Toscana oppsummert

Tid: 16. september 2013, kl 12:30
Sted: Firenze flyplass

Utsikt mot San Gimignano. Skulle gjerne sett byen mer på nært hold.

Selv om det kanskje ikke virker slik på denne bloggen, så har denne reisen altså vært en jobbtur. Det innebærer at jeg kunne tenke minimalt på hva som må forberedes, organiseres, hvor vi skal spise, hvordan vi skal komme oss rundt og hva ting koster. Det betyr også at fellesaktiviteter kommer foran mine egne prioriteringer.

Det eneste jeg egentlig savnet var å bo litt mer sentralt, slik at vi enklere kunne brukt litt tid i byene. Vi bodde formelt sett i San Gimignano, men den eneste gangen vi var i byen var etter stengetid og mørkets frembrudd. Føler langt i fra at jeg har gjort denne byen ennå. Shopping har det ikke vært tid til i det hele tatt, men desto bedre for lommeboka.

Landskapet i Toscana beskrives best med bilder

Er det en ting jeg derimot føler at jeg har opplevd mye av, så er det å se det vakre toscanske landskapet. Både under scooterturen og sykkelturen la vi store deler av denne provinsen bak oss. Jo lettere man reiser, desto enklere er det å stoppe for å ta bilder eller utforske en tilfeldig passerende landsby, så dette er nok transportmuligheter jeg kommer til å undersøke mer foran fremtidige reiser. Og med gode sykler blir ikke den fysiske anstrengelsen så ille.

Det gikk unna en del mat

Mat og vin er selvsagt også en vesentlig del av enhver reise, og i Toscana mer enn noe annet sted. Hovedrettene er tilsynelatende enkle kjøttretter med lite tilbehør, men gjerne med en marinade som gjør smaksopplevelsen til noe spesielt. Det jeg liker best er vanligvis det vi får som antipasti, med blandingen av skinker, salami og oster. Kjekt å ha tilgjengelig når man skal ha noe enkelt å servere hjemme også.

Været vi hadde var helt greit når man skal reise rundt fremfor å ligge ved bassenget. Det var for det meste overskyet, men vi unngikk regn. Temperaturen lå vel for det meste litt over 20 grader, ikke så mye varmere enn det har vært hjemme et par uker tilbake. Selv om været er mer forutsigbart enn i Norge, bør man nok ikke ha forventninger om at en reise til Toscana er noen sydentur.

Det slo meg men vi var her at 10 år uten å besøke Italia er alt for lenge. Men nå er det mindre enn 2 uker til vi skal til Venezia, så det er allerede ordnet opp i.

Skal du forlate Toscana, bruk denne.

Hotel Villa San Paolo

Ikke alle svømmebasseng har en utsikt som dette

Hotel Villa San Paolo er et bra hotell. Hva det koster aner jeg ikke, og det er nok best slik. Det er et SPA-hotell, men SPA-anlegget fikk jeg aldri tid til å prøve ut. Frokostserveringen var rikholdig, med eggerøre, bacon, skinker, salami, oster, yogurt, juice, frukt og vanlig brødpålegg. Wifi er det er også, men selv om dekningen er god er systemet ganske tungvindt. Man får tildelt et kryptisk brukernavn og passord for en tidsbegrenset tilgang. Har man logget seg av må man passe på å ha koden tilgjengelig neste gang man skal online. Bare en på rommet kunne være online ad gangen. Vanlig mobildekning i området var ikke til å stole på. Hotellet har minst 2 barer, en ved spisesalen og en ved bassenget. Den ved bassenget var riktignok ikke alltid åpen da vi var der.

Rommet vi hadde var det derimot liten grunn til å klage på. Det var god plass, med en sittegruppe, et skrivebord og en TV som aldri ble brukt. Badet hadde til og med boblebad. Utenfor rommet var det også en liten hageflekk hvis man ville sitte litt utendørs.

Hjemreisen

Tid: 16.september 2013, kl.14:20
Sted: Over skyene

Siste morgen i Toscana

Kl.9:30 var vi alle mer eller mindre ferdig pakket, sjekket ut og klare til å reise hjem. Vi ble hentet med den samme bussen som hadde fått oss til hotellet, og en drøy times kjøring tok til oss til flyplassen i Firenze.

