med fin strand og lite annet.
Demetras tempel
Rester av et tempel fra antikken mellom fjellene i innlandet.
Mikri Vigla
En lang strand i vakker natur utenfor allfarvei.

Apollon

Fiskelandsbyen Apollon

Den ufullførte statuen av Apollon
På østkysten av Naxos ligger en koselig fiskerlandby som har fått navn etter en uferdig staue av Apollon (noen mener det er Dionysos), Naxos største kouros, som ligger like ovenfor byen. Vi var innom denne byen på vår øyloffing i 1999. Byen ser ut til å ha en bra strand midt i sentrum, uten at vi badet der selv, men vi kan ihvertfall bekrefte at den er egnet for en frappe og et slag backgammon.

Statuen ligger der den ble forlatt halvferdig for to og et halvt tusen år siden da steinhuggerne oppdaget at fjellet ikke var ren marmor likevel. Men hvilken staue det kunne ha blitt - den er mer en 10 meter lang!

Stranden Mikri Vigla

God plass til alle
Knausen som deler stranden i to
Vår dag med leiebil på Naxos ble avsluttet på Mikri Vigla, en strand som ligger en snau halvtime sør for Naxos by. Denne meget lange stranden strekker seg langs en frodig slette og deles i to av en høy fjellknaus. Vi parkerte og slo oss ned på sørsiden av denne knausen. Det blåste godt og bølgene var ganske store, men gjorde ikke så mye etter en varm dag i bil, og barna lar seg ikke lenger skremme av noen bølger. Stranden var bra nok, men jeg vet ikke om den forsvarer forventningen om at dette skulle være Naxos' beste strand. Sanden er ganske grov og man har vann til knærne etter to skritt, men så blir det finere sand og ganske langgrunnt. Det ligger en taverna like ved fjellknausen, men det var ingen utleie av solsenger. Ekstra pluss for idyllisk beliggenhet.

Dimitras tempel

Dimitras tempel
Dimitras (aka Demeter) tempel er et rimelig godt bevart tempel som befinner seg i innlandet på Naxos, nær byen Sangri. Tempelet var første stopp på turen den dagen vi leide bil for å komme oss litt rundt på øya. Det var ikke helt enkelt å finne veien, trolig fordi den ruten som så enklest ut på kartet var et dårligere valg enn en sydligere vei som var bedre skiltet. Da vi endelig så et skilt til tempelet ble vi ledet ut på en vei som det er best at utleiefirmaet ikke får vite at vi kjørte på. Men vi kom oss velberget frem, trolig akkurat i tide til å avverge en katastrofe fra en bilsyk jente i baksetet. Fra parkeringsplassen er det et par hundre meter å gå langs en sti mellom noen vakre blomsterbusker.

Tempelet ligger veldig vakkert til med utsikt sydover mot kysten. Det skal ha blitt bygget på 500-tallet før Kristus, senere ha blitt bygget om til en kristen basilika og til slutt ødelagt av sarasenere på 700-tallet. Det som er igjen å se av tempelet er noen gjenreiste søyler og noen ganske intakte bakvegger.

Chalki

Torget i Chalki
Det finnes verre steder til å ta seg en pause
Trangt mellom husene
Midt på Naxos, mellom høye fjell, ligger byen Chalki, som tidligere var det kommersielle sentrum på øya. Her finnes også et anerkjent keramikk- og treskjærerverksted, samt Kitronbryggeriet som produserer de forseggjorte flaskene med sitronbladlikør som man finner i alle butikker på Naxos.

