Maten i Tallinn

Kaffe med krem og Vana Tallinn. Obligatorisk drikk på en småkald dag.

Maten vi fikk servert var ikke radikalt ulikt det vi får hjemme, men et par særtrekk gjentok seg:

• Det mørke rugbrødet. Ikke sånne kompakte papplater som man får i Tyskland, men brunt, hevet brød som kan likne litt på sjokoladekake. De som legger ekstra stolthet i brødet leker seg i tillegg med litt frø og tørket frukt. 
• Gresskarfrø. Det var ikke mange rettene fikk som ikke var dandert med gresskarfrø. Gir en ekstra krønsj til maten. 
• Bær i hovedretter. Hjemme bruker vi mest tyttebær til enkelte kjøttretter. Her bruker de litt flere, og vi som har hagen gjengrodd med bjørnebærbusker fikk noen nye ideer om hva disse kan brukes til. 
• Sauerkraut. Tyskerne kom, ble et halvt millenium og dro igjen, men sauerkrauten besto. Den varianten vi har blitt servert her er en tanke søtere enn det vi får ellers. 
• Rødbeter. Omtrent halvparten av hovedrettene har rødbeter i seg, i en eller annen form. 
• Geitost. Nesten alle menyer har en salat, suppe eller annen rett som er toppet med en myk, hvit geitost.
• Vana Tallinn. Byens egen signaturlikør. Den er kanskje ikke så utbredt som man skal tro når man leser guidebøker, men det forekommer at den helles over desserter eller i kaffen. En kaffe med Vana Tallinn og pisket krem kan anbefales. En snillere variant av Irish Coffee. 

Alle lunsj- og middagsmåltider er beskrevet i egne innlegg. Kort oppsummert hadde Ribe den beste (og dyreste) maten, mens Vanaema Juures var den koseligste med mest mat for pengene. Ingen av lunsjmåltdene gjorde noe varig inntrykk på oss.

Bla nedover og les om stedene vi spiste på.

Middag på Spot

Foie gras brullet

Det var lørdag kveld, og vi erfarte at denne dagen burde vi har bestilt bord på forhånd. De to første stedene vi besøkte var det fullt. Alle gode ting er tre, og på Restoran Spot fant de et ledig bord til oss. Med unntak av et lystig lag i kjelleren var dette et rolig sted. I likhet med de fleste restaurantene her i byen er menyen ganske liten, og rettene hadde et ganske moderne preg.

Ina startet med tofu med avokadosaus, reddiker og poppadums, noe hun var godt fornøyd med. Selv valgte jeg foie gras brullet (ja, med sukkerskorpe) og rundstykker. Det var første gangen jeg smakte denne politisk ukorrekte retten, og hvis det blir den siste, så er det ikke på grunn av smaken.

Til hovedrett valgte Ina kylling med bulgur. Kjøttet var saftig, og særlig bulguren hadde en god smak. Jeg fikk stekt elgkjøtt, servert med en god saus, tranebær, linser og tradisjonelle grønnsaker. Begge matrettene var gode, men nådde ikke helt opp til maten på Ribe kvelden før.

Vi droppet dessert, men tok hver vår Vana Tallinn Coffee, som er kaffe tilsatt byens egen likør med krem på toppen. Regningen kom på 80 euro, litt over snittet på middagene våre.

Elg.

Middag på Olde Hansa

Man unngår ikke å legge merke til Olde Hansa

Den første middagen inntok vi på Olde Hansa, som ligger like ved rådhusplassen i gamlebyen. Restauranten har blitt anbefalt flere steder, og siden vi skjønte at dette stedet fort kunne fylles opp i helgene, valgte vi å benytte sjansen mens det fortsatt var onsdag.

Vi hadde forstått at Olde Hansa serverte tradisjonell mat, men at de så til de grader skulle dra ut middelaldertemaet kom litt brått på. Alle ansatte bærer middelalderkostymer, og (nesten) all belysning kom fra stearinlys. Endelig forsto vi begrepet «den mørke middelalder». Selve bygningen er selvfølgelig et gammelt renessansehus, og interiøret er uklanderlig i solid tre (ikke nødvendigvis behagelig å sitte på). Det ble spilt noe levende musikk der til tider, og man bør ikke ha alt for mye i mot sekkepiper.

Middelaldermusikk og -belysning.

Selvsagt var rettene også angiverlig fra middelalderen, og de gjorde et stort poeng av at det ikke var poteter til rettene, for denslags fantes jo ikke da. Ina bestilte svineben med ølsirup, mens jeg gikk for ulike pølser av vilt. De som er villige til å betale 50 euro for hovedretten kan få bjørnestek, men det lot vi være.

