Dobbeltrommenes tyranni

Det går mot nok en feriereise, og mesteparten av det som må ordnes på forhånd er ordnet. Dette gjelder ikke minst overnatting.

Dette som en gang var en endeløs surfing i et hav av spennende muligeter har etterhvert blitt en endeløs jakt i en skog av stengte dører. Etter at vi fikk barn nummer tre har vi falt enda lenger utenfor malen som hotellsøkemotorene legger opp til.

Hva slags rom finner man egentlig på dette søket? Det kan være hele familien i et lite rom, eller hvis man er heldig, et hotellrom med to soverom.

For hva er det søkemotorene ber om? De spør hvor mange dere er og hvor mange rom dere vil ha. Velger du to rom, risikerer man å få ett rom i hver sin etasje. Velger man ett rom, får man sjelden noen treff i det hele tatt. Hotellrom med fem senger er en sjeldenhet. Man kan finne noe som kalles familierom, men kan det kalles ferie når to voksne og to barn må sove på samme som i en uke? Familierom må være en skilsmisseadvokats oppfinnelse.

For hva er det egentlig jeg leter etter? Vi voksne vil selvsagt sove i nærheten av barna, men helst ikke i samme rom. Håper jeg ikke trenger å forklare hvorfor. Kall det gjerne en leilighet med to soverom og et bad. To vanlige rom med en dør i mellom kan også funke, selv om det høres dyrere ut.

Problemet er ikke at disse rommene ikke finnes, de er bare så forbaska vanskelige å finne. Søkeskjemaene spør meg ikke om hva jeg egentlig trenger. Hvem tar utfordringen?

Nylig bestilte jeg en overnatting på Norsjø Hotell i forbindelse med en liten tur til Telemarkskanalen. Dette kan bestilles som en pakke på visittelemark.com. Problemet var at uansett hvordan jeg fylte ut skjemaet med antall rom, voksne og barn, så fantes det ikke ledig rom, i følge bookingløsningen. Søkte jeg uten barn fant jeg derimot flere ledige rom. Jeg syntes dette var rart, så jeg sendte heller en e-post og spurte om de virkelig ikke hadde noe rom til oss. Joda, det hadde de, men bookingsystemet forsto det ikke. Gudene vet hvor mange hotellrom som står tomme fordi fordi folk tror det er fullt i herberget.

Hos AirBnb kan man angi mer spesifikt hva man trenger.

Samtidig skjelver hotellene når de ser hvordan AirBnB, HomeAway og liknende private ferieutleier brer om seg. Men de ser ikke at disse løsningene lar meg fylle ut mye mer av det jeg trenger enn på vanlige hotellsider. Så hvorfor møter de ikke dette behovet og samtidig spiller på det de er gode på? Jeg har aldri hatt noen problemer med å leie privat, men jeg synes det er en trygghet i å ha en resepsjon å henvende seg i hvis det skulle være noe galt med rommet, eller om flyet vårt lander sent på kvelden. Hotellfrokost er heller ikke å forakte.

Det begynner å bli lenge siden vi har funnet de koselige små, familiedrevne hotellene med enkle leiligheter, som Irene II i utkanten av Naxos by i Hellas, hvor damen som bar hotellets navn alltid hadde noe godt på lur til barna hver morgen. Eller nydelige Lale Park like ved bystranden i Side i Tyrkia, hvor de hentet oss på flyplassen midt på natta og som samlet hotellets gjester til en hyggelig hagefest en gang i uka. Til og med det tilsynelatende tørre forretningshotellet Scandic Star i anonyme Sollentuna utenfor Stockholm kunne tilby et rom med skyvedør mellom de voksnes og barnas senger. Det er ikke mer som skal til.

Disse hotellene finnes fortsatt, men du må inn på hotellenes egne nettsider for å finne ut om de har et rom du kan bruke. Det kan ta forbasket lang tid.

På Lale Park i Side, Tyrkia, fikk vi både en fullt utstyrt leilighet og ferdig oppredde senger.