Det skal være bra busstilbud mellom Naxos by og Chalki, men vi kom hit mens vi reiste rundt på øya med bil. Vi parkerte bilen på noe som skulle være en parkeringsplass ved skolen, men som tydeligvis også ble brukt til lagring av grus. Vi gikk tilbake langs hovedveien til vi fant et skilt til torget. Landsbyidyllen rundt det lille torget er skjult fra hovedveien, så hvis man bare kjører gjennom byen ser man ikke hva man går glipp av. Vi satte oss ned på tavernaen Iannis for å spise lunsj blant mange andre tilreisende turister. Det er pussig at i det øyeblikket Lonely Planet skriver at en by er uberørt av turismen, så slutter den å være nettopp det. Med litt god tid og oppdagelseslyst bør det være mulig å finne sin egen lille idyll her mellom fjellene. Fra veien kan man se flere hvite landsbyer i de grønne skråningene som ikke er like markedsført av guidebøkene.

Agia Anna

Fiskebåter til kai
Stranden i Agia Anna
For å få beveget oss litt mer rundt på øya uten å gjøre alt for mye av det reiste vi en dag til Agia Anna for å tilbringe dagen på stranda der. Agia Anna er en av byene på Naxos som nevnes oftest som overnattingssted og stranden der har fått mye skryt.

Bussene fra Chora til Agia Anna går fra havnen, men for vår del var det mer praktisk å hoppe på bussen ved CineAstra, en kino som ligger et kvartal fra hotellet vårt. Mens vi ventet på bussen ble vi praiet av en taxisjåfør som overbeviste oss om at det var vel så greit å ta taxi fremfor buss. Han hadde et poeng fordi de 9 euroene han tok for å kjøre den 15 minutters turen var kun 60 cent mer enn 6 bussbilletter ville ha kostet. Såpass er vi villige til å betale for å slippe å vente på bussen i stekende sol. Det får så være at 6 passasjerer i en vanlig taxi aldri ville ha blitt tillatt i hjemlandet.

Agia Anna som by er ikke mye å snakke om, og det er liten bredde av fasiliteter. Bortsett fra hoteller og restauranter talte jeg 2 butikker, inkludert et ganske stort supermarked, og en minibank. Stedet kan knapt sies å ha noen hovedgate, det er langs stranden det skjer.

Stranden deles av en molo hvor det ligger noen sightseeing- og fiskebåter. Vi slo oss ned på nordsiden av moloen, det var bare der det var satt ut solsenger foreløpig. Det hvilte en slags "stille før sesongen" stemning over stranden, og kafeen Palatia leide ut sine solsenger gratis frem til 1. juni. Stranden er fin og helt uten steiner. Den er mer langgrunn enn på Agios Prokopios, men det er et "trinn" ned i det man går uti. Det driver også litt sjøgress langs strandkanten. På dager med røff sjø kan det nok være mer fristende å bade sør for moloen, hvor det er en slags lagune, men stranden her virket mer brådyp.

Sammenliknet med nabobyen Agios Prokopios har nok Agia Anna den beste stranden, men utover dette var mitt inntrykk at dette var en kjedeligere by.

Agios Prokopios

Hovedgaten
Stranden i Agios Prokopios er bra - når den er ryddet vel å merke
Noen ganger er det tilfeldighetene som bringer deg til et nytt sted. I dette tilfellet gikk vi av bussen på feil holdeplass da vi skulle til den mye omtalte badebyen Agia Anna, men oppdaget at vi i stedet befant oss på Agios Prokopios. Men det gjorde ikke så mye. Agios Prokopios er et koselig lite sted for en rolig dag på en annen strand enn den vi bruker hver dag ellers.

Å utforske denne "byen", som ligger knappe 10 minutter syd for Chora, er gjort på et øyeblikk. Det er for det meste noen små hvite hus rundt et veikyss ved stranden. Det er små hoteller og "Rooms to let" som dominerer, og det er også et utvalg av bil- og ATV utleie, et vaskeri og noen butikker. Byen synes å tiltrekke seg backpackere som ønsker å bo noen dager på et roligere sted enn i Chora, men skal man være her mer enn 2-3 dager tror jeg man fort kommer til å kjede seg.

