Hotel Eden

Hotel Eden ligger rett ved kaien.

Eden er et 4-stjerners hotell som ligger rett ved havnen i Sirmione. Dette er dyrere enn vi vanligvis tar oss råd til, men jeg hadde noen bonuspoeng å svi av, så da kunne vi unne oss litt ekstra.

Det er et moderne innredet hotell med en felles terrasse mot sjøen. Frokostbuffeten inneholdt yoghurt, musli, fersk brød, kaker, frukt, det vanlige av ost- og kjøttpålegg, og ikke minst eggerøre og bacon. Sistnevnte virket ikke å trives i de tette boksene sine, og var heller vassent. Ina fant til og med noe tysk brød hun kunne spise.

Frokosten.

Rommet var ikke spesielt stort, men stort nok. Det hadde et smalt skrivebord med en puff, noe som gjorde at det ble lite brukt. Badet var veldig fint og dusjen var grei å bruke. Ikke minst hadde vi en balkong ut mot sjøen. Rommet hadde også safe og minibar (les: kjøleskap), mens strykejern fantes det ikke.

Et av kriteriene da jeg søkte etter hotell var transport til og fra flyplassen, men her betød dette kun at man blir sendt videre til et transportselskap som tok høye priser. Som nevnt i innlegget om reisen til Sirmione fant vi andre selskaper som var mye rimeligere og vel så bra.

Rommet vårt.

Kensington Park Hotel

Utenfor Kensington Park Hotel

Siden vi ikke skulle ha like mange overnattinger i San Francisco som i LA, kunne vi unne oss et litt dyrere hotell her. Det er dessuten ikke til å unngå, for alt er dyrere i San Fransisco.

Dermed ble Kensington Park Hotel en opptur både i beliggenhet, standard og pris. Størrelsen på rommet var omtrent det samme, med to dobbeltsenger, slik at det er plass til opptil 4 personer, men ikke så mye gulvplass ellers. Vi hadde kjøleskap på vårt rom, men Hanne og Ylva hadde det ikke. Ellers var det et fint bad, et skrivebord og en TV vi aldri skrudde på.

Beliggenheten var sentral med kort avstand til Union Square. For 1600 kr per rom per natt er dette greit valuta for penga i denne byen, men det er nå fortsatt mye penger.

Coral Sands Motel

Coral Sands Motel

For en som hadde blitt vant til Embassy Suites i San Diego var det en ikke liten overgang å sjekke inn på Coral Sands Motel. Men det ga seg etterhvert, og man skal ikke ha urimelige forventninger for hva man får for halve prisen.

Utvendig virker bygningen noe sliten, men rommene var for det meste velholdte. Vi savnet tilgang på stikkontakter, og kontaktene våre gled ut av de som var. Rommene var relativt små med to dobbeltsenger, så hvis man bruker kapasiteten fullt ut, kan det fort bli trangt. Ellers hadde vi kjøleskap, tv og eget bad som var i god stand.

I bakgården er det et svømmebasseng, en jacuzzi og en liten sitteplass hvor vi pleide å spise frokost.

Motellet ligger et par kilometer øst for Walk of fame, men metrostasjonen like ved gjorde det enkelt å komme rundt. Thai Town virker som et typisk sted som man kjører forbi på vei til mer spennende steder, og i retrospekt ville jeg kanskje sett etter hoteller nærmere Downtown LA hvis jeg skulle planlagt samme reise en gang til. Det ville gitt oss litt lenger reisevei til Hollywood, men gjort det enklere å komme til andre steder.

Ikke dermed sagt at Thai Town er øde. Vi hadde enkel tilgang på de butikker og spisesteder vi trengte, særlig hvis man liker thai-mat.

Svømmebasseng og jacuzzi i bakgården.

Embassy Suites Downtown

God takhøyde på Embassy Suites.

Navnet på dette hotellet (som jeg har kortet ned) var så langt at vi fikk feilmelding da vi registrerte på British Airways sin innsjekking. Kanskje jeg skal skrive om manglende feilmeldinger i min andre blogg en annen gang.

