Torsdag, båttur til vulkanen

Gondolene møtes i taubanen mellom Fira og Old Port

Den gamle havnen hvor sightseeingbåter opererer

Svømmere på vei til den varme kilden på Palea Kameni

Stien mellom to kratere på Nea Kameni

Det største krateret på Nea Kameni, hvor noe svoveldamp fortsatt siver ut

Det er mulig å bestille forskjellige utflukter i resepsjonen på hotellet, og en 3 timers tur til vulkanen Nea (nye) Kameni og de varme kildene i Palea (gamle) Kameni hørtes spennende ut. Dette er jo vår tredje ferie på Santorini og vi hadde ennå ikke vært ute på vulkanen som har gjort Santorini til hva den er. Prisen var 18 euro per pers og halv pris for barn, så dette virket overkommelig både i pris og tid. Båten fra old port i Fira skulle ikke gå før kl 14, så vi hadde tid til å bade litt i bassenget før vi tok en overfylt buss til Fira for 1,40 euro per pers. Heldigvis var vi tidlig nok på bussen til å få sitteplasser, men mange måtte stå. Kan ikke akkurat misunne mannen som måtte bane seg vei bakover i bussen for å selge billetter.

I Fira var det allerede merkbart flere mennester i gatene enn for knappe 2 uker siden. Man kan tenke seg hvordan det blir i august. Det går en kabelbane fra Fira ned til den gamle havnen (må ikke forveksles med fergehavnen), men Eva og Arne ønsket å gå trappen ned dit i stedet. For å finne retningen til kabelbanen kan man se på trappetrinnene på veien langs kalderaen, men det er ikke like godt merket hele veien. Vi fant likevel frem uten problemer. Turen kostet 4 euro per voksen en vei, barn gratis. Turen ned kabelbanen var verdt halve utflukten. Vi satt i den fremste gondolen, som hadde plass til 6 personer, og hadde fri sikt rett ned i kalderaen da vi satte utfor kanten. At noen enda mer enn oss opplevde dette som berg og dalbanetur merket vi på veien opp igjen da vi kunne høre hylene til noen amerikanere som satt flere gondoler bak oss.

Da vi var vel nede satte vi oss på Captain Nikolas taverna og drakk litt brus og kaffe mens vi ventet på Eva og Arne. De kom ikke så lenge etter oss og kunne fortelle at de angret på fotturen da de fikk oppleve hvor trangt det var å trenge seg mellom alle muldyrene på veien og unngå å tråkke i muldyrmøkka eller dø av stanken. Å bli fraktet på et muldyr er nemlig også en alerternativ transportmåte, og muldyr er en vesentlig del av gatebildet i Fira.

Ved å spørre i et av billettkontorene på havnen ble vi vist hvilken båt vi skulle reise med. Det var en tomastet caique, som var litt over halvfull da vi la fra kai. Båten hadde enkle fasiliteter som en liten bar og toaletter som vi ikke benyttet. Det blåste ganske friskt, noe som gjorde at vi valgte denne dagen til å gå på den svarte vulkanen, men heldigvis var det ikke så ille sjøgang. Turen gikk først til Palea Kameni og de varme kildene der. Denne øya skal være ca 2000 år gammel. Båten ankret opp ca 100 meter fra kilden i en bukt med en liten kirke (her også!). Reiselederen kunne ikke gjenta ofte nok at man måtte være en very good swimmer for å svømme til kilden. Det utelukket at barna kunne dra dit, og i solidaritet lot vi være vi også. Det hørtes uansett ikke så imponerende ut med 23 grader i det brune kildevannet. Sjøvannet ellers holdt i følge guiden 17 grader, noe som er merkelig med tanke på det varme badevannet vi hadde på Naxos. Bading eller ikke, det var uansett deilig å være på sjøen.

Da alle svømmere hadde kommet opp i båten igjen gikk turen videre til Nea Kameni, den aktive vulkanøya som er mindre enn 500 år gammel og ser ut som en stor haug med grillkull i forhold til den noe mer begrodde Palea Kameni. Vi la til utenfor en annen båt ved en brygge i en bukt og måtte betale 2 euro per voksen for å gå innover på øya. Det finnes flere kratere på øya som har vært aktive til ulike tider, og det øverste og største krateret slipper fortsatt ut litt svoveldamp. Det er laget en sti innover øya som var enkel å gå på, men sandaler var nok ikke det beste valg av fottøy, selvom det gikk ganske greit. Ved det første krateret stoppet Ina og Ylva for å vente på at vi kom tilbake igjen. Vi andre fortsatte innover øya, jeg med Brage på skulderen. Vi passerte flere kratere på veien oppover, som ble større og dypere jo lenger opp vi kom, men disse kraterne kan for et uinspirert øye se ut som lite mer enn en stor grop i bakken. Etter en drøy halvtime kom vi til det høyeste punktet på øya, markert med en varde, som var like ved siden av det største krateret. Ved første øyekast skiller dette krateret seg lite fra de andre bortsett fra at det er større, men noe grønnfarge på den ene siden vitner om litt aktivitet. Stien fortsatte rundt krateret før den gikk tilbake igjen. Da vi passerte området med grønnfarget stein kunne vi tydelig merke svovellukt og innimellom se noe røyk som seg opp fra siden. Brage var storfornøyd med hva han hadde sett da vi begynte å gå nedover igjen for å gjenforenes med Ina og Ylva og komme oss om bord i båten.

Da vi var tilbake på Santorini tok vi taubanen opp til Fira igjen og satte oss på en av de første spisestedene vi fant som ikke hadde caldera utsikt i håp om at det var litt lavere priser her. Vi fant en taverna med navnet The Greeks, en tilsynelatende tradisjonell taverna med hvite vegger og blå møbler. Menyen var også av det tradisjonelle slaget. Der spiste jeg en kalvestek som var well done pluss, Ina en svinefilet i sitronsaus som nok smakte litt bedre. Barna delte en spaghetti, hva resten spiste husker jeg ikke lenger, men regningen kom på noe over 70 euro. Ikke spesielt billig likevel, med tanke på at ingen spiste mer enn en rett.

Etter litt shopping bar det hjemover. Vi kom rett etter at en buss hadde kjørt, så i stedet for å vente en halvtime på en buss hvor vi kanskje måtte ha ståplass valgte vi heller en taxi som kjørte oss hjem for 20 euro.