Vi hadde knapt gått av bussen før vi ble tilbudt solsenger og parasoll på stranda. Prisen for disse var som på andre strender 6 euro. Vi forsto at det var tidlig i sesongen da vi så en traktor som kjørte rundt for å fjerne sjøgress fra stranden. Etter kort tid hadde den fjernet haugene sine og kjørt av gårde, så det ble stille og rolig på stranden. Håper at den kom tilbake neste dag, for stranden var ikke helt renset ennå. Særlig irriterende var et stort antall små fiskeskjeletter som av en eller annen grunn var skylt i land akkurat her og ikke vær særlig behagelige å tråkke på. Det første kvarteret gikk til å plukke opp så mange som mulig av disse for at barna ikke skulle tråkke på dem. Bortsett fra dette var stranden fin. Sanden er mer grovkornet enn på Agios Georgios, men så å si helt fri for steiner. Den er litt brådyp, særlig i begynnelsen, men barna lot seg ikke stoppe av dette.

Etter å ha både vært på Agios Prokopios og Agia Anna er konklusjonen av Agios Prokopios tiltaler meg mest. Utenom selve stranden er det litt mer fasiliteter og litt mer sjel over denne byen fremfor rivalen et steinkast lenger syd, som heller synes å tiltrekke seg pakketurister.

Chora, Naxos by

Naxos by, sett fra Portara
Naxos havn
Havnebyen og hovedstaden på Naxos har det meste av det vi ser etter når vi leter etter et sted å bo i en ferie. Passe stor by med en labyrintisk gamleby hvor man fort kan miste retningssansen, koselig havn og en veldig barnevennlig sandstrand.

Steder i Chora:

Kastro
Gamlebyen med venetiansk festning, katolsk kirke og trange gater til å gå seg vill i.
Portara
Naxos' fremst landmerke, en port som står igjen etter et tempel som aldri ble bygget ferdig.
Agios Georgios
Den beste stranden i byen.
Grotta
En bydel nord for sentrum med katedral og rester av en gammel markedsplass.
Syd for sentrum
Området hvor vi bodde. Hverdagslig, og med rimelige, gode restauranter.

Noens middag henger til tørk i Naxos havn

Syd for sentrum

Noen av de beste - og billigste - restaurantene fant vi i området syd for sentrum
En beitemark for geiter ligger på vei mot stranden
Innkjøp til en dag på stranden
Hotellet vi bodde lå ca 5-10 minutters gange syd for sentrum, på høyde med Agios Georgios. Selv om det ikke var noen stor utflukt å komme seg til gamlebyen og havnen kunne det føles slik for barna, som neppe kommer til å melde seg inn i Turistforeningen med det første. Fordelen med å bo litt i utkanten var at vi fikk bedre føling med et område litt mindre preget av turisme enn byen ellers. Vårt daglige behov for mat og drikke fikk vi dekket i et supermarked i enden av gata, hvor de til og med hadde Ina-sikkert tysk rugbrød til salgs. Like over veien var det en ostebutikk jeg dessverre aldri fikk somlet meg inn i. I hovedgaten som gikk fra gamlebyen mot utendørskinoen CineAstra var det bl.a. klær-, sko- og hobbybutikker. Enda lenger nede var det et større supermarked som vi aldri fikk behov for å teste ut. Øverst i gaten, ved en større kirke, var det en park med lekeplass. Skulle vi ut av byen hadde vi kort vei til bussholdeplassen ved CineAstra. Det må også sies at vi hadde noen av de beste restaurantopplevelsene i dette området.

Grotta

Ortodoks katedral i Grotta
Rester fra et mykensk marked
Grotta er området nord for Kastro. Vi endte opp her en dag etter å ha rotet oss litt bort i de smale gatene i Kastro. I denne rolige bydelen oppdaget vi en liten park med noen ruiner fra et marked fra mykensk tid. I dette området finnes også en ortodoks katedral, og ikke minst den lille, nordvendte stranden Grotta Beach. Vi testet ikke denne stranden selv, men den ligger mer utsatt til for vinden enn det Agios Georgios er. Er man derimot på utkikk etter overnatting nær sentrum uten for store krav til nærmeste strand ser dette ut til å være et bra sted å lete.