Også i Firenze har utviklingen kommet såpass langt at man kan sjekke inn på automater, men de som gjorde det måtte stå i samme kø som resten for å levere bagasjen, så de sparte nok ikke så mye tid. Innsjekking og sikkerhetskontroll gikk greit, og en trang korridor tok oss til avgangshallen. Det var et brukbart utvalg av butikker med hovedfokus på klær og vin, og jeg fikk kjøpt meg den siste flaska med rødvin, denne gang en Montepulciano, samt litt skinke og salami.
 Boarding skjedde nok en gang med bruk av buss, denne gangen en lenger tur enn da vi kom. Flyplassen har vist seg å være litt større enn jeg først trodde. Da vi var i om bord i flyet varte det og rakk før flyet kom noe forsinket på vingene. På flyet ble vi servert noen bløte rundstykker og valgfri drikke før vi skulle mellomlande i München.

Flyet som tok oss til München

Tid: 16.september 2013, kl 16:30
Sted: Over noen andre skyer

Det regnet fortsatt da vi landet i München og ble presset inn i en stappfull buss. Vi var vel en halv time forsinket, så vi hadde ikke stort mer enn tiden av veien til gaten før neste boarding, men en liten gave til hver av barna rakk jeg å kjøpe. Det er ingen sikkerhetsjekk av transitreisende i München, så det går i hvert fall kjapt å komme seg fra en gate til en annen.

Ved boarding bar det atter en gang ut i en buss som kjørte oss til flyet som skulle ta oss tilbake til Gardermoen. Det sto like ved flyet vi nettopp hadde kommet ut av. Det er ved slike reiser man lærer seg å sette pris på Gardermoen.

Dagens rett på Lufthansas fly var en salat som svømte i dressing. Kunne tenkt meg litt mer solid mat enn dette ved middagstider. Vi har fått mye god mat på denne reisen, men det har vært på bakken. Spørs om det ikke blir en pølse på Gardermoen...

Vinsmaking og middag på Castello Il Palagio

Oliventrær og vinåkre på Castello Il Palagio

Etter turens siste faglige del ble vi busset til et vinslott, Castello Il Palagio, som ligger i Chianti-distriktet. Bussturen tok 45 minutter, først langs Superstradaen (ikke det samme som Autostrada!) mot Firenze, deretter på noen humpete veier gjennom skauen før vi kom til det beskjedne "slottet", som viste seg å være et ombygget fengsel.

Vi fikk først en omvisning i de ulike kjellerne, med påfølgende smaking av de respektive viner og innføring i hvilke regler man må følge for å lage en godkjent Chianti Classico og Riserva, samt extra virgin olivenolje.

Her hviler en Chianti Classice Riserva

Med en del glass innabords allerede gikk vi opp til andre etasje for å spise middag. Middagen ble en 5-retters denne gangen. Forretten var en deilig blanding av tynnskåret, tørket kjøtt med ruccola og ost. Primi'en var en pastarett med noe ost og skinke som kan minne litt om lasagne, men det het noe annet. Så kom enda en pastarett med pesto, som vi godt kunne hoppet over. Hovedretten var langt bedre, med tynne skiver av svinestek og stekte poteter. Desserten var en kake med eggekrem. Vinene vi ble servert til maten var enklere enn de vi fikk smake på før middagen.

Før vi reiste tilbake til hotellet åpnet de butikken slik at vi kunne fylle opp taxfree-kvota med produktene deres. Dette var faktisk første muligheten min til litt shopping her nede.

Lunsj i Casole d'Elsa

Stedet for sykkelturens lunsjpause

Under vår 7 mil lange sykkeltur ble det behov for å fylle på med litt raske karbohydrater i Casole d'Elsa for å klare veien hjem igjen. I denne koselige, men søndagsstille fjelltopplandsbyen fant vi et passende spisested på fortauet ved enden av hovedgata.

