En ekstra pause på Chocloat

En kopp med flytende hvit sjokolade.

Det kom til den tiden på dagen hvor Ask begynner å rope på tåteflaska si. Dermed måtte vi finne oss et sted å sitte ned, og vi kunne absolutt valgt verre enn sjokoladebaren Chocolat. Hvor ofte er det egentlig man snubler innom en sjokoladebar?

De har faktisk en solid bunke med menyer over ulike typer kalorier, både is, slush, milkshake, drinker, kaffe og te. Brage tok en knallblå slush, Ylva en alt for stor is, mens jeg kunne ikke styre unna å prøve en varm kopp med hvit sjokolade. Nå har jeg ihvertfall prøvd det.

Ina nøyde seg med en espresso, og alt dette fikk vi for 10 euro. Servicen var så som så. De klarte ikke å holde styr på bordene både ute og inne.

I tillegg til serveringen har de også et fristende utvalg med sjokolade til salgs. Kan anbefales!

Lunsj på Meson Carmen

Stedet for dagens lunsj

Det første vi gjorde etter å ha parkert bilen var å spise lunsj på Meson Carmen, som har noen bord på fortauet ved en park. Det er en fin beliggenhet, skjermet fra trafikken andre steder i byen.

Ina og jeg tok hver vår tapastallerken, Brage en ost og skinke sandwich (rettere sagt toast), og Ylva som vanlig en spagetti. Maten var god, men ikke direkte uforglemmelig, bortsett fra potetene, som var servert som et slags hjemmelaget potetgull.

Har mistet kvitteringen fra den kafeen, men det var vel som normalt rundt 50 euro for denne maten, en ekstra skål poteter og 4 brus.

Slik serveres potetene på Meson Carmen.

Ronda

Puente Nouevo og gamlebyen i Ronda

Tid: Tirsdag 30.september 2014
Sted: leiligheten

Ronda er byen i denne regionen som "alle" sier vi bare må se. Det er en gammel maurisk by med spektakulær beliggenhet som er spesielt kjent for den dype kløften som deler byen i to.

Det tok mellom en og halvannen time å kjøre dit, først langs motorveien i retning Marbella, deretter langs noen veldig svingete veier oppover fjellene. Inkludert i denne tiden var et par pauser for å unngå bilsyke barn.

Det var ganske godt skiltet til parkeringsplasser da vi kjørte inn i byen, riktignok noen andre enn de vi hadde pekt oss ut på kartet på forhånd. Vi parkerte bilen på en bortgjemt plass bak en skole, nær en park og en kirke.

Sightseeing med hest ved parken i gamlebyen.

Etter å ha spist lunsj ved parken ruslet vi gjennom de labyrintiske og smale gatene mot hovedveien. Det er lite trapper i byen, og derfor teoretisk sett enkelt å komme seg frem med barnevogn, men gatene er lagt med en veldig ruglete type brostein som gjør man må virkelig bruke krefter for å komme seg frem. Hva han i vogna syntes om det, vet jeg ikke.

Kløften som deler byen er 120 meter dyp.

Hovedgaten tok oss over den kjente broen Puente Nouevo, bygget på 1700-tallet med mangfoldige arbeideres liv som innsats, som går over den dype kløften som deler den gamle og den nyere delen av byen. På begge sider av broen er det fantastisk utsikt. Mot fjellene vi hadde kjørt over i den ene retningen, og mot et jevnere jordbrukslandskap i den andre. Det bør nevnes at det er merkbart kaldere her i denne fjellbyen enn det var nede ved kysten. Hadde vi visst bedre hadde vi latt shortsen ligge.

Utsikten fra broen er heller ikke ille.

Ronda er en nokså stor by, men vi holdt oss i gamlebyen og den nærmeste delen av bydelen på den andre siden av  kløften. Husene er for det mest hvite eller beige. Selv om den lille gamlebyen er synlig eldst, er også byen på den andre siden verdt å se. Her er også gatene mer fremkommelige med barnevogn, og det er rikere utvalg av butikker. Spesielt mye tid brukte vi på en av de beste lekebutikker jeg har sett, som ligger i en gågate inn til høyre ved tyrefekterarenaen. Her kunne ungene vært fortsatt hvis vi ikke hadde dratt dem ut med hvert sitt pac-man kosedyr.

Anbefalt lekebutikk i den nyere delen av byen.