Portara

Portara er en perfekt bilderamme til hva du måtte finne i nærheten
Gamle tempelruiner er også moro for barna - på sin måte
Det er også mulig å bade fra moloen
Grekerne i gammel tid var flittige, det skal de ha. Men heller ikke de maktet alltid å fullføre med alt de foretok seg, og særlig på Naxos er det mange eksempler på dette. Rundt om på øya finnes det ulike kouros, som er uferdige statuer, men mest kjent er nok Portara, porten til et tempel som aldri ble ferdig. Den står på en holme ved havnen og er øyas fremste landmerke. Det går en molo ut til holmen, hvor det dessuten er populært å bade hvis det skulle friste - også for barn. Stranden Grotta ligger også like ved, hvis man ikke vil
bade fra moloen.

Porten, som ble bygget på 700-tallet før Kristus, står på holmens høyeste punkt ved enden av det som nok skulle ha vært tempelets grunnmur. Noen søylerester ligger også spredt rundt omkring. Porten er en perfekt bilderamme for det man måtte finne på å ta bilde av der og da, være seg havnen, naboøya Paros, eller det mest populære: solnedgangen.

Også barna hadde det mye moro her ute, vel å merke når de først hadde gått ut dit. Steiner og søylerester danner en fin hinderløype som kan holde barn i aktivitet en god stund.

Stranden Agios Georgios

Agios Georgios - veldig langgrunn og barnevennlig strand nær byen

Ingen grunn til å klage over sanden heller
Syd for sentrum i Naxos by ligger bystranden Agios Georgios (St. Georg). Stranden har fin sand og er så langgrunn at man kan vasse langt ut uten at vannet rekker lenger enn til knærne, derfor er det en glimrende strand for små barn, men svømmere kan nok bli litt lei av å vasse.

Sentrumsnær som den er det rikelig med spisesteder og solsenger på stranden, og butikker med mat eller strandutstyr finner man et lite stykke oppover veien mot torget. Vi leide vanligvis solsenger fra kafeen Ippocampos for 6 - 7 euro (prisene varierer med sesongen) for 2 senger og et bord med parasoll. Selv om dette var utenfor høysesong kunne det være smått med ledige solsenger hvis vi ikke var på stranden før kl. 12, og da kan det være så som så med kvaliteten på de få sengene som er ledig. De kunne gjerne vært flinkere til å undersøke og bytte ut utstyret sitt.

Man blir fra tid til annen tilbudt massasje eller noe juggel til salgs, men disse folka er ikke så påtrengende at det går på trivselen løs.

Kastro i Naxos by

Kastro
Trange gater til å gå seg vill i
Den katolske kirken midt i Kastro
Noen bueganger passer bedre for barn enn for voksne
I gamlebyen ligger et kastro (festning) som ble bygget av det venetianske herrefolket under middelalderen. Gamlebyen ligger like bak havna og den enkleste veien å finne frem er å følge skiltene til "Old market street". De fleste butikkene her åpner ikke før kl. 19.00, et tidspunkt hvor vi enten var opptatte med å spise middag eller legge barn, så det ble lite shopping her for oss. De fleste butikkene så ut til å selge smykker og annet dingeldangel til turister, men området har også noen av byens fineste restauranter. De smale gatene oppover mot Kastro går i en salig labyrint under bueganger og tak, og man kan til tider lure på om man er innendørs eller utendørs. Noe av det mest spennende med å gå her er å finne ut hvor i all verden man kommer ut igjen. Den steinkledte festningsmuren til Kastro står i kontrast til den ellers hvitkalkede byen, og også innenfor murene er det bolighus og et par små hoteller for turister som har rygg til å bære bagasjen sin opp hit. På toppen av bakken ligger en katolsk kirke i glatt marmor ved noe som sammenliknet med resten av området kan kalles en åpen plass. Foruten shopping, spising og byvandring var disse trange og bilfrie gatene også en spennende opplevelse for barna, som elsket å løpe rundt hjørnene og under buegangene. Vi måtte bare passe på å ikke miste dem av syne.