Dette hotellet ble valgt rett og slett fordi the Hyatt tilsynelatende var fullbooket av CSUN-deltakere allerede før jul. Det viste seg senere at vi kunne ha bestilt direkte og sagt at vi var med på konferansen, men da hadde vi gått glipp av bonuspoengene på Hotels.com. Eneste ulempe med dette hotellet sammenliknet med Hyatt var at det tar 5 minutter (2 minutter å gå, 3 minutter å krysse veien) å komme seg til konferansen, eventuelt Seaport Village hvis man heller vil dit.

Prisen er omtrent den samme, altså ikke for egen lommebok, men man får mer for pengene. Rommene har en egen stue, bad, samt 2 vaskeservanter, 2 TVer(!), minikjøkken og balkong. Egentlig alt for mye for en som reiser alene.

Den største fordelen er at frokost er inkludert, og da får man omelett laget på bestilling, samt eggerøre, pannekaker, yoghurt, toast og annet. En som foretrekker brød til frokost vil nok savne en del pålegg.

Noe de kunne spart seg for var å sende voicemail hver morgen. Rødblinkingen på telefonen ga seg ikke før man hadde hørt den, noe som truet nattesøvnen.

God plass på rommet.

Hotel Polydoros

Hellas er et av få land i Europa, om ikke det eneste, hvor det fortsatt er mulig for en barnefamilie å få leilighet på et hotell til en rimelig pris. Alle andre steder har vi vært nødt til å ty til privatmarkedet. Dette har alltid fungert greit, men det føles mer betryggende å komme til et hotell til alle døgnets tider, ha noen til å gi rommene litt kjærlighet når vi ikke er der, og kunne forvente noenlunde profesjonell service når vi skulle trenge hjelp.

Hotel Polydoros drives av et søskenpar som også driver hotellet Pal Beach. Bestillingen ble gjort på hotels.com, noe som ofte fører til et upersonlig forhold til personalet, men vertinnen Sofia tok kontakt via nettstedets chat-løsning for å få de siste opplysningene de trengte, samt bestille taxi fra flyplassen og anbefale bilutleie og andre praktiske ting.

Hotellet har ikke døgnåpen resepsjon, men da kunne vi henvende oss til Pal Beach. Om kvelden fant vi stort sett vertskapet sittende ved bardisken i vinbaren som holder til i samme bygning (dessverre fikk vi ikke testet denne).

Leiligheten vår besto av et kombinert kjøkken/stue/soverom, ett separat soverom og en balkong. Kjøkkenet var minimalt, med to kokeplater og et kjøleskap, men vi hadde alt utstyret vi trengte. Badet var heller ikke mer enn akkurat stort nok, men pent og med dusjforheng (noe som merkelig nok er ganske sjelden i disse strøkene).

Rommet hadde air condition, men jeg er usikker på om den på soverommet fungerte helt som den skulle. Den lagde ihvertfall mye lyd, og det ble aldri like kaldt som i stua. Vi gadd aldri å klage på dette, og løste heller problemet med å la døra til stua være åpen. Fordi hotellet ligger midt på hovedgata var det hellet ikke til å unngå å høre litt støy utenfra, særlig fra vinbaren i bakgården, men det var ikke så ille at det gikk ut over nattesøvnen.

Alt i alt er vi fornøyde med hotellet. Mest av alt fordi det ligger midt i byen og har kort vei til alt.

Leilighet fra Agenzia Arcatours

Det må alltid intens søking på nett til for å finne et krypinn som passer for en familie på fem. Vanlige hotellrom kan jeg like gjerne gi opp å finne, men den frustrasjonen har jeg blåst ut i en annen artikkel.

 

AirBnb og HomeAway kom også til kort i jakten på ønsket bolig. Det store volumet av leiligheter ligger hos lokale byråer som opererer omtrent på samme måte som når man leier feriebolig i Danmark. Det har gjerne også den ulempen at man kun leier ut fra lørdag til lørdag. Agenzia Arcatours var imidlertid villige til å gjøre et unntak for oss. Nettsidene er primært på italiensk, så utenlandske sydenturister er nok en heller liten del av markedet. Nøkler må hentes på kontoret deres nær torget utenfor gamlebyen. Der kan man også fikse andre ting, som båtturer eller en billigere strandstol.