Rettene ble valgt fra pizza- eller primi piatti-menyen. Jeg valte en gnocchi med gorgonzolasaus og valnøttbiter, med pærejuice til å drikke. Det smakte godt, men det hadde nok gjort seg med en salat ved siden av. Gnocchi alene blir fort litt ensformig. Resten av gruppa var også fornøyde med sin mat, men en gjeng syklister med 3 mil i bena sluker det meste.

Regningen ble fordelt til 15 euro per person, og da hadde vi vært rimelig rause med driksen.

Sykkeltur til Casole d'Elsa

Tid: 15. september 2013, kl 23:40
Sted: Hotellet

Se ruten på Runkeeper
 

Fine veier med lite biltrafikk

Hele søndags formiddagen hadde vi fri til å gjøre hva vi ville. Noen ble på hotellet for å bruke svømmebassenget eller SPA'et, noen leide bil og reiste til Siena, mens en gruppe hadde bestilt sykler for å utforske distriktet på egenhånd. Jeg tilhørte den siste gruppen.

Gjengen er klar for tur

Reisebyrået hadde tatt seg av alt rundt bestillingen av syklene, som var klare allerede kl. 9. Da fikk vi syklene tilpasset i høyden før vi gikk for å spise frokost. Syklene var velholdte og av god kvalitet, selv om det gikk litt tregt i starten for en som ikke er vant med racersykler. I Toscana går det enten oppover eller nedover, sjelden bortover, så man angrer ikke på valget av racersykkel i motbakkene, mens det kan lønne seg å være litt mer forsiktig når man setter utfor med de tynne og glatte dekkene. Jeg var nær ved å få en luftig tur ned skråningen da jeg fikk skrens på sykkelen i en utforbakke.

Castel San Gimignano, første stopp

Folka som leverte syklene kunne anbefale en fin rute med fine veier lite trafikk. Turen gikk først gjennom San Gimignano og så videre opp noen bakker til en mindre by med det beslektede navnet Castel San Gimignano, hvor vi hadde vår første stopp for en kaffe. Derfra gikk turen videre sørover til en fjelltopplandsby med navn Casole d'Elsa, hvor vi spiste lunsj for å fylle på med noen raske karbohydrater for å klare veien hjem igjen. Hjemveien fulgte en noe vestligere rute, og vi kom inn på den samme veien hvor vi hadde kjørt hjem med scooter dagen før. Hele turen ble på i underkant av 7 mil.

Det smaker ikke vondt med en espresso underveis

Vel tilbake til hotellet smakte det godt med en kald øl og et forfriskende bad i bassenget, før vi måtte samles for en ny faglig sesjon. Det varslede regnet lot vente på seg, så været var for det meste overskyet, noe som var helt topp for en slik tur. Det kan være greit å huske at Toscana i september ikke er syden, så et regnskyll bør man være forberedt på.

Casole d'Elsa, vendepunktet på turen

Vakkert landskap på hjemveien også

Kokkekurs på hotellet

Vi skulle lage middagen selv i dag, ihvertfall deler av den. Vi ble fordelt på to grupper, hvor den ene skulle lage tagliatelle, og den andre noen toskanske kjeks med mandler (hva det nå heter). Det gikk sånn tålelig greit med matlagingen tror jeg, selv om det er noe klin å kna deig med bare hender. Vi ble litt usikre på om det var denne maten vi fikk servert til slutt, for pastaen ble liggende i det samme rommet mens vi hadde vår faglige bit der etterpå.

Resten av måltidet tok proffene seg av. Det ble en antipasti med ulike typer bruchetta, en primi piatti med vår egen(?) tagliatelle og kjøttsaus, secondi med grillet kylling og ragu, og en slags eggedosis med våre egenbakte kjeks til dessert. De to første rettene var gode, men kyllinger var vanskelig å spise på grunn av mye bein. Desserten var så søt at jeg ikke klarte å spise alt.

Scootertur med piknik

Tid: 14. september 2013, kl.23:30
Sted: Hotellet

Et lite utvalg av scooterne

Dagen ble innledet med et morgenbad i bassenget før en god frokost. Toppunktet på dagens agenda var en tur på scooter rundt i distriktet, noe jeg hadde gruet meg litt til ettersom jeg aldri har kjørt noen form for motorsykkel før. Men etter å ha prøvet litt frem og tilbake på parkeringsplassen fikk jeg rimelig greit tak på det. Det skjedde heller ingen ulykker, så er det sagt.

