Pier 39, sjøløvenes brygge

Sjøløvene slåss om plassen på Pier 39.

Vi hadde lest om sjøløvene som hadde okkupert Pier 39, og disse måtte vi selvsagt se. Vi gikk langs den livlige gaten fra Fisherman’s Wharf til vi så 39, og gikk utover bryggen. Og ganske riktig, på noen brygger helt ytterst lå en koloni med sjøløver og enten dovnet seg eller sloss om plassen. Ganske underholdende å se på, så man fikk heller holde ut at området luktet litt... sjøløve.

Men denne bryggen er langt mer enn bare sjøløver. Det er fullt opp med både butikker og serveringssteder, og til og med karusell. Og ikke minst Aquarium by the bay.

Show og karuseller på Pier 39.

Los Angeles

Mørket senker seg over LA. Bildet tatt fra Griffith observatory.

LA beskrives sjelden som en enkelt by. Det er heller flere byer som har vokst sammen til en. Dette kan fort skje når mesteparten av befolkningen bor i små eneboliger. En titt på kartet viser flere mindre knutepunkter, med enorme boligområder i mellom. Derfor blir det også feil å påstå at jeg skriver om hele byen basert på denne reisen. Det er heller områdene rundt Hollywood, samt utflukten til Santa Monica dette dreier seg om.

Downtown Hollywood

Walk of fame, Hollywood Boulevard, filmstjernenes fotavtrykk og signaturer. Turistfelle til tusen, men man må jo dra dit! Også kan man se på film, så klart!

Universal Studios

Spektakulær temapark med 4D «rides», show, karuseller og gjenskapte byer fra universene til Harry Potter, The Simpsons, Jurassic Park og mer.

Warner Bros Studio Tour

Et rimeligere alternativ for de som er mer interessert i film og mindre i karuseller. En omvisning mellom kjente kulisser og lærerik gjennomgang av prosessene med å lage film.

Griffith Park

Fin naturpark med utsikt over hele byen og et observatorium med astronomimuseum, planetarium og et Zeiss teleskop.

Santa Monica Pier

Stor brygge på stranden i bydelen Santa Monica med restauranter, butikker og et tivoli.

Los Angeles uten bil

Vi valgte å klare oss uten leiebil i Los Angeles, og det fungerte ganske bra med byens metro-system.

Togreisen fra San Diego til Los Angeles

Om reisen til Los Angeles fra San Diego, via LAX for å plukke opp familien.

Flyreisen til San Fransisco

Vi reiste videre til San Fransisco fra den lokal flyplassen i Burbank.

Overnatting

Vi bodde på Coral Sands Motel i Thai Town, et par kilometer øst Downtown Hollywood.

Coral Sands Motel

Coral Sands Motel

For en som hadde blitt vant til Embassy Suites i San Diego var det en ikke liten overgang å sjekke inn på Coral Sands Motel. Men det ga seg etterhvert, og man skal ikke ha urimelige forventninger for hva man får for halve prisen.

Utvendig virker bygningen noe sliten, men rommene var for det meste velholdte. Vi savnet tilgang på stikkontakter, og kontaktene våre gled ut av de som var. Rommene var relativt små med to dobbeltsenger, så hvis man bruker kapasiteten fullt ut, kan det fort bli trangt. Ellers hadde vi kjøleskap, tv og eget bad som var i god stand.

I bakgården er det et svømmebasseng, en jacuzzi og en liten sitteplass hvor vi pleide å spise frokost.

Motellet ligger et par kilometer øst for Walk of fame, men metrostasjonen like ved gjorde det enkelt å komme rundt. Thai Town virker som et typisk sted som man kjører forbi på vei til mer spennende steder, og i retrospekt ville jeg kanskje sett etter hoteller nærmere Downtown LA hvis jeg skulle planlagt samme reise en gang til. Det ville gitt oss litt lenger reisevei til Hollywood, men gjort det enklere å komme til andre steder.

Ikke dermed sagt at Thai Town er øde. Vi hadde enkel tilgang på de butikker og spisesteder vi trengte, særlig hvis man liker thai-mat.

Svømmebasseng og jacuzzi i bakgården.

Universal Studios

Du vet du er fremme når...

Høydepunktet under oppholdet i Los Angeles skulle være Universal Studios eller Disneyland. Billetene var for dyre til at vi kunne velge begge deler, og vi ble ikke enige om hva vi måtte droppe. Dermed delte vi oss opp, slik at gutta dro til Universal Studios, og jentene til Disneyland.

Turen til Universal for oss gutta var rimelig enkel ettersom vi bor nær metroen. Dermed var det bare å sitte på med den et par stopp nordover. Vel fremme på Universal City fulgte vi bare skiltene over veien, hvor det sto en shuttle-buss som kjørte oss det siste stykket. For å komme inn måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll før billettkontrollen.

Hogwards, med Harry Potter and the Forbidden Journey.

Jeg hadde på forhånd lastet ned parkens egen app, noe som skulle vise seg å være nyttig. Da vi kom inn fortalte den at Harry Potter an the forbidden journey, allerede hadde 15 minutters kø før noen andre hadde kø i det hele tatt. Jeg regnet ikke med at denne kom til å bli noe mindre i løpet av dagen, så vi gikk rett dit. Senere på dagen var denne køen 2 timer lang. Den har bygget opp en imponerende kopi av Hogsmeade og Hogwards, og det er selvsagt i Hogwards at denne turen finner sted. Køen gikk gjennom skolens trange ganger, selvsagt med levende portretter på veggene. Selve turen er et heidundrandes stykke multimediakunst hvor man blir med på kosteskaft på quiddich-kamper, flukt fra drager, desperanter og edderkopper. Man blir fullstendig slukt opp i animasjonen og aner ikke om bevegelsene kommer fra stolen man sitter i eller om sansene lurer deg. Varm anbefaling fra en familiefar som ellers ikke er så glad i karuseller.