 

Leiligheten var enkel å finne, der den ligger i en sidegate til Viale Santa Margherita, hovedveien mellom gamlebyen og nabobyen som gata er oppkalt etter. Vi ble fortalt at parkering var inkludert på alle parkeringsplasser med blå oppmerking, men det ser også ut til at vi kan bruke parkeringsplassene bak huset. Det er uansett greit for meg å gå til den offentlige parkeringsplassen rundt hjørnet i stedet for å rygge gjennom den trange passasjen forbi huset.

 

Leiligheten består av et kombinert soverom/kjøkken/stue, et separat soverom og et bad. Kjøkkenet er utstyrt med et kombiskap, gasskomfyr, vaskemaskin og en liten TV med et tresifret antall italienske kanaler. Etterhvert fant vi også en godt gjemt air condition. Badet er utstyrt med en stående dusj, noe som ikke alltid er en selvfølge her nede.

 

Leiligheten er ellers brukbart utstyrt, men vi fant abslutt niente av forbruksvarer som toalettpapir og oppvasksåpe. Det ligger en liten Spar-butikk rett nede i gata og en noe større Coop litt lenger bort, så det tok oss ikke lang tid å skaffe det vi trengte. Søppel kastes i offentlige avfallsdunker som man finner rundt omkring.

 

Kjøkkenet vårt en lett kaotisk feriemorgen.

 

Dobbeltrommenes tyranni

Det går mot nok en feriereise, og mesteparten av det som må ordnes på forhånd er ordnet. Dette gjelder ikke minst overnatting.

Dette som en gang var en endeløs surfing i et hav av spennende muligeter har etterhvert blitt en endeløs jakt i en skog av stengte dører. Etter at vi fikk barn nummer tre har vi falt enda lenger utenfor malen som hotellsøkemotorene legger opp til.

Hva slags rom finner man egentlig på dette søket? Det kan være hele familien i et lite rom, eller hvis man er heldig, et hotellrom med to soverom.

For hva er det søkemotorene ber om? De spør hvor mange dere er og hvor mange rom dere vil ha. Velger du to rom, risikerer man å få ett rom i hver sin etasje. Velger man ett rom, får man sjelden noen treff i det hele tatt. Hotellrom med fem senger er en sjeldenhet. Man kan finne noe som kalles familierom, men kan det kalles ferie når to voksne og to barn må sove på samme som i en uke? Familierom må være en skilsmisseadvokats oppfinnelse.

For hva er det egentlig jeg leter etter? Vi voksne vil selvsagt sove i nærheten av barna, men helst ikke i samme rom. Håper jeg ikke trenger å forklare hvorfor. Kall det gjerne en leilighet med to soverom og et bad. To vanlige rom med en dør i mellom kan også funke, selv om det høres dyrere ut.

Problemet er ikke at disse rommene ikke finnes, de er bare så forbaska vanskelige å finne. Søkeskjemaene spør meg ikke om hva jeg egentlig trenger. Hvem tar utfordringen?

Nylig bestilte jeg en overnatting på Norsjø Hotell i forbindelse med en liten tur til Telemarkskanalen. Dette kan bestilles som en pakke på visittelemark.com. Problemet var at uansett hvordan jeg fylte ut skjemaet med antall rom, voksne og barn, så fantes det ikke ledig rom, i følge bookingløsningen. Søkte jeg uten barn fant jeg derimot flere ledige rom. Jeg syntes dette var rart, så jeg sendte heller en e-post og spurte om de virkelig ikke hadde noe rom til oss. Joda, det hadde de, men bookingsystemet forsto det ikke. Gudene vet hvor mange hotellrom som står tomme fordi fordi folk tror det er fullt i herberget.

Hos AirBnb kan man angi mer spesifikt hva man trenger.

Samtidig skjelver hotellene når de ser hvordan AirBnB, HomeAway og liknende private ferieutleier brer om seg. Men de ser ikke at disse løsningene lar meg fylle ut mye mer av det jeg trenger enn på vanlige hotellsider. Så hvorfor møter de ikke dette behovet og samtidig spiller på det de er gode på? Jeg har aldri hatt noen problemer med å leie privat, men jeg synes det er en trygghet i å ha en resepsjon å henvende seg i hvis det skulle være noe galt med rommet, eller om flyet vårt lander sent på kvelden. Hotellfrokost er heller ikke å forakte.