For det meste bare gjorder utenfor Volterra

Vi startet med å kjøre i retning Volterra, ca 3 mil unna hotellet. Veien gikk gjennom delvis vinåkre og delvis skog. Da vi nærmet oss Volterra ble det mindre vinåkre og mer bare jorder. Kornsesongen er nok over for lenge siden her nede. Etter noen lange motbakker kom vi til middelalderbyen Volterra, men vi hadde dessverre ingen stopp her. Jeg var i denne fascinerende byen for 10 år siden, og skulle gjerne vært her igjen.

Karpedam i hagen utenfor bispegården i Mazzolla

I stedet kjørte vi ned igjen på den andre siden av åsen og stoppet på en bitteliten landsby med navn Mazzolla. Herfra var det utsikt i massevis både mot Volterra og i andre retninger. I hagen til et gammelt bispeslott ble vi servert en lunchbuffet bestående ulike paier, salami, skinke og ost. Det er denne enkle maten jeg liker best med det toskanske kjøkken.

Da vi var ferdig spist fortsatte den lange kortesjen med scootere tilbake til hotellet hvor det ventet noen kalde pils ved bassengkanten.

Omsider kunne vi se tårnene på San Gimignano igjen

San Gimignano

Tid: 4. september, litt over midnatt
Sted: Hotellet

Porten i bymuren

Etter middagen ble det tid til en rask sightseeing i byen. Det hadde for lengst blitt mørkt, og denne lille byen gjør seg nok best i dagslys. Gatene virket litt mørke og folketomme og butikkene var stengt, men da vi kom til byens torg var det konsert og masse folk.

Konsert på torget

San Gimignano er kanskje den mest berømte landsbyen i Toscana på grunn av alle byens karakteristiske tårn. I middelalderen var det om å gjøre å bygge det høyeste tårnet, og San Gimignano er en av få byer som har mange av disse tårnene bevart.

Trappen opp til utsiktspunktet

Fra torget gikk vi opp en trapp for å komme til byens høyeste punkt, med utsikt både mot tårnene og den nedre delen av byen. Hadde det bare vært i dagslys og ikke klokken 11 om kvelden, så hadde fått med oss mer av denne byen. Vet ikke om vi får anledning til å reise tilbake hit.

Twin Towers

Skulle gjerne sett denne utsikten i dagslys

Middag på Il Pino

Tid: 3.september 2013, Midnatt
Sted: Hotellet

Stedet for turens første måltid

Den første middagen spiste vi i San Gimignano, som ligger ca 5 kilometer fra hotellet. Vi ble igjen plukket opp av bussen og kjørt til byen.

Restauranten Il Pino ligger like innenfor bymuren i en sidegate. Lokalet hadde tykke steinvegger (som drepte all form for mobildekning) og var så skjevt at det kunne være vanskelig å holde seg på stolen, særlig etter et par glass.

Det ble intet mindre enn en full 4-retters. Antipastien var en slags ostegrateng (det het noe finere på italiensk), som jeg syntes var fantastisk, men som andre mente var i tyngste laget til en forrett. Primi piatti var gnocchi med aubergine og stekte sherrytomater, fortsatt veldig godt. Sedondi piatti var en enklere rett med svinekjøtt, ikke like overveldende som de to første rettene, men smaksrikt og godt likevel. Desserten var en panacotta med bær, som etter min mening var litt tørr. Det skal nevnes at vi tidligere har erfart at maten fort blir litt under pari når restauranten skal servere så mange gjester samtidig, så vi kan nok slå fast at Il Pino er et sted som kan anbefales. Hva prisen ble aner jeg ikke, var ikke jeg som betalte.

Destinasjon: Toscana

Tid: 13.september 2013, kl.12:30
Sted: Over Skagerak

På vingene over danskekysten

 Det blir mye italiensk i høst. Det er 10 år siden jeg sist var i dette landet, men denne høsten skal jeg ta igjen det forsømte med først denne jobbturen til San Gimignano i Toscana, deretter om drøye to uker til Venezia med kona for å feire 10 års bryllupsdag. Kunne hatt det verre.