Begge rettene hadde rikholdig tilbehør som sauerkraut, løksyltetøy, skogsbær, kålrabi og annet. Det ble reneste juletallerkenen. Inas svinelegg hadde blitt stekt med skinnet på, noe hun raskt innså ikke burde spises. Det som var under skinnet minnet en del om pulled pork. Mine pølser var mer forutsigbare, og all maten god og veldig mettende.

Til dessert tok jeg husets «forsterkede» kaffe med krem, servert med en liten, men mektig, frukt- og nøttekake. Ina drakk vanlig kaffe.

Hele regningen, som også inkluderte en helflaske med rødvin, kom på 71 euro. Hadde egentlig forventet høyere pris, ettersom hovedrettene kunne være ganske dyre. Så dette ble på alle måter en positiv opplevelse for oss.

Viltpølser med kålrot, sauerkraut og masse annet.

Lunsj på Domberg

Ølsnacks, eller overstekt sideflesk.

Under vår rundtur på Toompea fikk vi brått behov for litt mat. Her oppe er ikke utvalget så stort, og det første vi fant var Domberg, som ligger midt i glaninga på turister som kommer gående opp fra Vanalinn. Vi bestilte først noe å drikke, og her var til en forandring ølmerket Lehe det som ble promotert. Ina valgte en IPA, noe som mettet minst like mye som maten. Jeg var mere fristet av et glass varm vin denne ruskedagen, som ble servert med mandler og rosiner akkurat som gløgg, men dette var hvitvin.

Til å spise bestilte jeg først gresskarsuppe, men denne var utsolgt. I stedet ble det beer snacks, som var sprøstekt sideflesk med bønner og salat. Dessverre hadde dette kjøttet fått alt for mye juling på kjøkkenet, og det var så hardt at vi knapt klarte å spise det. At det var fullt av brusk gjorde det ikke noe enklere. Sorry, men dette var den dårligste maten på hele turen.

Regningen kom på omtrent 30 euro, som selv uten kaffe var på høyde med de dyreste lunsjene.

Godt med varm vin på en kald dag.

Lunsj på Restoran Kadriorg

Etter å ha sett seg om på Peter den stores palass, ligger Restoran Kadriorg beleilig til like utenfor parken. Restauranten holder til i en bygning som er mer modernistisk enn den øvrige trehusbebyggelsen, og også innvendig gir det uttrykk for å være trendy og moderne.

Menyene er mer tilpasset lunsjmåltider enn de andre stedene vi har spist. Vi valgte begge to linserisotto med geitost og ruccula, en spennende og god rett. Til å drikke valgte vi nok en ny variant av Suko-ølet og vi avsluttet lunsjen med hver vår kaffe.

Regningen kom på 30 euro, som vel er den dyreste lunsjen hittil. Ellers et helt greit sted å spise.

Linserisotto med geitost og ruccula.

Lunsj på Saku Gastropub

Under en liten tur i Rotermanni-kvartalet gikk vi inn på Saku Gastropub for å spise lunsj. Saku er det mest populære ølmerket her, men det finner to sider i menyen med andre merker også. Dette virket mer som et middags- enn lunsjsted, så rettene ble plukket fra forrett- og suppemenyen.

Ina valgte koreanske kyllingvinger, mens jeg måtte finne ut hvordan ølsuppe smaker. Den viste seg å smake veldig lite øl, og heller mere som en kremet soppsuppe. Bortsett fra denne skuffelsen var suppa god. Ina var mer fornøyd med sine kyllingvinger, særlig fordi hun endelig fikk skikkelig krydret mat (noe som bør skremme vekk de fleste andre).

Kelneren var heller sløv, som glemte å servere brød til suppa, selv om det spesifikt sto i menyen at det hørte til.

Regningen kom på 20 euro, inkludert to øl. Saku, naturligvis.

Ølsuppe, smaker ikke øl.

Lunsj på Pegasus

Grønnsakssuppe med pai

Det første vi gjorde etter å ha installert oss på hotellet var å spise lunsj. Jeg hadde bokmerket Pegasus, som ligger i samme gate, i TripAdvisor etter å ha lest gode anmeldelser.

Pegasus holder til i en bygning som er av nyere dato enn gjennomsnittet i gamlebyen.Virker som den ønsker å holde en litt trendy, intellektuell profil, med lavmælt obskur popmusikk, minimalistisk interiør og bøker brukt både til bordreservasjon og til å levere regningen i.