Det begynner å bli lenge siden vi har funnet de koselige små, familiedrevne hotellene med enkle leiligheter, som Irene II i utkanten av Naxos by i Hellas, hvor damen som bar hotellets navn alltid hadde noe godt på lur til barna hver morgen. Eller nydelige Lale Park like ved bystranden i Side i Tyrkia, hvor de hentet oss på flyplassen midt på natta og som samlet hotellets gjester til en hyggelig hagefest en gang i uka. Til og med det tilsynelatende tørre forretningshotellet Scandic Star i anonyme Sollentuna utenfor Stockholm kunne tilby et rom med skyvedør mellom de voksnes og barnas senger. Det er ikke mer som skal til.

Disse hotellene finnes fortsatt, men du må inn på hotellenes egne nettsider for å finne ut om de har et rom du kan bruke. Det kan ta forbasket lang tid.

På Lale Park i Side, Tyrkia, fikk vi både en fullt utstyrt leilighet og ferdig oppredde senger.

 

Sea Residence

Svømmebassengene i bakgården på Sea Residence.

Vi hadde de fleste overnattingene på Sea Residence i Pasay City, like ved Mall of Asia. I dette området bygges det flere leilighetskomplekser som forhåpentligvis vil bringe mer liv og røre til området, hvor begivenhetene foreløpig er veldig sentrert rundt MoA.

Sea Residence synes å være et slikt kompleks med leiligheter bygget med tanke på ferie og utleie. Det består av flere blokker med hver sin resepsjon. Anlegget har en fin bakgård med flere svømmebassenger. Leiligheten er en liten ett-roms, akkurat stor nok for en person, men ikke stort mer. Det har et bad med dusj, kjøkken med mikro og kjøleskap, tv og et skrivebord. Det er en egen trådløs ruter her, men jeg er usikker på om jeg er på riktig nett. Det var også en nettverkskabel som jeg koblet til pc'en, men hastigheten er uansett lav. Men dette er som nevnt private leiligheter, så hva som finnes av fasiliteter er opp til hver enkelt utleier. Pris for oppholdet aner jeg ikke, det er brudeparet som spanderer dette.

Sofitel

Svømmebassenget på Sofitel

Tid: Onsdag den 6.mai 2015, kl. 10:30
Sted: Sofitel

I anledning bryllupet tilbragte vi natten på Sofitel, et av de mest eksklusive hotellene i Manila. Hotellet ligger ikke lenger unna leilighetene enn at vi kan se dem en drøy kilometer unna. Beliggenheten er ved Manila Bay, og de fleste rommene har sjøutsikt.

Rommet vårt er stort og fint, men ikke ekstravagant. Vi har bad med badekar og dusj, tv, skrivebord, minibar og en liten balkong med utsikt både mot sjøen, Mall of Asia og skyskraperne i Makati. Skal man ha wifi må man betale ekstra, noe vi droppet.

På sjøsiden av hotellet er det en stor hage med flere barer. Det er et
stort laguneformet svømmebasseng med 2 vannsklier. Rommene har morgenkåper man kan ha på seg på vei til bassenget og håndklær deles ut nå man kommer. Man oppfordres til å dusje før man bader, men disse dusjene var vanskelige å finne.

Frokostbuffeten er den største jeg har sett, og den har tydeligvis som mål å dekke alle frokostvaner fra hele verden. Man finner det vanlige til europeiske frokoster, med egg, rundstykker og diverse kaker, men det blir uinteressant når man ser hele utvalget av mat. Man kan lure på om filippinere spiser det samme til frokost som til middag, for her kunne man finne mat til alle måltider. Min frokost ble en salig blanding av ris, nudler, svin, biff, dumplings, ost, frukt og et par ting jeg ikke vet hva er. Kaffen som ble servert var tynn, men ellers var alt veldig godt.

Prisen for overnattingen er om lag 1600 kroner i et dobbeltrom. Mye penger, men ganske overkommelig når man ser det i forhold til hva man får

Bursdag, strand og kroatisk byråkrati

Åpning i bymuren. På en liten rusletur etter middagen på jakt etter badesko.