Mer om Santorini

Santorini fikk sin nåværende geologiske form etter det som kanskje var det kraftigste vulkanutbruddet i historisk tid og som regnes blant årsakene til den minoiske kulturens undergang på Kreta. Når man i ettertid har bygget byer med små, hvitkalkede kubiske hus på kanten av krateret, kalderaen, kan øya by på en spektakulær skjønnhet som bare må oppleves. I tillegg til de vakre byene Fira og Oia er det nok av opplevelser til å slå i hjel et par dager, som vulkanen Nea Kameni, kulturminner fra antikk og minoisk tid eller naboøya Thirasia. Baksiden er at denne ikke alt for store øya har blitt til virkelighetens Bethselamin, som mottar flere turister enn det egentlig er plass til. Derfor kan det være lurt å unngå høysesongen, og gjerne også mellomsesongen, når man reiser til Santorini. Santorini er ikke det beste stedet for en badeferie, så hvis man ikke skal øyloffe er det lite man går glipp av ved å reise utenfor sesongen.

Turistkatalogene skryter av Santorinis sorte strender. Den eneste stranden vi har testet selv er den rødsandete Red Beach, som var enn bedre naturopplevelse enn badeopplevelse. Man skal uansett ikke la seg lure til å tro at strendene på Santorini er de beste i Hellas. Særlig hvis man skal bo i de peneste byene som Fira og Oia, som ikke akkurat har noen enkel vei til kysten, vil man ikke angre på at man har bestilt et hotell med svømmebasseng etter en lang og varm dag med utflukter.

Med flere direkte flyreiser fra Norge er Santorini det beste utgangspunktet for øyloffing på Kykladene, men hvis man skal utenfor den vanlige lysløypa Paros - Naxos - Ios - Santorini bør man studere fergerutene ekstra grundig. Vi var en gang nær ved å miste flyet hjem da det plutselig viste seg at den planlagte fergen fra Mykonos ikke gikk likevel. På Greek Travel Pages får du bra oversikt over fergerutene.

Vi har vært på Santorini 3 ganger, i 1999, 2002 og i 2010. Vi har nok gjort mesteparten av øya nå, men på grunn av flyrutene hit er det fort gjort å havne her igjen på vei til andre øyer. Til tross for gjentatte besøk og stor mengde turister slutter vi ikke å la oss sjarmere av denne særegne øya.

Santorini

Motiv fra Oia
Flesteparten de greske postkort, altså de med en hvit kirke mot et blått hav, er fotografert på Santorini. Øya fikk sin form etter det kraftigste vulkanutbruddet i historisk tid og bidro samtidig til undergangen til den minoiske kulturen på Kreta. Senere bygget man de nydeligste byer på kanten av det gamle krateret som har gjort øya både spektakulær og vakker. Santorini må oppleves!

Mer om Santorini

Santorini sett fra fergen

Steder på Santorini hvor vi har vært:

Fira
Santorinis største by er pittoresk, har utsikten og er knutepunktet på øya.
Oia
Romantisk og vakker by med både utsikt og flott solnedgang.
Akrotiri
Søvnig, liten by med bra utsikt og minoiske utgravninger.
Mesaria
Hvis du bare trenger en overnatting mellom flyplassen og fergehavnen.
Vulkan og varme kilder
Det er fortsatt liv i vulkanen som gjorde Santorini til hva den er.
Fottur langs kalderaen
En naturopplevelse langs det gamle vulkan-krateret for de som liker å gå en tur.

Vulkan og varme kilder

Det største krateret på Nea Kameni, hvor noe svoveldamp fortsatt siver ut
Gondolene møtes i taubanen mellom Fira og Old Port
Den gamle havnen hvor sightseeingbåter opererer

Svømmere på vei til den varme kilden på Palea Kameni
Stien mellom to kratere på Nea Kameni
Vulkanen som har vært Santorinis forbannelse og velsignelse er fortsatt aktiv, men det er over 50 år siden den har hatt utbrudd av betydning. Båtturer til de varme kildene på Palea (gamle) Kameni og vulkankraterene på Nea (nye) Kameni er bryderiet verdt.