Det var få folk på kafeen da vi kom, og vi fikk et bord ved vinduet. De hadde ingen ren lunsjmeny, men vi fant noen passende retter fra forrettene eller de lettere hovedrettene. Ina valgte grillet squash med kremet geitost, mens jeg valgte klar grønnsakssuppe med en liten pai.

Grønnsakene til suppa ble servert i en liten skål ved siden av, men jeg regnet med at det var meningen å ha de oppi suppa. Hvis ikke hadde det blitt litt stusselig å bare slurpe i seg buljong. Ellers var den grei, og paien var også god. Ina var svært fornøyd med sin squash, og særlig var geitosten god.

Men det beste maten var egentlig brødet. Til og med det glutenfrie var godt. Her hadde de lekt seg med diverse frø som gjorde brødet sprøtt og godt.

Til å drikke hadde vi hver vår øl og kaffe. Regningen kom på 27 euro.

Visdomsord til kaffen.

Middag på Ribe

Tartar, godt dekket med garnityr.

Under en liten kveldstur i gamlebyen begynte vi å se oss om etter et sted å spise middag, og restauranten Ribe kom straks til syne. Vi hadde lest positive ting om dette stedet på forhånd og gikk inn. Innvendig har det et moderne interiør med sort/hvit fotokunst på veggene. Lydnivået er slik at det går an å høre hverandre prate.

Vi ble spurt om vi ville ha et glass champagne mens vi leste menyen, noe vi takket ja til. Ina valgte en klar suppe med tomater og urter, mens jeg tok tartar med kaperskrem, gulrotskiver og krutonger. De har sin egen vri på alle retter, og dette var godt.

Hovedrettene var perlehøne til Ina og due på meg. Ingen av oss hadde smakt noe av dette før, og det var både spennende og god mat. Særlig kombinasjonene mellom kjøtt og sauser passet godt sammen, og vi fikk hvert vårt glass av den vinen kelneren anbefalte til hver rett.

I dag spiste vi begge to dessert også. Ina fikk sorbet og rabarbara som var tilpasset hennes allergier, noe de hele tiden var påpasselige med. Jeg valgte sjokolademousse med rømmeiskrem(!). Maten her var mere moderne tilberedt enn de tradisjonelle stedene vi har spist tidligere, og smaken var helt fantastisk.

Prisene var også mer moderne, skulle det vise seg. For disse rettene, to champagne, to glass vin, en flaske San Pellegrino og to kaffe, kom regningen på 106 euro. Greit nok at både spiste og drakk mer enn ellers, men prisene her er merkbart høyere. Men det var verdt det.

Duebryst, lår og fot.

Middag på Vanaema Juures

Kyllingleverpate.

Vi gikk for en ny tradisjonell middag, og da kan ikke en restaurant som på norsk heter Hos Bestemor slå feil. Restauranten er lett å gå forbi, der den kun har et beskjedent skilt bak en buegang klemt mellom to andre, langt mer prangende restauranter. Lokalet ligger nede i en kjeller med buet tak (pass hodet!), og veggene er kledd med alskens gammelt ræl som en antikk TV, radio, veggur og selvsagt en stygg tapet. Akkurat som hos bestemor, med andre ord. Lokalet virket fullt da vi kom, blant annet fordi et firmafølge okkuperte to store bord og all lyd, men det var likevel et ledig bort igjen til oss.

Vi unnet oss forretter i dag. Ina valgte en salat med stekt geitost, en sikker vinner. Jeg tok kyllingleverpate med varme rundstykker, også det var veldig godt. Hovedrettene ble elgkjøtt kokt i øl på Ina, og braiserte biffstykker med potetmos på meg. Også porsjonene var i bestemorstørrelse her. Ingen skal tydeligvis gå herfra uten at de må trilles ut. Men godt var det.

Vi hadde egentlig ikke tenkt oss dessert, men jeg ble nysgjerrig da jeg så at de hadde kama, en rett jeg hadde lest om som består av surmelk og kornblanding. Det høres for meg mer ut som en frokost enn dessert, og var omtalt som noe i særeste laget. Derfor gikk jeg heller for den mer moderate varianten kama sjokoladekake. Det var for meg et stort stykke myk sjokolade over en tynn kakebunn, men en kule vaniljeis og noen bjørnebær. Ikke like sært som jeg hadde forventet. Og var jeg ikke mett fra før, så var jeg det i hvert fall nå.

Sammen med maten drakk vi to glass rødvin, fire glass vann med kullsyre og to kaffe. Regningen kom på 58 euro. Mye mat for pengene her altså. Dette var den hyggeligste restauranten vi har spist på så langt, og kelnerne var både hyggelige og oppmerksomme. Et sted vi anbefaler når man ønsker å spise tradisjonell estisk mat.

Braisert biff