Jurassic Park, før det begynte å bli vått.

Ellers bør man få med seg en flåtetur gjennom Jurassic Park. Det begynner pent og rolig, med selvsagt «går noe galt» og det ender med en flukt fra t-rex’er. Regn med å bli våt.

Springfield

Svært mange av attraksjonene er såkalte 4D-opplevelser, med og uten briller, og etter å ha kjørt noen synes man etterhvert det blir mye av de samme. Morsomst av de var The Simpsons Ride, etterfulgt av Minions Mahem.

Actionscene fra Waterworld

Ikke fullt så heseblesende er Animal Actors (dyreshow) og Special Effects Show, som er rene oppvisninger. Mer action, men uten risiko for at frokosten skal komme opp igjen, får man på Waterworld. Det er påfallende hvordan filmene som minnes i disse parkene er noen helt andre enn de som han minnes på Dolby Theatre. Ta noen av de bakerste plassene hvis du ikke vil bli våt.

En flomscene gjenskapes under Studio Tour.

Studio Tour kan lett sammenliknes med Warner Bros sin, men er kortet ned til en time og heller ikke her klarer man å styre unna noen 3D show og actioneventyr. Noe WB gjerne kan lære av Universal er å vise filmklipp fra kulissene man kjører forbi, slik at man kan kjenne igjen det man ser.

Både Haisommer og Murder she wrote ble spilt inn i denne kunstige idyllen. Se nøye til venstre på bildet.

Det er nok av butikker og spisesteder, men det kan nok være vanskelig å finne plass. Likevel gikk det greit for oss da vi spise kylling- og vaffelsandwich i Springfield.

På utsiden av Parken er Universal City Walk, som rett og slett er en vanlig gågate med butikker, spisesteder og ekstra attraksjoner. Noe vi ikke fikk testet selv var iFly, hvor man kan simulere fallskermhopping i en vertikal vindkorridor. Vi valgte heller å gå til bussene som tok oss tilbake til metroen.

Universal City Walk

Middag på Thai Patio

Pineapple fried rice

Vi bor i Thai Town, så det skulle vel egentlig bare mangle at vi ikke spiste litt thai-mat mens vi er her. Det er nok av alternativer å velge blant, og noen kvartaler unna er det en egen plass med kun thailandske butikker og spisesteder. Der fant vi That Patio, som er et uformelt spisested i et svært enkelt lokale, med en ensom trubadur som sang svisker fra 80-tallet.

Som vanlig med asiatiske restauranter tar det sin tid å komme gjennom menyen, selv om det ofte kun handler om å velge riktig kombinasjon av saus og kjøtt. Jeg endte opp med stekt ris med kylling og ananas, andre valgte samme kombinasjon med biff og bbq. Ina og Brage valgte begge roast duck curry. Risporsjonene var nok en gang alt for store, bokstavelig talt servert i hauger. Bortsett fra det var maten god.

Regningen kom på 70 dollar før tip, inkludert 2 glass vin, en øl og brus.

Tacolunsj på Mariasol

Marisol har den beste beliggenheten i Santa Monica.

Lengst ute på Santa Monica Piers ligger en meksikansk restaurant med navn Mariasol. Vi hadde egentlig kun tenkt å stoppe for en is, men det hadde de ikke. Dermed ble det full lunsj i stedet. Akk, vi kan være lette å praie noen ganger.

Beef taquitos.

Dette luktet turistfelle lang vei og servicen var så som så, men maten var faktisk ganske bra. Jeg spiste beef taquitos fra snack-menyen, kjøtt som var kjøtt rullet inn i tynne, sprøstekte wraps. Ina valgte en chicken sombrero, som var en kyllingsalat i en stor, bakt bolle. Resten spiste tacos, som var tacoskjell med en bønnestuing og salat. Den ene ble delt mellom to personer, noe som av og til ikke er så dumt med de porsjonene man får her.

Inkludert et par drinker og kaffe i tillegg til vanlig drikke kostet dette 112 dollar før tips ble lagt til. Mye penger for en lunsj, men flere av rettene kunne like gjerne vært middag.

Chicken sombrero

Santa Monica Pier

Santa Monica Pier

Vi kan ikke ta med barna til California uten å la dem se Stillehavet, så Santa Monica ble et sted vi måtte innom. Vi kom dit etter omtrent en time på metroen, med ett linjebytte underveis. Vel fremme ved endestasjonen på blå linje var det bare å fortsette å gå i samme retning, så går man rett på Santa Monica Pier.

Inngangen til piren.

Dette er en svær brygge som er bygget over den milelange stranden som passerer Santa Monica. Her er det både butikker, restauranter og et lite tivoli med pariserhjul, berg- og dalbane og noen karuseller. De mest populære kostet 10 dollar per tur, eller man kan kjøpe dagskort. Dette er åpenbart et populært utfartssted, selv på en tirsdag.

Bryggelangs.

Selvom det ikke er badesesong helt ennå, var det noen som måtte stikke tærne i Stillehavet. Det er lite å utsette på sanden her. Finkornet og steinfri. Nokså store bølger gjør at man bør følge godt med på badende barn. Her er det Asia neste.

Stranden er upåklagelig.