Klassisk konsert

Vi må alltid få med oss noe kulturelt når vi er på byferiere, og da spesielt i Venezia, som både kan regnes som Vivaldis og operaens hjemby. Dessverre klaffet ikke tidspunktet slik at La Fenice hadde noen forestilling mens vi er her, men det finnes nok av enklere alternativer. Utenfor Markuskirken kunne vi høre øvingene fra et lokale ved siden av, og det viste seg at det holdes konserter på Ateneo San Basso hver kveld, vekselvis Vivaldis "Fire årstider" og "Vivaldi el'Opera", som er høydepunkter fra Vivaldis komposisjoner og diverse andre operaer.

Vi kjøpte billettene en time i forveien. Plassene er ikke nummerert, og publikum var ikke særlig flinke til å fylle opp de tomme setene, så det lønner seg å komme tidlig hvis man skal sitte sammen.

Den intime konserten ble holdt i en liten hall med veldig god akustikk. Orkeresteret besto av fire strykere og et piano i tillegg til en sopran og en tenor. Reportuaret startet med to stykker av Vivaldi, og fortsatte med arier fra kjente operaer fra folk som Donizetti, Verdi og Puccini.

Det første stykket startet litt surt, men orkesteret tok seg raskt inn da de fikk stemt instrumentene sine skikkelig. Vokalistene var fantastisk gode, men har kanskje noen mindre begrensninger som skiller dem fra de aller beste.

Konserten var unnagjort på en time. Dette formatet kan særlig anbefales for de som ønsker å gjøre seg mer kjent med operaens verden uten å gå til en helaftens forestilling. Billettene kostet 30 euro.

Utenfor Ateno San Basso

Middag og musikk på City Winery

Et glass med City Winerys egenproduserte rødvin

I søken etter å kombinere middag og musikk på samme sted har jeg lenge vært nysgjerrig på City Winery i Soho. Dette er som navnet antyder legger på vekt på gode viner, men de arrangerer også konserter i restauranten. Billetter til et restaurantbort på en konsert kostet 22 dollar per pers. Man kan få barkrakker til lavere pris. Og ikke hvilke som helst konserter skulle det vise seg.

Vi kom til stedet en time før konsertene skulle starte, og maten kom raskt på bordet etter at vi hadde bestilt. Opplegget med forretter var det samme som på Spice Market, at en rett kommer på bordet av gangen og at man deler rettene. Den første forretten var noen veldig gode risboller etterfulgt av "Angus sliders", som var noen små hamburgere. Hovedretten var lammeskank med en slags rotfruktpurè, som var mer "på det jevne". Rødvinen vi valgte var laget på huset og ble av en eller merkelig grunn servert kald. Da den hadde fått temperert seg viste det seg likevel at den var veldig myk og god i smaken. Kelnerne var hyggelige, men klønet det av og til litt til ikke bare med å servere vinen kald, men de kom med forrett nummer to samtidig med hovedretten, og de var ikke så raske med å fjerne brukt servise etter at de hadde servert neste rett.

Men så var det musikken da. Første mann på scenen var Jesse Harris, en visesanger som var en slags krysning mellom Lillebjørn Nilsen og Paul Simon. Det var vakkert, akkurat slik vi hadde forventet. Det er musikk vi gjerne kommer til å søke opp i iTunes når vi kommer hjem. Nestemann på scenen leverte mer enn forventet. Mye mer. Det var Joseph Arthur med band som leverte langt mer rocka musikk, og det var så bra at det er merkelig at vi ikke hadde hørt om han før. Dette er en mann som burde ha fyllt Oslo Spectrum, og her satt vi og hørte han i en intimkonsert på en restaurant som ikke en gang fullbooket. Vi fikk med oss CD derfra som vi kommer til å spille i bilen på vei hjem fra Gardermoen. Som om ikke det var nok hadde han med seg Peter Buck, gitaristen fra R.E.M., som gjesteartist!

Joseph Arthur med band i sving på City Winery

For middagen, en vinkaraffel og et par drinker på hver kom regningen på underkant av 200 dollar. I tillegg kom altså inngangsprisen på 22 dollar. Vi kunne ha fått bedre mat for prisen, men vi har nå også betalt mye mer for dårligere konserter enn dette.