Denne turen til Toscana er altså en tur med avdelingen på jobben, forhåpentligvis jevnt fordelt mellom arbeid og fritid. Fordi vi nådde de økonomiske målene for fjoråret får vi altså lov til å unne oss å gjøre workshops i Italia i stedet for i et av våre egne møterom.

Vi hadde jo vår bryllupsreise i Italia for 10 år siden, og store deler av den var i Chianti-distriktet i Toscana. Nå skal vi til en annen del av denne provinsen, og vi skal bo på et hotel utenfor San Gimignano. Har ikke vært i denne byen tidligere, men vi kunne se tårnene i byen fra en biltur vi hadde på min forrige italiatur.

På agendaen, av det som ikke regnes som jobb, har vi en scootertur i det grønne og en lengre sykkeltur rundt i distriktet. Har aldri kjørt scooter før, så akkurat der er jeg litt nervøs.

Etter å ha stått opp til vanlig tid og fulgt barna til skolen, tok jeg først buss, deretter flytog til Gardermoen. Innsjekking av bagasje gikk greit, og nå har jeg også lært at man ikke kan skrive ut bagasjelapper for Lufthansas flyvninger på SAS sine automater, til tross for at all innsjekking gjøres hos SAS.

Magen ble fylt med sushi, kolleger ble oppsøkt, og nå er vi på flyet på vei til mellomlanding i München, hvor jeg fyller magen enda mer med flyets kjøttboller. Lufthansa skal ha for at de fortsatt serverer gratis mat og drikke ombord, men noen forkjemper for å forbedre flymatens rykte er de ikke.


Tid: 13. september - 2013, kl 16:00
Sted: Ingen aning, ser bare skyer

Det er litt nedtur å fly 2 timer sørover, og oppleve at været er kaldere her enn hjemme. Det var skikkelig gråvær da vi landet i München, men vi skulle jo ikke bli her særlig lenge. Vi ble ført inn i shuttlebusser og kjørt en ganske solid tur til terminalen. Skiltingen mot gate'n kunne gjerne vært mindre forvirrende, men vi fant nå frem, og rakk å ta en kaffe og litt vindusshopping før vi skulle ta ny buss nesten samme veien tilbake. Greit å vite hvor lekebutikkene er før hjemreisen. Det så ut til å være ganske bra utvalg.

Siste del av turen er med Air Dolomiti. Flyet er en del mindre, med kun 4 seter i bredden. Som så ofte ved store flyplasser tok det litt før vi kom oss i lufta, men nå er vi ihvertfall underveis. Været under oss virker fortsatt grått, men jeg kan skimte noen høye fjelltopper i horisenten.


Tid: 13. september 2013, kl. 17:30
Sted: På bussen fra flyplassen i Firenze

Flyturen mellom München og Firenze var for kort til at italienerne rakk å gruse tyskerne i matveien, et beger med italiensk gelato kan ikke slå feil.

Skydekket sprakk midt under innflyvningen til Firenze, og fristelsen var stor til å bryte elektronikkforbudet for å ta noen bilder av det bølgende landskapet og domkirken og rådhustårnet som hevet seg over Firenze.

Vel nede på bakken ble vi igjen stappet inn i en buss som kjørte oss de få meterne til terminalen. Bagasjen kom relativt kjapt, og i den lille ankomsthallen ble vi møtt av en guide som etterhvert ledet oss ut til en buss.

Lanskapet utenfor Firenze var ikke det mest spennende, men det tok seg gradvis opp etterhvert som vi kom lenger bort fra byen. Om ikke lenge kunne vi se utover de lave åsene, vinrankene og ferdig treskede og pløyde jorder som venter på neste sesong.



Tid: 3.september 2013, kl 19:10
Sted: Hotel San Paolo

Etter en times kjøretur kunne se tårnene i San Gimignano, og ikke lenge etter var vi fremme ved hotellet. Vi ble tildelt nøkler i resepsjonen og fant frem til rommene. Rommet vårt er stort, med skrivebord, flatskjerm TV, fint bad og en liten hageflekk. Virker bra så langt.

Endelig fremme