Det er plenty med turer det er mulig å melde seg på, og vi kjøpte våre billetter i hotellresepsjonen. Billettene til en 3-timers båttur til både varme kilder og vulkanen kostet 18 euro for voksne og 9 euro for barn. Båtene går fra Old Port, som ligger ca 200 meter rett under Fira. Bussturen til Fira kostet 1,40 euro per pers. Møt opp tidlig, for man kan ikke regne med sitteplasser til alle. Fra Fira går det en kabelbane ned til havnen (som ikke må forveksles med fergehavnen!). Veien dit er markert med piler på trappene langs kalderaen, riktignok ikke like godt hele veien, men man finner frem ved å fortsette nordover.

Turen med kabelbane kostet 4 euro per voksen en vei, barn gratis. Turen ned kabelbanen er verdt halve utflukten. Vi satt i den fremste gondolen, som hadde plass til 6 personer, og hadde fri sikt rett ned i kalderaen da vi satte utfor kanten. At noen enda mer enn oss opplevde dette som berg- og dalbanetur merket vi på veien opp igjen da vi kunne høre hylene til noen amerikanere som satt flere gondoler bak oss.

Det er også mulig å gå ned trappene for å komme til havnen. Svigers gjorde dette, og brukte ikke mye lenger tid enn oss. De angret likevel på fotturen da de fikk oppleve hvor trangt det var å trenge seg mellom alle muldyrene på veien og unngå å tråkke i muldyrmøkka eller dø av stanken. Å bli fraktet på et muldyr er nemlig også en alternativ transportmåte, og muldyr er en vesentlig del av gatebildet i Fira.

Ved å spørre i et av billettkontorene på havnen ble vi vist hvilken båt vi skulle reise med. Det var en tomastet caique, som var omtrent halvfull da vi la fra kai. Båten hadde enkle fasiliteter som en liten bar og toaletter. Det blåste ganske friskt, noe som gjorde denne dagen godt egnet til å gå på den svarte vulkanen, men heldigvis var det lite sjøgang. Turen gikk først til Palea Kameni og de varme kildene der. Denne øya skal være ca 2000 år gammel. Båten ankret opp ca 100 meter fra kilden i en bukt med en liten kirke (her også!). Reiselederen kunne ikke gjenta ofte nok at man måtte være en very good swimmer for å svømme til kilden. Det utelukket at barna kunne dra dit, og i solidaritet lot vi være vi også. Det hørtes uansett ikke så imponerende ut med 23 grader i det brune kildevannet. Sjøvannet ellers holdt i følge guiden 17 grader, noe som er merkelig med tanke på det varme badevannet vi nettopp hadde hatt på Naxos. Bading eller ikke, det var uansett deilig å være på sjøen.

Da alle svømmere hadde kommet opp i båten igjen gikk turen videre til Nea Kameni, den aktive vulkanøya som er mindre enn 500 år gammel og ser ut som en stor haug med grillkull i forhold til den noe mer begrodde Palea Kameni. Vi la til utenfor en annen båt ved en brygge i en bukt og måtte betale 2 euro per voksen for å gå innover på øya. Det finnes flere kratere på øya som har vært aktive til ulike tider, og det øverste og største krateret slipper fortsatt ut litt svoveldamp. Det er laget en sti innover øya som var enkel å gå på, men sandaler var nok ikke det beste valg av fottøy, selv om det gikk ganske greit. Vi passerte flere kratere på veien oppover, som ble større og dypere jo lenger opp vi kom, men disse kraterne kan for et uinspirert øye se ut som lite mer enn en stor grop i bakken. Etter en drøy halvtime kom vi til det høyeste punktet på øya, markert med en varde, som var like ved siden av det største krateret. Ved første øyekast skiller dette krateret seg lite fra de andre bortsett fra at det er større, men noe grønnfarge på den ene siden vitner om litt aktivitet. Vi fulgte stien rundt krateret, og da vi passerte området med grønnfarget stein kunne vi tydelig merke svovellukt og innimellom se noe røyk som seg opp fra siden.