Tid: 27. juni 2011, kl.23:00
Sted: Bakgården. I dag tror jeg det er klapa-musikk jeg hører i bakgrunnen. Tror det kommer fra en kirke i nærheten.

I dag hadde Ylva bursdag, så vi startet med en skattejakt på gaver i bakgården. Pirateffektene vi hadde kjøpt på Fort Mirabela kom godt til nytte i dag. Ellers ble mesteparten av dagen tilbragt på stranda. Vinden har roet seg noe, så det går an å være der igjen selv om det hendte at parasollen vrengte seg et par ganger.

Lunsj ble inntatt på Kogo, hvor vi hadde spist middag et par dager tidligere. Der delte barna nok en gang en pizza, Ina spiste en scampi risotto hun var godt fornøyd med og en ok chef's salad. Regningen passerte denne gangen 200 kuna for første gang for et lunsjmåltid, selv om vi ikke mesket i oss noe mer enn vi pleier. Skuffende.

Etter lunsjen bestemte jeg meg for å gjøre opp med vertskapet for å få den saken ut av verden. I likhet flere land utenfor EU (ikke Norge da) foretrekker mange her euro fremfor lokal valuta. Prisen for å bo i leiligheten vår er 50 euro per natt, litt rabattert for tort og svie etter kluss med bestillingen. Uansett er det dette en svært hyggelig pris for å bo midt i en gamleby som dette. I tillegg kommer 130 euro for transport til og fra flyplassen. Ikke like gunstig pris, men hva gjør man ikke for å slippe å dra med seg barn og bagasje på bussen for å bytte til en ny buss i Split? Uansett, det blir litt mer tungvindt å betale med euro når man ikke får dette i minibankene i byen. Angret på at jeg ikke hadde tatt ut disse pengene mens vi mellomlandet i Frankfurt. Jeg stakk innom en bank som ikke hadde stengt for siesta for å ta ut kuna som så måtte veksles til euro. Tungvint muligens, men mer for dama bak skranken enn for meg. Jeg måtte bare signere en haug med papirer. Fikk også en påminnelse om at det er på tide å bytte ut bildet av den yngre og langhårede utganven av meg selv fra 90-tallet på visa-kortet. Måtte også dra frem førerkortet, hvor jeg riktignok er like langhåret, for å overbevise henne.

Etter å ha gjort opp med vertinna oppdaget jeg at det skulle bli enda mer omstendlig å kjøpe frimerker, som i følge butikken vi hadde kjøpt postkort i måtte kjøpes på postkontoret. Jeg stilte meg i en kø som beveget seg svært langsomt, og da det endelig ble min tur fikk jeg beskjed om at frimerker måtte jeg kjøpe i luka ved siden av, hvor køen var like lang og treg. Hadde ikke noe godt svar å komme med da en av barna spurte hvorfor vi skulle skrive postkort når vi sendte meldinger hele tiden. Grim i hu.

Etterpå slo jeg opp i guideboka hvor det sto at frimerker også kan kjøpes i tobakkskiosker og avisbutikker. Holder oss til det heretter.

Under middagen oppdaget vi nok en liten perle bare noen få meter fra vår egen leilighet i retning elven. Det var en rustikk liten sak med et slavisk navn som er umulig å huske. Vi delte alle sammen en "meat plate" med grillet kylling, koteletter, burger, pølse og flesk servert med tomatsaus, sennep og friterte poteter. Kjøttet var veldig saftig og godt, særlig pølsene og potetene fortjener å fremheves. Servetrisen hadde dog ikke helt dagen, da hun oppdaget sent at vi kom og ikke tok med ekstra glass da vi bestilte en flaske vann. Men slike ting glemmer man fort når maten smaker godt.

