Middag på Macues

Vi hadde savnet en spansk restaurant i mylderet av internasjonale restauranter på marinaen, men etter litt befaring oppdaget vi en restaurant med tapas i andre etasje over havnepromenaden. Den heter Macues og ser veldig lite fancy ut på utsiden, men straks vi kom innenfor oppdaget vi et koselig og rolig lokale med hyggelig betjening. Dette ble vår favorittrestaurant i La Duquesa, og vi har nå spist der 3 ganger.

Sommeren 2013

Ina og jeg gikk sammen om å bestille halvposjoner av 6 ulike retter. Rettene ble servert to og to og var mer "isolerte" enkeltretter enn den fingermaten som serveres som tapas hjemme. Alle rettene smakte usedvanlig godt, og alle rundt bordet var enige om at dette var den beste maten vi hadde spist hittil i ferien. Eneste tegn til misnøye var at svogeren min syntes pommes frites var litt for simpelt følge til den gode biffen hans.

Spesielt billig var kanskje ikke måltidet, men så hadde vi også forsynt oss godt. Barna hadde fått hver sin spaghetti bolognese og 2 brus, men vi voksne drakk en øl og tre glass med rosevin. Til dessert ble det også delt ut en is til Brage, brownie til Ylva og en Galliano-kaffe til meg. I motsetning til 90-tallets Galliano-shots hadde denne varianten Galliano nederst, is i midten og kaffe på toppen. Med våre 6 halvposjoner med tapas kom regningen på litt over 100 euro.

Desserten på Macues

Høsten 2014, første besøk

For dagens middag valgte vi å oppsøke favorittrestauranten fra forrige Spaniatur, Macues, en av få spanske restauranter i La Duquesa.

Også denne gangen var det veldig få gjester her, og mesteparten av tiden var vi de eneste gjestene. Merkelig, for maten og servicen her er god, men den er kanskje litt bortgjemt og heller ikke spesielt billig.

Med utsikten over havnen er utmerket, og vi fikk et bord ved vinduet. Kelnerne prøvde stadig å imponere med de to ordene de kunne på norsk, værsågod og vel bekomme.

Tapasretten som vi var så fornøyde med forrige gang, hadde de dessverre fjernet fra menyen. I stedet valgte vi å gå for paella. Vi syntes denne retten, som vi hadde spiste en middelmådig variant av i Granada i fjor, fortjente en ny sjanse. Macues hadde ingen problemer med å slå denne. Den ble servert på en diger panne som Ina og jeg delte mellom oss, med ulike typer reker, skjell, blekksprut og kjøtt blandet oppi masse ris. 

De hadde ikke egen barnemeny, men kunne tilby halve porsjoner fra den vanlige menyen. For en gangs skyld funket dette veldig bra. Brage spiste ravioli i tomatsaus og Ylva en vegetarsuppe, og begge spiste opp alt uten problemer. Ask sovnet i det øyeblikket vi forlot leiligheten, og sover i skrivende stund fortsatt.

Macues har også en forseggjort dessertmeny. Derfra valgte Brage og Ylva henholdsvis bringebær og jordbær med vaniljeis, og jeg fikk en forfriskende sitronsorbet med en skvett cava.

Prisen for denne maten, en halvflaske hvitvin, 4 brus, vann og 2 espresso kom på 108 euro. Mye penger for maten, men Macues kjører også en helt annen stil enn de stedene vi har spist på til nå.

Høsten 2014, andre besøk

Planen var egentlig å gå ned til sentrum av Sabinillas og finne et spisested der, men det var ikke så mye å velge i blant. De fleste spisestedene der hadde nok sin kjernetid på dagtid. I stedet lot vi barna bestemme, og dermed endte vi nok en gang på La Duquesa og på Macues. Særlig Ylva ville gjerne spise den grønnsakssuppen en gang til.

Denne gangen var det heldigvis flere folk der enn bare oss. Barna tok det samme som sist, grønnsakssuppe og ravioli, men Ina og jeg gikk sammen om en chateaubriand. Det bør ikke være nødvendig å nevne at barnas retter gikk enda raskere ned denne gangen. Også det solide kjøttstykket til Ina og meg, som ble skåret opp ved bordet på et felles fat, var veldig saftig og godt.

Til dessert valgte Ina og Ylva ananas, Brage bringebær med is som sist, og jeg nugatiskrem. Til å drikke startet vi voksne med en martini og sherry som aperitif, en Rioja rødvin til hovedretten og to kaffe, mens barna fikk 2 brus hver. Regningen endte på solide 136 euro. Dyrt, men deilig.