For barna ble fotturen i lengste laget. Løsningen ble at Ina og Ylva ventet på oss ved det første krateret, hvor det er litt skygge, men vi andre gikk sammen med Brage, delvis på skulderen, opp til toppen. Opplevelsen var kanskje ikke så spektakulær (heldigvis?), men i tillegg til god mosjon og bra utsikt kan vi i hvert fall krysse av for "gå på en aktiv vulkan" på listen over ting man må gjøre før man dør.

Mesaria

Mesaria er et veikryss med de fasiliteter man trenger, og ikke så mye mer
Vi hadde en overnatting i denne lille innlandsbyen da vi i 2002 skulle videre med ferge dagen etter at vi landet med flyet. Grunnen til at vi havnet akkurat her var at vi lot oss praie av en hotellvert på flyplassen. Byen ligger praktisk til i veikrysset mellom flyplassen og bussuten mellom Fira og fergahavnen. Man finner det aller mest grunnleggende av fasiliteter, nemlig et supermarked og bakeri. Mer er det ikke å si om Mesaria, men hvis alt man trenger er en overnatting mellom en flytur og en fergetur er det ingen dårlig ide å slå seg ned her.

Akrotiri

Den utgravede minoiske byen i Akrotiri

Red Beach - spektakulær å se på, ikke fullt så bra å bade
Det finnes faktisk en liten by på kalderakanten som ikke er overøst med turister. Den heter Akrotiri og ligger i den sydlige enden av kalderaen. Den er nok ikke like spektakulær som de mer populære byene Fira og Oia, og det er ikke allverden å ta seg til i denne søvnige byen, men den har rester av et gammelt kastro og gangavstand til den utgravede minoiske byen (som har vært stengt for besøkende siden 2005) og den uforglemmelige stranden Red Beach.

Vi hadde 3 overnattinger like utenfor denne byen på vårt første besøk til Santorini i 1999. Det er et fint sted å bo hvis man ønsker fred og ro og mulighet for å komme raskt ut av byen. Det er derimot et upraktisk sted å bo når man skal utforske øya med kollektivtrafikk.

Oia

Oia
Utsikten hos Melenio
Barna nyter utsikten
Kameraet kan fort gå varmt på Oia
Det er en klisje å ta bilde av kirker på Santorini, men klarte ikke å la være
Solnedgangen sett fra Kyprida
Oia by night
Oia by night - og strømbrudd
Lengst nord langs kalderaen ligger den mindre byen Oia, som er om mulig enda vakrere enn Fira og også noe roligere. Denne byen er også av flere kåret til å ha verdens vakreste solnedgang. Populariteten til Oia, som trolig er Hellas' mest fotograferte by, gjør at reisende på stramt budsjett må regne med å slite litt for å finne rimelige spisesteder og overnatting her.

Det er vanskelig å ikke like Oia, selv om den er enda mer hiclass enn storebror Fira. Hele bykjernen er fri for biler og den virker ikke fullt så travel som Fira. Selv om det kan være vel mye mennesker i den trange hovedgaten har den likevel en avslappet atmosfære. Arkitekturen er også mer tiltalende. Er ikke helt sikker på hvorfor, men muligens er det at byen er mindre og har et slags bohempreg som gir den litt mer sjarm.

Oia er lang og smal i utstrekning, og mesteparten er bilfritt. Bilveien sniker seg langs baksiden av byen og stopper når man er omtrendt halveis inn i byen. Den er glemt straks man kommer inn i gågatene. Hovedgaten er en lang gågate som strekker seg i nesten hele byens lengde og som har flere gode utsiktspunkter mot kalderaen og restauranter med priser som kan skremme matlysten fra en fattig stakkar. Det finnes også en mindre trafikert parallell gågate uten utsikten, men en koselig gate med restauranter som ikke nødvendigvis er mye billigere, men med større sjangs for at maten faktisk er verdt hva man betaler for den. Lengst mot vest, der kalderaen slutter, er de beste stedene for å beundre solnedgangen.