Ankomst Kroatia

Et av flere små torg langs gågaten i Omis

Utenfor flyplassen i Split

Bak denne porten bor vi

Gata vi bor i

Ikke leke med maten

Tid: 23. juni, kl 22:15
Sted: Leiligheten vår i Omis

Innflyvingen langs den kroatiske kysten nord for Split bør bli legendarisk, med utsikten over strender med klart vann og byer med røde tak. Etter en litt hard landing på en flyplass som virket litt liten til å tilhøre Kroatias nest største by, selv om det var ikke trangt om plassen da vi kom, fikk vi tak i bagasjen vår etter å ha passert passkontrollen. Ute i ankomsthallen ble vi møtt av en aldrende herre utsendt av husverten som skulle kjøre oss til Omis. Bilen hans var kokende varm og det var psykisk tortur å se alle strendene vi passerte langs veien. På veien passerte vi Split, som på avstand mest liknet på en jungel av boligblokker, deretter en nesten sammenhengende rekke av koselige småbyer med sine strender og havner. Sjåføren vår hadde ikke mer enn høyst grunnleggende engelskkunnskaper (i følge han selv) men kunne opplyse at påfølgende dag var "gracia day" og offentlig fridag og at befolkningen i hele område kom til å valfarte til strendene syd for Split. Han fortalte også ivrig om en venn som hadde flyttet til Norge under krigen da han fikk vite hvor vi kom fra.

Etter ca 40 minutters biltur kunne vi se de gamle husene langs den sørlige bredden av elven Cetina. Der ble vi møtt hun jeg antar er Nikola, som jeg hadde mailet med da vi bestilte leiligheten, og hun som til slutt ble den faktiske husverten vår. Vi ble geleidet inn i en smal gågate i gamlebyen, inn et portrom og opp en trapp. Der ventet den enkle og nokså lille 2-roms leiligheten vår. Den er ganske bra utstyrt med en liten kjøkkenkrok, air condition og et nesten nytt bad. Ellers er det en fordel om man liker orange for å trives her. Vi har ingen balkong, men tilgang til en liten bakgård vi har for oss selv.

Etter å ha ordnet det praktiske med vertskapet - de måtte bl.a. ta med passene våre til turistkontoret - fikk vi pakket ut det nødvendigste og handlet inn noen matvarer i et supermarket. Vi bestemte oss for en tidlig middag for så komme oss alle i seng etter en slik lang dag. Middagen ble spist på en restaurant på et av de mange små torgene langs gågaten vi bor i. Flesteparten av spisestedene virket å være pizzeriaer, resten grill med et stort innslag av fisk. Etter bildene av maten å dømme, som henger utenfor restaurantene, er det lite som skiller utvalget. Barna ble litt overmodige og ville dele en tallerken med friterte reker og pommes frites. Det ble veldig mye igjen av den, men jeg kan forstå at en halv kilo med friterte reker kan bli for mye for de fleste. Ina fikk servert en svær fisketallerken med forskjellige typer fisk, scampi og muslinger. Fisken var veldig god, men hun klaget over mye bein. Mitt svinekjøtt med parmaskinke og kokte grønnsaker svømte i fett, men smakte ikke så verst. Med en øl av et merke jeg aldri kommer til å lære utenat, et glass hvitvin og to brus kom regningen på i underkant av 400 kuna. Deretter fulgte et tidlig møte med puta for samtlige.

Livadi

Serifos' havneby er det mest praktiske stedet å bo. Den lille byen strekker seg fra havnen til en strand som følger mesteparten av bukten. Denne stranden er ikke anbefalt av guidebøkene så vi badet aldri her, men en rekke tavernaer har funnet seg tilrette og plassert bordene direkte på sanden. Ellers har byen stort sett det man trenger av butikker, bakerier og overnattinger. Serifos er mer populær blandt athenere på weekendtur enn utenlandske turister, så det anbefales å komme utenfor helgene hvis man ønsker å enkelt finne overnatting uten å ha bestilt på forhånd. I motsetning til i "lysløypa" for øyloffere sentralt i Kykladene blir man her ikke praiet av utleiere når man går i land.

Mesaria

Mesaria er et veikryss med de fasiliteter man trenger, og ikke så mye mer

Vi hadde en overnatting i denne lille innlandsbyen da vi i 2002 skulle videre med ferge dagen etter at vi landet med flyet. Grunnen til at vi havnet akkurat her var at vi lot oss praie av en hotellvert på flyplassen. Byen ligger praktisk til i veikrysset mellom flyplassen og bussuten mellom Fira og fergahavnen. Man finner det aller mest grunnleggende av fasiliteter, nemlig et supermarked og bakeri. Mer er det ikke å si om Mesaria, men hvis alt man trenger er en overnatting mellom en flytur og en fergetur er det ingen dårlig ide å slå seg ned her.