Fotomotiver er det mer enn nok av, både av calderaen, husene i seg selv og den berømmelige solnedgangen. Man skulle tro at en liten by hvis hoteller kan tillate seg priser på nivå med de dyreste i vestlige storbyer (dyreste hotellrom nevnt i Lonely Planet koster nærmere 1600 euro) skulle være alt for glattpolert, men man finner faktisk en del shabby bygninger også. Heller ikke administrasjonen av byen virker helt plettfri. Det har vært store problemer med vanntrykket mens vi har vært her pga arbeider som man har valgt å sette i gang i det turistsesongen tar av, og jeg har mistet tellingen på antall strømbrudd det har vært siden vi kom.

Byen tiltrekker seg nok flere honeymooners enn barnefamilier, og man kan savne enkle ting som tar litt hensyn til de små, barnemenyer f. eks. Det er ihvertfall enn lekeplass her, men den har vært litt på feil sted når vi har trengt den. I en by med så tett turisme har jeg også savnet de lokale, dagligdagse butikkene som vi var omgitt av på Naxos. De finnes sikkert, men har nok blitt fortrengt langt ut av bykjernen av alle juvelerer, kunstbutikker og nipsesjapper. Skal man lete etter disse er mitt tips at de finnes lengst øst i byen, før gågatene begynner, men jeg har ikke utforsket dette området selv.

Vi har hatt en større eller kortere visitt til Oia alle de 3 gangene vi har vært på Santorini (1999, 2002 og 2010), men det er kun i 2010 vi har overnattet der.

Fira

Utsikt over Fira
Gågate i sentrum av Fira

Santorinis største by ligger ligger midt på kalderaen, byr på både fantastisk utsikt og smale bygater, og er knutepunktet for all infrastruktur på øya. Med sin størrelse har den også plass til reisende med ulike budsjetter, men det er også her det er mest trafikk og trengsel i gågatene.

Når man ankommer Fira fra "baksiden", noe de aller fleste gjør, kan man lure på om man har kommet til riktig sted. Få av postkortmotivene ligger i denne delen av byen som domineres av to parallelle bilveier hvor all biltrafikken på Santorini tydeligvis må presses gjennom. Dette er den "matnyttige" delen av byen med bussterminal, dagligvarebutikker, apoteker og elektrobutikker. Backpackere vil også sette pris på fergekontorer, vaskeri og mat og overnatting til overkommelige priser.

Med små barn på slep forsøker man derimot å komme seg oppover gatene og bort fra trafikken til man kommer til de smalere gågatene som er gjeldende i resten av byen. Der dominerer den mer ordinære turistshoppingen med klær, souvenirer og gullsmeder.  Når man har passert bakketoppen kommer man til calderaen, den gamle kraterveggen som har gjort Santorini berømt. Det kan til å begynne være vanskelig å se utsikten fordi så mange overprisede restauranter har gjort beslag på den, men hvis man går nedover veien mot den gamle havnen eller sørover mot katedralen finner man noen fine utsiktspunkter. Det er jo her den kykladiske arkitekturen virkelig kommer til sin rett, hvor det ser ut som husene er bygget oppå hverandre og det kan være vanskelig å vite hvor den ene bygningen slutter og den neste begynner. Men det skal også sies at dette strøket har blitt såpass fancy at det etterhvert begynner å miste sjarmen. På en måte har jeg mer sansen for miljøet øst for bilveiene, hvor hotellet vårt ligger, selv om man her ikke har det blå havet som bakgrunn.

Fordi byen både er attraktiv og har alle praktikaliteter plassert her har det ikke vært mulig å unngå denne byen på noen av våre tre turer til Santorini i 1999, 2002 og 2010, men vi har kun hatt en overnatting her.
 
Blogglisten